Hadde du noen 'surprise' i forbindelse med fødsel?

Renselsen! Det er det ekleste jeg har opplevd, fælt!!

Signerer! Jeg visste jo at jeg ville blø en god stund, men at det skulle være så klumpete hadde jeg aldri sett for meg! Skikkelig ekkelt!

Jeg var heller ikke forberedt på at barselsperioden ville bli så koselig. Etter den første uka hjemme der jeg bare ville levere henne tilbake til sykehuset så koste jeg meg bare. Klart det var litt slitsomt i den perioden hun ville ha pupp hele tiden, men jeg hadde jo svært lite vondt og null brystspreng, så det var jo ikke et stort problem.
Gikk ikke rundt som en zombie, for etter at lillemor hadde ammepause på natten så sovnet vi igjen. Hun hadde jo litt magevondt, men det gikk over etter de første 4-6 ukene. Jeg savner virkelig den perioden :)

Det virker nesten som om folk fokuserer på å fortelle deg alt det negative med barselsperioden, og jeg var fullstendig forberedt på en grusom periode. Klart det er bedre å være positivt overrasket, men likevel. Sjeldent jeg hører positive historier. Redd for å tråkke noen på tærne kanskje?

En annen ting ting jeg ikke var forberedt på var at jeg skulle gå igjennom en fødsel og ikke vite etterpå når vannet gikk eller når morkaka kom.
 
Å måtte skvise råmelkdråper ned i medisinbeger og helle det i babyen til melka kom!!
At det var dritvondt når klippet grodde to uker etter fødsel.. Tok smertestillende!
At renselsen lukta dødt dyr :p emment
Hvor lite mamma jeg følte meg de første to dagene, var litt fremmed den babyen som lå det.. Kunne skrevet masse mer :p
Kolikken, ammet meg nesten ihjel.. Annenhver time med amming før jeg mistet melka! Noen har rett og slett ikke bra nok næring i melka uansett hvor gira helsesøstrene er!
For å ta med noe positivt, hvor forelska jeg var tredje dagen ;)
 
Etter et drømmesvangerskap uten noen plager var det veldig tøft den første tiden etter fødsel da renselsen sto på for fullt, stramme sting, puppene vokste seg til pamela size og ble utrolig vonde og såre, barseltårer og hormoner.
Dette blandet med fryktelig lite søvn gjorde jo at forholdet mellom mannen og meg ikke fungerte så veldig bra heller og det blir veldig lite tid til nærhet når man sover på skift :P
Bare kommet gjennom den første uka og de første dagene hjemme så ble det jo bedre, og nå koser jeg meg veldig med lillegutt :)

Var heller ikke forberedt på det å bli overlatt omtrent helt alene etter fødsel, og vår gutt kastet opp veldig mye den første natten og det var veldig skremmende der vi satt alene og han kastet opp gjennom munn og nese å ble blå og tett i nesen etterpå. Nattvakten tok han med seg en time og passet på han den natten, og det var litt sårt og sende han bort.
 
Kom på et par overraskelser til ;)
Fikk en lei følelse i brystet etter fødsel når jeg pustet inn og fikk en vond hoste i noen uker. Magen skvisa lungene mine såpass at det var lungene som fikk tilbake plassen.. Dette var en skikkelig overraskelse!!
En annen ting er at den nyfødte kan begynne å spy fostervann, skjer typisk når du er alene med babyen første natta. Heldigvis gjorde vår det bare et par ganger.. Vi hadde hørt om dette gjennom noen venner, hadde vi ikke det hadde vi blitt skremt..
 
Jeg var ikke forberedt på at fødsler ikke trenger åvære rytmiske. Når de sier at du ikke trenger å reise inn til føden før det er under 5-7 mellom riene, og den varer i et helt minutt, så stemmer ikke alltid det.

Jeg har hatt tre styrtfødsler, og riene har vært forferdelig rotete. Rier på 20 sekunder en time før barnet er ute osv.
Det gjorde meg litt usikker også. Her varte riene ett minutt og kom hver tredje minutt fra rett etter vannet gikk. Tenkte at jeg ikke kunne reise til sykehuset med en gang og ventet 4-5timer før vi dro. 25 timer senere var det fremdeles bare 4 cm åpning og det ble ks. Blir litt irritert hver gang jeg leser at latensfasen ikke er så vond og at man har gode pauser mellom riene og at man skal sove og spise... Yeah right!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
At det ikke gjorde det spor vondt og at man (jeg) fikk et ekstremt adnerlain(?) kick som varte i flere uker etterpå. Ville bare føde, føde, føde og føde.

Og at jeg hoppa ned fra fødebenken under ungen var ute, klar for å fra hjem. Var i min livs form!

Var litt øm i underlivet i et par dager ellers var jeg helt fint.

Var forberedet på noe totalt annet, både fødsel og barsel.


For å ikke snakk om at babyer faktisk kan sove hele natta. Vi har aldri hat en våken natt.
 
Renselsen hadde jeg ikke hørt om før rett før fødselen omtrent. Grøss så nasty, holdt vel på i 6 uker tror jeg.

Og skulle ønske noen hadde fortalt meg om økedøgn! Trodde det var noe alvorlig gale med babyen min når det satte i gang første gang :D
 
Jeg ble veldig overrasket over etterriene, for de hadde jeg ikke hørt så mye om :( Var så sinnssykt vondt... føltes jo som om jeg var i fødsel igjen og at det var enda en på vei ut :P
 
Kan egentlig ikke helt komme på noen "overraskelser" som jeg ikke hadde lest eller hørt om på forhånd. Var nok mer enn gjennomsnittlig forberedt, ble stemt frem som "Årets Orakel" på terminforumet og var litt sånn "besserwisser" noen ganger - teoretisk kunnskap er en fin greie. :p

Barseltårene var et sjokk, men ikke et uventet sådant - jeg satt der og var på gråten og alt var KJIPT, men så innså jeg at det passet med barseltårene som kommer etter ca. 3 dager og da hjalp det, for da var det bare hormonene og ikke situasjonen som var nattsvart. :)

Var dog ikke forberedt på kolikkbarn i 9 mnd. Hadde rosenrøde planer om å dra på og få besøk når Jr. sov, noe som viste seg å være en dårlig vits siden han stort sett ikke sovnet før 23-tiden etter ørten timer med hyling... :p
 
-Jeg var absolutt ikke forberedt på at fødselen skulle gå så raskt. Fikk høre hele veien at jeg både kom til å gå over termin og at det kom til å ta lang tid før han kom ut siden jeg var førstegangsfødende. Han kom 5 dager før termin og det tok 5 timer fra vannavgang til han var ute. Jeg var livredd hele svangerskapet for at vannet skulle gå hjemme, og det gjorde det, uten noen som helst tegn på forhånd.
-Jeg var ikke forberedt på at riene skulle begynne med 1 min. mellomrom eller at jeg skulle ha full åpning og pressrier i det jeg kom på sykehuset. (kan tro mannen var stresset på vei til sykehuset)
-Jeg var ikke forberedt på å ikke få noe som helst av smertelindring.
-Jeg var ikke forberedt på at det skulle gjøre så ufattelig, ubeskrivelig vondt i rumpenstumpen når man presset. (kjentes ut som om det revna, og det gjorde det visst nesten også ihht to overleger)
-Jeg var ikke forberedt på å føde stående på huk.
-Jeg var ikke forberedt på at lillegutt skulle komme med armen ved siden hodet slik at jeg revna MYE.
-Jeg var ikke forberedt på å blø mye etterpå slik at jordmødrene fikk smått panikk.
-Jeg var ikke forberedt på at jeg ikke kunne brydd meg mindre om hvem som så meg ligge å skreve når det stod på som verst. (jeg er veldig privat av meg til vanlig)
-Jeg var ikke forberedt på at det skulle gjøre så for jæv*** vondt i rumpa etter fødsel. (måtte sitte i rullestol på sykehuset og på ring i mange uker etter fødsel)
-Var vel heller ikke helt forberedt på den intense, uendelige kjærligheten og forelskelsen som kom med en gang jeg så mitt lille vidunder. Visste jeg kom til å elske han, men for en sinnsyk følelse! Går ikke an å forberede seg på en slik kjærlighet.
Heart_red.jpg


Jeg føler meg GODT forberedt til neste fødsel etter alt jeg opplevde denne gangen. ;)
 
Jeg var ganske forberedt, ble mest overrasket over hvor forskjellig to fødseler kan være! Første mann tok tre døgn, mens fødsel nr to tok en time..

Litt overrasket over at du nevner mangelen på søvn, har du aldri lest eller hørt om det før? Jeg husker jeg ble positivt overrasket, trodde alle babyer våknet klokka seks, mens vi lå langt utover dagen(var jo fordi han ikke sovnet før midt på natta, men det var jo en annen greie ;) )
Samme her, bare motsatt.
Første tok 5 og 1/2 time, mens andre tok 12 timer og 15 minutter.
 
fødsel og utdriving var EN ting (førstemann 2 døgn m rier og en time pressing, vakuum og ørten sting)..
...Men hemorrideproblemer og katerisering to døgn etter fødsel kunne eg spart meg for (AU! ) :(

-andre fødsel var effektive satansvonde rier som kun varte i 35 min, men ungen kom ut som ei kula etter bare 1 time aktiv fødsel.

Litt av en forskjell ja , fortrakk fødsel 2 selv om den var mest intens ;)
 
At det ikke gjorde det spor vondt og at man (jeg) fikk et ekstremt adnerlain(?) kick som varte i flere uker etterpå. Ville bare føde, føde, føde og føde.

Og at jeg hoppa ned fra fødebenken under ungen var ute, klar for å fra hjem. Var i min livs form!

Var litt øm i underlivet i et par dager ellers var jeg helt fint.

Var forberedet på noe totalt annet, både fødsel og barsel.


For å ikke snakk om at babyer faktisk kan sove hele natta. Vi har aldri hat en våken natt.
Noen får både i pose og sekk skjønner jeg :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Ble overrasket over at det ikke gjorde mer vondt å presse henne ut(fikk det litt travelt så denne delen gikk fort, så det har kanskje litt å si).

Veldig overrasket over hvor forferdelig vondt det var å sy!!!

Og hvor lite hun sov etter fødselen! Alle hadde jo sagt at babyer sover masse etter fødselen og i starten! Ja, særlig! Etter 4 døgn(medregnet døgnet før hun kom) hvor jeg hadde sovet tilsammen 12timer kom det en sykepleier og tok med seg vesla og beordra meg til å sove!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Var ikke forberedt på at man blødde ved vannavgang. -Man leser kun om vannavgang, og der står det null og niks om blødninger.
Så e va stressa med stor S kl 05.00 om mårran og oppdaga blodet(våkna av at vannet sildra, og sprang på do ifall resten skulle komme).
Var ikke forberedt på at e måtte ligge 1 uke på sykehus etter fødsel da lillemann og e fikk infeksjon etter forurensa fostervann. -Hadde med meg alt for lite klær.
Var ikke forberedt på at han måtte ligge på nyfødtintensiven i 5 døgn. Første døgnet så hadde de på barsel han ute hos seg, sia e va så utslitt etter 3 døgn i fødsel, sykdom og null søvn.-Så fikk ikke med meg om han kasta opp.

Og va ikke forberedt på at epiduralen va totalt nytteløs for min del! Og heller ikke at ene hofta skulle gå ut av ledd under pressingen. (Tok 13 uka før e fikk den dytta på plass igjen, så va et smertehe*** i 13 uka)
 
Nei egentlig ikke..:o var veldig forberedt på det meste og ble egentlig positivt overrasket. Selv om det var helt forferdelig så var jeg jo forberedt på det.
 
Ble nok ikke så overrasket over noen ting. Jeg var sykmeldt stort sett hele svangerskapet så jeg leste ALT jeg kunne komme over. I tillegg hadde jeg en del "eksperter" rundt meg som fortalte hvordan det ville bli. Skjønte ganske fort at det ikke var noen fasit ettersom disse "ekspertene" hadde veldig forskjellig mening og opplevelser ;-)
 
Back
Topp