Hører vel til her nå
- Trådstarter Maur Asto
- Opprettet
Litt merkelig å skrive dette nå etter det forrige innlegget mitt. Men det er visst engang sånn med sorg at det er gode og dårlige dager. Og i dag ble det plutselig en dårlig dag helt ute av det blå. Ingen åpenbar grunn til det, men tårene er like fullt virkelige. Det er tirsdag da, kanskje det er det som gjør det. Jeg byttet uke på tirsdagene, og ultralyden var på en tirsdag. Nei, jeg vet ikke. Men noen dager føles det mer urettferdig ut enn andre, og det er vel bare å forvente? Å tenke på at jeg skulle hatt en mage med masse liv i, en mage som struttet og en liten baby som bare var noen få måneder unna å være fullbårent. Og i stedet nærmer det seg tid for eggløsning i en syklus jeg ikke har peiling på. Og samtidig som jeg inderlig håper å bli gravid igjen nå, så vet jeg ærlig talt ikke om jeg er helt klar. Og på samme tid så vet jeg jo at jeg er klar, for jeg skulle jo ha vært gravid og kan ikke vente til en ny liten er på vei. Nei, det er mange motstridende følelser i sving her og den største av dem er at jeg savner å ha Milli i magen min. Jeg savner alle drømmene og den gode følelsen av å gjøre hverdagslige ting som å se på tv med en hånd på magen og kjenne den lille romstere der inne. Og jeg savner alle de gode drømmene som hadde fått tidspunkter - første gang mannnen min skulle kjenne spark, tidspunktet for fødselspermisjonen, terminen... Men så må man bare trekke pusten dypt og fokusere framover. Og akkurat det er veldig vanskelig noen ganger. Spesielt når følelsene er så i kok som akkurat nå. Jeg savner Millien min mer enn noen kan forstå - mer enn mannen min kan forstå. Men kanskje dere skjønner det. For når man har et lite liv inni seg som er helt avhengig av deg, så er det et stort ansvar samtidig som det er livets mest fantastiske gave. Og den ble brått revet fra meg.
Tårene renner og jeg vet at det blir bedre. Det må det jo bli. Men det er tungt. Og jeg forstår at det kommer til å fortsette å være tungt selv om det går lenger og lenger mellom disse bølgedalene.
Tårene renner og jeg vet at det blir bedre. Det må det jo bli. Men det er tungt. Og jeg forstår at det kommer til å fortsette å være tungt selv om det går lenger og lenger mellom disse bølgedalene.
Grokka
Elsker forumet
Kjære Maur!
Jeg har ikke ord på hvordan jeg kan få trøstet deg nokk. Men dette er en prosess du må igjenom...
Ting kommer bare ramlende ned i fange på deg..
Jeg selv måtte jeg bare "begrave" meg under dyna og hyle ut! (Hvor uretferdig verden var! Som hindret meg til å få båret fram mitt barn) Synes fremdeles det er uretterdig, men takler det mer og mer for hver dag...
Det vil komme tunge dager hele veien fremover, men det beste medisin ( for meg) er å kunne stikke ansiktet inn i armkroken på mannen og få gråtet ut... Snakke om ting, og ikke minst få "rast" ut følelser...
Jeg gikk og var for og i mot om et svangerskap igjen. Men en ting var sikkert! skuffelsen var stor for hver mens jeg fikk... Tenker for meg selv at jeg ønsker jo egentlig en spire igjen...
Håper den tar bolig i meg nå...
En del av meg sier også at jeg burde ikke stresse med det, det kommer vist det er mening med det...
Slik forbereder jeg meg til skuffelsen ved evt en ny TR...
Kjære Maur... Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, følelsen og bevegelsene er liksom så friskt i minne...
Håper du finner ut hva du vil, og at du får "begravd" savnet etter Milli.
Milli vil altid være deg sterkt i minnet, h*n vil altid ha en egen plass i ditt hjerte for altid!
Mange mange trøste klemmer fra meg
Grokka
Jeg har ikke ord på hvordan jeg kan få trøstet deg nokk. Men dette er en prosess du må igjenom...
Ting kommer bare ramlende ned i fange på deg..
Jeg selv måtte jeg bare "begrave" meg under dyna og hyle ut! (Hvor uretferdig verden var! Som hindret meg til å få båret fram mitt barn) Synes fremdeles det er uretterdig, men takler det mer og mer for hver dag...
Det vil komme tunge dager hele veien fremover, men det beste medisin ( for meg) er å kunne stikke ansiktet inn i armkroken på mannen og få gråtet ut... Snakke om ting, og ikke minst få "rast" ut følelser...
Jeg gikk og var for og i mot om et svangerskap igjen. Men en ting var sikkert! skuffelsen var stor for hver mens jeg fikk... Tenker for meg selv at jeg ønsker jo egentlig en spire igjen...
Håper den tar bolig i meg nå...
En del av meg sier også at jeg burde ikke stresse med det, det kommer vist det er mening med det...
Slik forbereder jeg meg til skuffelsen ved evt en ny TR...
Kjære Maur... Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, følelsen og bevegelsene er liksom så friskt i minne...
Håper du finner ut hva du vil, og at du får "begravd" savnet etter Milli.
Milli vil altid være deg sterkt i minnet, h*n vil altid ha en egen plass i ditt hjerte for altid!
Mange mange trøste klemmer fra meg
Grokka
Hei vesle maur,veit godt kor du har det,eg mista og i veke 20 for fire år sidan,livet er veldig urettferdig,eg og min man har ingen barn saman frå før av men har kvar for oss.Han er ein del eldre en meg so hans barn er i min alder,han har 6 jenter frå før og eg har to,so me gleda oss stort til å få ein saman,håpa på gut men ville bli glad uansett,var på ul tors13aug 02 og alt var som det skulle med baby,me ville vite kjøn då men h*n ville ikkje vise oss,våkna tidleg fred16 aug og følte noko var galt og det bar avgårde til lege og vart sendt på sykehus,tok ultralyd og baby var død,hadde vanleg fødsel og det tyngste var at dette var ein gut,fekk holde han og ha han ei stund før dei kom å henta han,fekk piller om kvelden som skulle stoppe melkeprod,og det var nesten det værste for då følte eg at dei tok ifrå meg absolutt alt.I dag er eg gravid på ny men tør ikkje la gleden kome enno,men guten vår vil alltid være med oss,han var lik sin far so kvar dag når eg våknar so er guten vår den fyrste eg ser når eg ser min man og det gjer godt.Milli kjem alltid til å være i dine tankar som guten vår er hjå oss. Eg pleie å tenke at guten vår ser ned på oss og veit at han ikkje er gløymt og det varmar.Min pappa er og død so han tar vare på guten til min dag kjem og eg får møte han att..........................................
Tusen takk jenter!
Jeg vet at Milli sitter oppe i stjernene og titter ned på oss og vet at hun ikke på noen måte er glemt. Hun er vår første og har en stor plass i hjertene våre og vil ha det for alltid. Dagene blir jo bedre og jeg håper vi snart får en liten ny å glede oss til og over, men en ny vil aldri erstatte Milli og det ønsker vi jo ikke heller. Men ønsket om å ha noen små skjønne barn hos oss er større enn noen gang, og jeg føler at vi skylder Milli å vise henne hva hun skulle ha hatt hvis vi fikk lov til å beholde henne.
Savnet etter Milli er fremdeles like stort, men smerten er ikke så ille i dag som i går. Så det er bare å ta en dag om gangen og satse på at det forsetter å bli bedre.
Klem fra Maur
Jeg vet at Milli sitter oppe i stjernene og titter ned på oss og vet at hun ikke på noen måte er glemt. Hun er vår første og har en stor plass i hjertene våre og vil ha det for alltid. Dagene blir jo bedre og jeg håper vi snart får en liten ny å glede oss til og over, men en ny vil aldri erstatte Milli og det ønsker vi jo ikke heller. Men ønsket om å ha noen små skjønne barn hos oss er større enn noen gang, og jeg føler at vi skylder Milli å vise henne hva hun skulle ha hatt hvis vi fikk lov til å beholde henne.
Savnet etter Milli er fremdeles like stort, men smerten er ikke så ille i dag som i går. Så det er bare å ta en dag om gangen og satse på at det forsetter å bli bedre.
Klem fra Maur
I dag er det to måneder siden den skjebnesvangre julidagen hvor alt gikk feil. Og tårene strømmer. Jeg skulle gjort alt for å endre innholdet i den dagen. Men det er ingenting jeg kan gjøre. De sier det blir bedre, og det gjør det jo. Men sorgen og savnet blir en del av det livet som går videre. Jeg har blitt mamma og har holdt babyen min. Og begravd henne. Hun vil alltid mangle i livet mitt, og jeg vil alltid savne henne. Svangerskapslengde spiller liten rolle. Vi hadde inkludert henne i alle framtidsdrømmer og planer, og nå sitter vi igjen uten hovedpersonen. Når man mister før den lille har blitt en viktig person i andre menneskers liv, kjennes det uendelig ensomt. Det var bare meg som fikk kjenne henne sparke, bare noen få som hørte den herlige hjertelyden og det var ikke alle som engang fikk med seg at magen vokste.
Mamma savner deg og elsker deg Milli!
Mamma savner deg og elsker deg Milli!
Grokka
Elsker forumet
vet vennen!
slik tenker/ tenkte jeg også...
Livet går videre, utrolig tungt å måtte innse det!
gråter mange mange tårer, livet er uretferdig...
du har milli i ditt hjerte der lever hun i beste vel!
en ny frisk liten venn vil ta bolig, og du vil kunne føle gleden av friske spark og se frem til barne latter og sang...
hold på dine ønsker og håp. du vil bli beæret av en ny skjanse!
klem fra din venn Gro
engleungen
Glad i forumet
hei Maur Asto
det gjør meg vondt å lese det du har gått igjennom og tanken på hva du kommer til å gå igjennom.
jeg vet ikke hva jeg skal si, selv om vi selv mistet sønnen vår, det er fryktelig tungt til tider. men jeg prøver å bevare det gode vi fikk oppleve selv om det var en kort stund.
håper du og mannen din klarer å være der for hverandre.
masse varme klemmer fra meg.
englebarna våres har det bra sammen og tar vare på hverandre.
Så utrulig trist å lese...det som skjedde er det ingen som fortjener..
Jeg kan liksom godta og forstå at man mister tidlig i svangerskapet slik som jeg mistet nå i uke 10, men jeg skjønner ikke hvordan det kan skje når babyen har blitt såpass stor..
Det er skremmende..Du har sikkert fått en helt spesiell kontakt med babyen da, og jeg beundrer dere som kommer dere gjennom det.
Håper du velger å bli gravid igjen,for det MÅ jo bare gå bra neste gang.Og din lille engel i himmelen vil sikkert være glad for å se deg gi all den kjærligheten til et annet barn..og at du ikke blir sittende med alle følelser inni deg..
Ønsker deg lykke til videre..klem..
Jeg kan liksom godta og forstå at man mister tidlig i svangerskapet slik som jeg mistet nå i uke 10, men jeg skjønner ikke hvordan det kan skje når babyen har blitt såpass stor..
Det er skremmende..Du har sikkert fått en helt spesiell kontakt med babyen da, og jeg beundrer dere som kommer dere gjennom det.
Håper du velger å bli gravid igjen,for det MÅ jo bare gå bra neste gang.Og din lille engel i himmelen vil sikkert være glad for å se deg gi all den kjærligheten til et annet barn..og at du ikke blir sittende med alle følelser inni deg..
Ønsker deg lykke til videre..klem..
Takk igjen jenter
Blir helt rørt når det er så mange som bryr seg. Det er godt å kjenne på.
Joda, det er tungt til tider. Veldig tungt. Har aldri opplevd noe så vanskelig og vondt i mitt liv. Men så var det ingenting som har vært bedre enn sommeren i år heller. Så det er topp og bånn på veldig kort tid. Jeg knyttet meg veldig til Milli og følte jeg rakk å bli ordentlig kjent med henne. Det er jeg glad for, og det gir meg flere minner om tiden vi fikk sammen.
Ingen fortjener å miste nei, L&J. Og det blir nok bare vanskeligere etter hvert som man lærer å kjenne den lille. Men de gode babydrømmene kommer jo fort når man blir gravid, så det er nok alltid vondt å miste.
Vi prøver å bli gravid igjen nå. Er allerede i andre prøveperiode, så får vi se. Sist tok det bare ett forsøk. Har stor tro på at vi snart er gravide igjen og at det går bra den gangen. På sykehuset sa de jo at det bare var uflaks at det gikk som det gjorde med Milli. Så det skal ikke være grunn til bekymring i neste svangerskap. Men det er godt å vite at vi får tettere oppfølging. Og jeg gleder meg til å vise Milli hvordan hun skulle ha hatt det om hun fikk leve.
Det er veldig mye følelser igjen i kroppen selv om jeg er ganske flink til å få dem ut. Sorgen og savnet tror jeg aldri man blir kvitt, og sorgen går i bølgedaler. I dag har jeg en god dag, men de vonde dagene kommer gjerne som lyn fra klar himmel.
Ingen kan erstatte Millien vår. Og hun var spesiell for oss på mange måter. Tenkte på det da jeg lagde bryllupsalbumen vår i kveld. På bildene stråler jeg av lykke. Da var Milli 13+4 i magen min og vi ante fred og ingen fare. Hun var med å gjorde den dagen helt fantastisk for oss. For det er jeg evig takknemlig.
Tusen takk for klemmer. De varmer!
Blir helt rørt når det er så mange som bryr seg. Det er godt å kjenne på.
Joda, det er tungt til tider. Veldig tungt. Har aldri opplevd noe så vanskelig og vondt i mitt liv. Men så var det ingenting som har vært bedre enn sommeren i år heller. Så det er topp og bånn på veldig kort tid. Jeg knyttet meg veldig til Milli og følte jeg rakk å bli ordentlig kjent med henne. Det er jeg glad for, og det gir meg flere minner om tiden vi fikk sammen.
Ingen fortjener å miste nei, L&J. Og det blir nok bare vanskeligere etter hvert som man lærer å kjenne den lille. Men de gode babydrømmene kommer jo fort når man blir gravid, så det er nok alltid vondt å miste.
Vi prøver å bli gravid igjen nå. Er allerede i andre prøveperiode, så får vi se. Sist tok det bare ett forsøk. Har stor tro på at vi snart er gravide igjen og at det går bra den gangen. På sykehuset sa de jo at det bare var uflaks at det gikk som det gjorde med Milli. Så det skal ikke være grunn til bekymring i neste svangerskap. Men det er godt å vite at vi får tettere oppfølging. Og jeg gleder meg til å vise Milli hvordan hun skulle ha hatt det om hun fikk leve.
Det er veldig mye følelser igjen i kroppen selv om jeg er ganske flink til å få dem ut. Sorgen og savnet tror jeg aldri man blir kvitt, og sorgen går i bølgedaler. I dag har jeg en god dag, men de vonde dagene kommer gjerne som lyn fra klar himmel.
Ingen kan erstatte Millien vår. Og hun var spesiell for oss på mange måter. Tenkte på det da jeg lagde bryllupsalbumen vår i kveld. På bildene stråler jeg av lykke. Da var Milli 13+4 i magen min og vi ante fred og ingen fare. Hun var med å gjorde den dagen helt fantastisk for oss. For det er jeg evig takknemlig.
Tusen takk for klemmer. De varmer!
Tusen takk Grokka (kaller deg det fremdeles jeg)!
Tirsdag hadde jeg en nedtur, men siden det har det gått over forventning! [:)] Var på fest i går - holdt meg edru i tilfelle Milli sin lillebror eller lillesøster har flyttet inn denne uken, men koste meg likevel. Sitter og lager fotoalbum fra bryllupsreisen nå. Kjenner det stikker litt i hjertet når jeg ser den gode gravide magen min på bildene, men håper bare at det snart er en ny på plass. Milli er i tankene våre hver dag og jeg savner henne. Men jeg tror jeg har klart å lære å leve med savnet. Jeg vet jo at tyngre dager vil komme, men da har jeg i det minste fått bygd meg godt opp med sånne gode dager som i dag! [:)] Litt stolt over meg selv som er så positiv nå.
Ha en strålende lørdagskveld folkens!
Tirsdag hadde jeg en nedtur, men siden det har det gått over forventning! [:)] Var på fest i går - holdt meg edru i tilfelle Milli sin lillebror eller lillesøster har flyttet inn denne uken, men koste meg likevel. Sitter og lager fotoalbum fra bryllupsreisen nå. Kjenner det stikker litt i hjertet når jeg ser den gode gravide magen min på bildene, men håper bare at det snart er en ny på plass. Milli er i tankene våre hver dag og jeg savner henne. Men jeg tror jeg har klart å lære å leve med savnet. Jeg vet jo at tyngre dager vil komme, men da har jeg i det minste fått bygd meg godt opp med sånne gode dager som i dag! [:)] Litt stolt over meg selv som er så positiv nå.
Ha en strålende lørdagskveld folkens!
Hadde en fin lørdags kveld jeg..
Var ute og traff noen av mine gammle kjente fra mitt barndoms sted..
Rart å være her , men ganske befriende...
Tok en test her om dagen, den var neg.. men jeg har ennå ikke fått TR på besøk.. så vi får se.. hva testen sier når jeg kommer hjem igjen.. Har test liggende der jeg..
Men har ikke de største forhåpningene akurat.. Har egentlig bestilt time hos lege, for jeg har i det siste revurdert veldig mitt behov for flere barn...
Vi får se hva resultatet er på mandags kveld..
og om jeg får TR i natt evt.. jeg er 3 dager på overtid med Tr så det er jo mulig, mens har aldri ellers vært forsinket eller noe, utenom da jeg har vært gravid tidligere..
hihi.. dette er spenndene..
jeg kommer tilbake til mitt gammle nikk i morgen kveld..
Jeg har bare denne nå nårjeg er på ferie.. klem til dere alle sammen!
Grokka.
Kjekt å se at Grokka er gravid igjen. Var på tide! [:)] Har stor tro på at det går supert denne gangen! Og det gir meg litt håp på at det skal lykkes for oss og.
Men akkurat i dag og i går har det vært kjipt. Fikk plutselig mensen på dag 21 av syklusen. Den har aldri krøllet før - hverken da jeg sluttet med p-piller eller etter fødselen (gikk rett på to 27 dagers sykluser). Så nå er jeg litt deppa og bekymret for hva dette skal bety. Håper jo så inderlig på en liten sommerprins eller -prinsesse.
Besøkte Milli i går og sorgen er skikkelig smertefull innimellom fremdeles. Og i dag hvisket jeg til stjernene at jeg savner og elsker henne. Gud hva jeg ville gitt for å ha henne sparkende, levende og frisk i magen min, mindre enn 10 uker fra termin. Men vi får håpe det snart flytter inn en frisk liten en i magen.
Men akkurat i dag og i går har det vært kjipt. Fikk plutselig mensen på dag 21 av syklusen. Den har aldri krøllet før - hverken da jeg sluttet med p-piller eller etter fødselen (gikk rett på to 27 dagers sykluser). Så nå er jeg litt deppa og bekymret for hva dette skal bety. Håper jo så inderlig på en liten sommerprins eller -prinsesse.
Besøkte Milli i går og sorgen er skikkelig smertefull innimellom fremdeles. Og i dag hvisket jeg til stjernene at jeg savner og elsker henne. Gud hva jeg ville gitt for å ha henne sparkende, levende og frisk i magen min, mindre enn 10 uker fra termin. Men vi får håpe det snart flytter inn en frisk liten en i magen.