Jeg kjenner igjen følelsene du sitter med nå, og det er tungt! Jeg var langt nede igår, jeg også. Tårene trillet ofte, og jeg klarte ikke helt å styre det.
Jeg hadde tidligere kommet langt i forsoningen om at det ikke ble flere barn her, men nå må jeg begynne helt på nytt igjen etter jeg faktisk ble gravid.
Jeg håper at det skal gå din vei snart, at det kan komme noen gode nyheter
jeg ønsker for deg at det kan skje et mirakel det er sårt og vondt å stå på stede hvil, og føle at en ikke kommer noen vei sender deg en god og stor bamseklem, og håper du kommer deg litt opp igjen 
Eplejuice
Forelsket i forumet
Tusen hjertelig takk, gode deg!Jeg kjenner igjen følelsene du sitter med nå, og det er tungt! Jeg var langt nede igår, jeg også. Tårene trillet ofte, og jeg klarte ikke helt å styre det.
Jeg hadde tidligere kommet langt i forsoningen om at det ikke ble flere barn her, men nå må jeg begynne helt på nytt igjen etter jeg faktisk ble gravid.
Jeg håper at det skal gå din vei snart, at det kan komme noen gode nyheter
Det er få mennesker som forstår alle disse følelsene, håpløsheten og tankekjøret. Det er godt å ha noen her inne man kan prate med og som virkelig forstår Måtte vi få oppleve mirakler begge to, det er hjerterått å ønske seg barn som ikke kommer
Eplejuice
Forelsket i forumet
Det har ikke vært noen gode dager nå. Jeg føler meg så tom og mislykket. Det er på en måte en følelse av at kroppen har sviktet meg og dermed svikter jeg som kvinne, kone og mamma. Alt står og faller plutselig på meg og min evne til å klare å slippe ett eneste gullegg… Men så kan det likevel gå rett åt skogen fordi slimhinnen er for tynn og lutealfasen er for kort.
Vi har en plan for oppfølging og det er fint, men det er så håpløst å være i dette ingenmannsland hvor jeg ikke aner hva som skjer i kroppen, hvor jeg er i syklusen eller hvor lang denne syklusen blir. Det er liksom en fattig trøst at jeg skal doble Letrozol neste syklus, for sist jeg hadde en syklus uten el varte den i nesten 60 dager! Det føles også litt tafatt å bare doble dosen av en medisin som jeg åpenbart ikke hadde noen som helst effekt av. Prøver å trøste meg med at det kun blir én syklus med dobbel Letrozol før et annet regime skal prøves.
I går kveld drakk jeg alkohol for første gang på veldig lenge. Jeg sliter mye med migrene og alkohol er en stor trigger så jeg lever egentlig helt uten alkohol. Jeg drakk tre glass hvitvin og var helt på bærtur da jeg la meg… Har gått greit med hodet og det var nok litt deilig å bare få lov til å drikke sorgen litt.
Føler jeg har vært tom og avstumpet i hele dag. Jeg får liksom ikke fullstendig utløp for alt fordi jeg må være tilstede som mamma og menneske. Mannen er i gang med å male huset og da har jeg vært alene med mini hele dagen. Egentlig har jeg behov for en miniferie med venninner bare for å få luftet meg helt og samtidig ikke trenge å være noe for noen slik at jeg kan prosessere ordentlig. I stedet er jeg halvveis tilstede både hjemme og på jobb, brenner lyset i begge ender, smiler så tappert jeg kan mens samvittigheten blir mer og mer som et sort hull. Jeg klarer ikke å koble helt på og blir mindre entusiastisk og tålmodig samtidig som jeg blir mer følelsesmessig utilgjengelig for mini. Jeg finner ikke kreativiteten eller arbeidslysten på jobb og føler at jeg bare henger etter og driver brannslukking.
Gynekologen spurte om vi har satt en grense for når vi evt. skal gi oss med prøvingen. Skjønner jo at han spør, men det føles helt umulig å svare på. Bare spørsmålet og alt som ligger i det fikk meg til å gråte. Jeg vet at jeg ikke kan fortsette i all evighet, de fleste her inne vet jo hvor slitsomt det kan være i prøverbobla, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal klare å slutte heller. Jeg fikk lyst til å si at vi slutter med prøving når jeg får en positiv graviditetstest, men sannsynligheten for det er jo himla dårlig.
I sånne stunder som dette skulle jeg ønske jeg var religiøs og hadde noe «høyere» å støtte meg til. En klokketro på at det som var ment å skje ville skje, eller om det ikke skjedde så var det en mening med det også. Det må føles herlig å virkelig føle at noe høyere enn oss passer på deg og gir deg trøst, jeg føler meg bare tom og alene i min sorg.
Beklager at dette ble et langt i lite oppløftende innlegg fra meg. Jeg hadde tydeligvis behov for å lette litt på trykket og enn så lenge er det ikke mange andre steder jeg kan det akkurat nå.
Jeg kommer til å ta en liten pause fra forumet nå, det er for sårt bare det å lese om andres eggløsninger. For ikke å snakke om positive graviditetstester. Jeg skal gjøre mitt beste for å manifestere et mirakel og samtidig prøve og være litt ekstra snill mot meg selv - både fysisk og psykisk
Vi har en plan for oppfølging og det er fint, men det er så håpløst å være i dette ingenmannsland hvor jeg ikke aner hva som skjer i kroppen, hvor jeg er i syklusen eller hvor lang denne syklusen blir. Det er liksom en fattig trøst at jeg skal doble Letrozol neste syklus, for sist jeg hadde en syklus uten el varte den i nesten 60 dager! Det føles også litt tafatt å bare doble dosen av en medisin som jeg åpenbart ikke hadde noen som helst effekt av. Prøver å trøste meg med at det kun blir én syklus med dobbel Letrozol før et annet regime skal prøves.
I går kveld drakk jeg alkohol for første gang på veldig lenge. Jeg sliter mye med migrene og alkohol er en stor trigger så jeg lever egentlig helt uten alkohol. Jeg drakk tre glass hvitvin og var helt på bærtur da jeg la meg… Har gått greit med hodet og det var nok litt deilig å bare få lov til å drikke sorgen litt.
Føler jeg har vært tom og avstumpet i hele dag. Jeg får liksom ikke fullstendig utløp for alt fordi jeg må være tilstede som mamma og menneske. Mannen er i gang med å male huset og da har jeg vært alene med mini hele dagen. Egentlig har jeg behov for en miniferie med venninner bare for å få luftet meg helt og samtidig ikke trenge å være noe for noen slik at jeg kan prosessere ordentlig. I stedet er jeg halvveis tilstede både hjemme og på jobb, brenner lyset i begge ender, smiler så tappert jeg kan mens samvittigheten blir mer og mer som et sort hull. Jeg klarer ikke å koble helt på og blir mindre entusiastisk og tålmodig samtidig som jeg blir mer følelsesmessig utilgjengelig for mini. Jeg finner ikke kreativiteten eller arbeidslysten på jobb og føler at jeg bare henger etter og driver brannslukking.
Gynekologen spurte om vi har satt en grense for når vi evt. skal gi oss med prøvingen. Skjønner jo at han spør, men det føles helt umulig å svare på. Bare spørsmålet og alt som ligger i det fikk meg til å gråte. Jeg vet at jeg ikke kan fortsette i all evighet, de fleste her inne vet jo hvor slitsomt det kan være i prøverbobla, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal klare å slutte heller. Jeg fikk lyst til å si at vi slutter med prøving når jeg får en positiv graviditetstest, men sannsynligheten for det er jo himla dårlig.
I sånne stunder som dette skulle jeg ønske jeg var religiøs og hadde noe «høyere» å støtte meg til. En klokketro på at det som var ment å skje ville skje, eller om det ikke skjedde så var det en mening med det også. Det må føles herlig å virkelig føle at noe høyere enn oss passer på deg og gir deg trøst, jeg føler meg bare tom og alene i min sorg.
Beklager at dette ble et langt i lite oppløftende innlegg fra meg. Jeg hadde tydeligvis behov for å lette litt på trykket og enn så lenge er det ikke mange andre steder jeg kan det akkurat nå.
Jeg kommer til å ta en liten pause fra forumet nå, det er for sårt bare det å lese om andres eggløsninger. For ikke å snakke om positive graviditetstester. Jeg skal gjøre mitt beste for å manifestere et mirakel og samtidig prøve og være litt ekstra snill mot meg selv - både fysisk og psykisk
Det er noe eget her inne, jaTusen hjertelig takk, gode deg!
Og når man sliter med prøvingen, det gir en virkelig tankekjør, ingen tvil om det! Jeg håper også vi begge får oppleve det
Har ikke så mange ord å komme med, men ville gi deg en god klem og vær snill med deg selvDet har ikke vært noen gode dager nå. Jeg føler meg så tom og mislykket. Det er på en måte en følelse av at kroppen har sviktet meg og dermed svikter jeg som kvinne, kone og mamma. Alt står og faller plutselig på meg og min evne til å klare å slippe ett eneste gullegg… Men så kan det likevel gå rett åt skogen fordi slimhinnen er for tynn og lutealfasen er for kort.
Vi har en plan for oppfølging og det er fint, men det er så håpløst å være i dette ingenmannsland hvor jeg ikke aner hva som skjer i kroppen, hvor jeg er i syklusen eller hvor lang denne syklusen blir. Det er liksom en fattig trøst at jeg skal doble Letrozol neste syklus, for sist jeg hadde en syklus uten el varte den i nesten 60 dager! Det føles også litt tafatt å bare doble dosen av en medisin som jeg åpenbart ikke hadde noen som helst effekt av. Prøver å trøste meg med at det kun blir én syklus med dobbel Letrozol før et annet regime skal prøves.
I går kveld drakk jeg alkohol for første gang på veldig lenge. Jeg sliter mye med migrene og alkohol er en stor trigger så jeg lever egentlig helt uten alkohol. Jeg drakk tre glass hvitvin og var helt på bærtur da jeg la meg… Har gått greit med hodet og det var nok litt deilig å bare få lov til å drikke sorgen litt.
Føler jeg har vært tom og avstumpet i hele dag. Jeg får liksom ikke fullstendig utløp for alt fordi jeg må være tilstede som mamma og menneske. Mannen er i gang med å male huset og da har jeg vært alene med mini hele dagen. Egentlig har jeg behov for en miniferie med venninner bare for å få luftet meg helt og samtidig ikke trenge å være noe for noen slik at jeg kan prosessere ordentlig. I stedet er jeg halvveis tilstede både hjemme og på jobb, brenner lyset i begge ender, smiler så tappert jeg kan mens samvittigheten blir mer og mer som et sort hull. Jeg klarer ikke å koble helt på og blir mindre entusiastisk og tålmodig samtidig som jeg blir mer følelsesmessig utilgjengelig for mini. Jeg finner ikke kreativiteten eller arbeidslysten på jobb og føler at jeg bare henger etter og driver brannslukking.
Gynekologen spurte om vi har satt en grense for når vi evt. skal gi oss med prøvingen. Skjønner jo at han spør, men det føles helt umulig å svare på. Bare spørsmålet og alt som ligger i det fikk meg til å gråte. Jeg vet at jeg ikke kan fortsette i all evighet, de fleste her inne vet jo hvor slitsomt det kan være i prøverbobla, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal klare å slutte heller. Jeg fikk lyst til å si at vi slutter med prøving når jeg får en positiv graviditetstest, men sannsynligheten for det er jo himla dårlig.
I sånne stunder som dette skulle jeg ønske jeg var religiøs og hadde noe «høyere» å støtte meg til. En klokketro på at det som var ment å skje ville skje, eller om det ikke skjedde så var det en mening med det også. Det må føles herlig å virkelig føle at noe høyere enn oss passer på deg og gir deg trøst, jeg føler meg bare tom og alene i min sorg.
Beklager at dette ble et langt i lite oppløftende innlegg fra meg. Jeg hadde tydeligvis behov for å lette litt på trykket og enn så lenge er det ikke mange andre steder jeg kan det akkurat nå.
Jeg kommer til å ta en liten pause fra forumet nå, det er for sårt bare det å lese om andres eggløsninger. For ikke å snakke om positive graviditetstester. Jeg skal gjøre mitt beste for å manifestere et mirakel og samtidig prøve og være litt ekstra snill mot meg selv - både fysisk og psykisk
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD19
Har fått litt avstand nå og det kjennes mye bedre. Ingen tegn til el, både tester og temp er stabilt lave. Det er jo som forventet ettersom slimhinnen var så tynn på dag 10 og ingen egg som lå klare. Vi fortsetter bare med aksjelegging ca annenhver dag. Kom hjem fra jobbreise i går så det ble et lite opphold mens jeg var borte, men det har nok ikke noe å si siden el lar vente på seg.
Mannen fikk tatt ExSeed prøven mens jeg var borte og resultatet var helt supert! Full score på antall og veldig høy på motility så totalscore blei full pott. Da trenger vi i det minste ikke å bekymre oss for at det er noe i veien der også. Nå må jeg bare klare å slippe et godt egg
Blir nok en lang syklus dette, men vi får bare se hva som skjer. Skulle det dra ut veldig får jeg bare booke en ny time hos gyn for å se hva som foregår.
Edit: har fått Impryl, myo inosytol og uniqiol i posten så da starter et nytt regime med kosttilskudd for å styrke kroppen. Impryl kom hele veien fra Italia, så det ble ganske kostbart med toll og alt, men gir jeg blanke i. Håper det kan hjelpe kroppen med dens naturlige prosesser
Har fått litt avstand nå og det kjennes mye bedre. Ingen tegn til el, både tester og temp er stabilt lave. Det er jo som forventet ettersom slimhinnen var så tynn på dag 10 og ingen egg som lå klare. Vi fortsetter bare med aksjelegging ca annenhver dag. Kom hjem fra jobbreise i går så det ble et lite opphold mens jeg var borte, men det har nok ikke noe å si siden el lar vente på seg.
Mannen fikk tatt ExSeed prøven mens jeg var borte og resultatet var helt supert! Full score på antall og veldig høy på motility så totalscore blei full pott. Da trenger vi i det minste ikke å bekymre oss for at det er noe i veien der også. Nå må jeg bare klare å slippe et godt egg
Blir nok en lang syklus dette, men vi får bare se hva som skjer. Skulle det dra ut veldig får jeg bare booke en ny time hos gyn for å se hva som foregår.
Edit: har fått Impryl, myo inosytol og uniqiol i posten så da starter et nytt regime med kosttilskudd for å styrke kroppen. Impryl kom hele veien fra Italia, så det ble ganske kostbart med toll og alt, men gir jeg blanke i. Håper det kan hjelpe kroppen med dens naturlige prosesser
Vedlegg
Last edited:
Eplejuice
Forelsket i forumet
Jeg har faktisk hatt med el-tester på reise, klarte ikke å la være… Om det, mot formodning, skulle komme en LH-topp mens jeg var borte, ville jeg heller vite enn å leve i uvissheten og teste forgjeves til langt ut i syklusen. De har vært veldig negative mens jeg var bofte, typ 0,12-0,3. Tok en for en time siden mens hele familien hadde badetid, litt kaotisk 
That’s life with kids! Jaggu var den ikke blitt ganske sterk! Jeg ser jo at den ikke er positiv, men premom ga den 0,67, så det er en markant økning fra tidligere denne syklusen. Spent på om den blir positiv i løpet av helgen!
Jeg hadde en syklus i våres hvor jeg ganske sikkert ikke hadde eggløsning, men den stakkars kroppen prøvde så hardt. Testene ble nesten positive og holdt seg veldig sterke i mange dager av gangen før de ble litt svakere, deretter tok seg opp igjen og sånn gikk runddansen
Prøver så godt jeg kan å ta det med et smil. Jeg gråter når det trengs, men utover det prøver jeg å se etter humoren og samtidig være snill med og snakke fint til kroppen min som gjør så godt den kan
That’s life with kids! Jaggu var den ikke blitt ganske sterk! Jeg ser jo at den ikke er positiv, men premom ga den 0,67, så det er en markant økning fra tidligere denne syklusen. Spent på om den blir positiv i løpet av helgen!Jeg hadde en syklus i våres hvor jeg ganske sikkert ikke hadde eggløsning, men den stakkars kroppen prøvde så hardt. Testene ble nesten positive og holdt seg veldig sterke i mange dager av gangen før de ble litt svakere, deretter tok seg opp igjen og sånn gikk runddansen
Prøver så godt jeg kan å ta det med et smil. Jeg gråter når det trengs, men utover det prøver jeg å se etter humoren og samtidig være snill med og snakke fint til kroppen min som gjør så godt den kan
Vedlegg
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD21
Spent nå! Tok en test i formiddag som Premom ga 0,8! Tok en til i ettermiddag på ganske godt konsentrert urin, men den fikk bare 0,36. Spent på hva tempen sier i morgen og i dagene fremover! Kanskje jeg har klart å slippe et egg?
Vi feiret bryllupsdag i går, så for en gangs skyld hadde vi barnevakt og var på fest. Discarded tempen i morges siden jeg hadde drukket en del i går kveld og sovet veldig dårlig.
Spent nå! Tok en test i formiddag som Premom ga 0,8! Tok en til i ettermiddag på ganske godt konsentrert urin, men den fikk bare 0,36. Spent på hva tempen sier i morgen og i dagene fremover! Kanskje jeg har klart å slippe et egg?
Vi feiret bryllupsdag i går, så for en gangs skyld hadde vi barnevakt og var på fest. Discarded tempen i morges siden jeg hadde drukket en del i går kveld og sovet veldig dårlig.
Vedlegg
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Testen var jo nydelig da!
Eplejuice
Forelsket i forumet
Ja jeg ble veldig positivt overrasket! Spent på testen i morgen tidlig. Har erfart at det er lettere for meg å plukke opp LH topp tidlig på dagen, litt motsatt av andre der tydeligvis. Har opplevd positiv på morgenurin, negativ senere på dagen og deretter positiv igjen på neste morgenurin. Kan jo være at kroppen sliter med å slippe et egg da, så det vet jeg jo ikke, men tempen pleier å være til å stole på om jeg har hatt elTesten var jo nydelig da!
Vil si at den der testen er positiv da! Krysser fingrene for tempøkning de neste dagene da
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD23
Tempen avslører egentlig nå at el ikke har skjedd. Tempen holder seg relativt stabil og lav, men et bittelite fall i dag tidlig.... Kan jo selvfølgelig hende at tempen plutselig hopper opp i morgen, men jeg tror det er lite sannsynlig. Antagelig har kroppen forsøkt, men ikke fått det til. Kanskje det ikke var noe egg å slippe... Who knows...? Skal ta blodprøve senere i dag, så regner med at jeg får en telefon i morgen med beskjed om at jeg ikke har hatt el. As if I didn't know
Jaja... Vi la inn masse aksjer i det minste da! Koselig det også. Også slapper jeg litt mer av nå som vi vet at alt er i orden med svømmerne til mannen. Hadde vært innmari kjedelig om vi skulle hatt mannlig faktor i tillegg!
Det plager meg veldig at de bare avviste oss på fertilitetsklinikken i Porsgrunn. Jeg har jo selvfølgelig lest opp og ned i mente om lave AMH verdier og hele den bøtteballetten der og det finnes jo veldig mye som kan prøves før man går helt til det steget og prøver IVF. Det er jo så utrolig mange medikamenter som brukes til å stimulere både det ene og det andre. Jeg trenger jo ikke ta opp plassen i køen til noen som har bedre sjanse til å lykkes med IVF, jeg trenger bare et regime med støttemedisiner, ultralydmonitorering og blodprøver på faste tidspunkt i syklusen. Føles skikkelig teit at jeg skal måtte gå privat for å få til noe så enkelt og betale i dyre dommer for det atpåtil!
Tempen avslører egentlig nå at el ikke har skjedd. Tempen holder seg relativt stabil og lav, men et bittelite fall i dag tidlig.... Kan jo selvfølgelig hende at tempen plutselig hopper opp i morgen, men jeg tror det er lite sannsynlig. Antagelig har kroppen forsøkt, men ikke fått det til. Kanskje det ikke var noe egg å slippe... Who knows...? Skal ta blodprøve senere i dag, så regner med at jeg får en telefon i morgen med beskjed om at jeg ikke har hatt el. As if I didn't know
Jaja... Vi la inn masse aksjer i det minste da! Koselig det også. Også slapper jeg litt mer av nå som vi vet at alt er i orden med svømmerne til mannen. Hadde vært innmari kjedelig om vi skulle hatt mannlig faktor i tillegg!
Det plager meg veldig at de bare avviste oss på fertilitetsklinikken i Porsgrunn. Jeg har jo selvfølgelig lest opp og ned i mente om lave AMH verdier og hele den bøtteballetten der og det finnes jo veldig mye som kan prøves før man går helt til det steget og prøver IVF. Det er jo så utrolig mange medikamenter som brukes til å stimulere både det ene og det andre. Jeg trenger jo ikke ta opp plassen i køen til noen som har bedre sjanse til å lykkes med IVF, jeg trenger bare et regime med støttemedisiner, ultralydmonitorering og blodprøver på faste tidspunkt i syklusen. Føles skikkelig teit at jeg skal måtte gå privat for å få til noe så enkelt og betale i dyre dommer for det atpåtil!
Det er vondt å bli avvist av Porsgrunn, skjønner godt at du føler det som du gjør.
Ville kanskje ikke ventet for lenge med å gått privat, Oslo blir nok nærmeste da..(?)
Vil forresten anbefale Mikael Nikolaidis i Tønsberg (Kvinnedoktor og jordmora) , han har vi vært veldig fornøyd med. Det ligger en klinikk i Tønsberg som gjør sædanalyse privat også, kjempeflinke. (Vi har vært gjennom både ivf og blitt gravide spontant)
Vil bare sende en klem, det er så tungt å være i den gropa her
Ville kanskje ikke ventet for lenge med å gått privat, Oslo blir nok nærmeste da..(?)
Vil forresten anbefale Mikael Nikolaidis i Tønsberg (Kvinnedoktor og jordmora) , han har vi vært veldig fornøyd med. Det ligger en klinikk i Tønsberg som gjør sædanalyse privat også, kjempeflinke. (Vi har vært gjennom både ivf og blitt gravide spontant)
Vil bare sende en klem, det er så tungt å være i den gropa her
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Vil du legge ut tempgrafen din? Var planen dobbel letrozol neste runde?CD23
Tempen avslører egentlig nå at el ikke har skjedd. Tempen holder seg relativt stabil og lav, men et bittelite fall i dag tidlig.... Kan jo selvfølgelig hende at tempen plutselig hopper opp i morgen, men jeg tror det er lite sannsynlig. Antagelig har kroppen forsøkt, men ikke fått det til. Kanskje det ikke var noe egg å slippe... Who knows...? Skal ta blodprøve senere i dag, så regner med at jeg får en telefon i morgen med beskjed om at jeg ikke har hatt el. As if I didn't know
Jaja... Vi la inn masse aksjer i det minste da! Koselig det også. Også slapper jeg litt mer av nå som vi vet at alt er i orden med svømmerne til mannen. Hadde vært innmari kjedelig om vi skulle hatt mannlig faktor i tillegg!
Det plager meg veldig at de bare avviste oss på fertilitetsklinikken i Porsgrunn. Jeg har jo selvfølgelig lest opp og ned i mente om lave AMH verdier og hele den bøtteballetten der og det finnes jo veldig mye som kan prøves før man går helt til det steget og prøver IVF. Det er jo så utrolig mange medikamenter som brukes til å stimulere både det ene og det andre. Jeg trenger jo ikke ta opp plassen i køen til noen som har bedre sjanse til å lykkes med IVF, jeg trenger bare et regime med støttemedisiner, ultralydmonitorering og blodprøver på faste tidspunkt i syklusen. Føles skikkelig teit at jeg skal måtte gå privat for å få til noe så enkelt og betale i dyre dommer for det atpåtil!
Eplejuice
Forelsket i forumet
Ja, planen er dobbel dose Letrozol, ny monitorering på CD10-12 og progesteron i lutealfasen om jeg får eggløsning. Blodprøve på CD23-24 for å bekrefte eller avkrefte eggløsning.
Vedlegg
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Hmm, ja, enig i at det ikke er så mye tegn til eggløsning der
håper dobbel dose kan ha effekt!
Eplejuice
Forelsket i forumet
Tusen takk kjære deg!Det er vondt å bli avvist av Porsgrunn, skjønner godt at du føler det som du gjør.
Ville kanskje ikke ventet for lenge med å gått privat, Oslo blir nok nærmeste da..(?)
Vil forresten anbefale Mikael Nikolaidis i Tønsberg (Kvinnedoktor og jordmora) , han har vi vært veldig fornøyd med. Det ligger en klinikk i Tønsberg som gjør sædanalyse privat også, kjempeflinke. (Vi har vært gjennom både ivf og blitt gravide spontant)
Vil bare sende en klem, det er så tungt å være i den gropa her
Nei det er skikkelig trist å bare bli avvist uten så mye som en samtale eller er lite medisinforsøk… jeg skjønner at det offentlige må prioritere hardt for å slippe til flest mulig, men det er vondt å være en av de som blir avvist.Vi er litt soft i gang privat allerede. Vi skal gi det én syklus til, neste blir med dobbel dose Letrozol, før vi tar kontakt med Hausken. Foreløpig får jeg oppfølging av medisiner og ultralydmonitorering hos privat gyn.
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD25
Fikk svar på blodprøven nå i ettermiddag. Det var jo som forventet, lavt progesteron og ingen tegn til at el har skjedd. Jeg viste jo det ettersom jeg temper. Hadde det ikke vært for tempen kunne jeg trodd jeg var i DPO-land nå basert på testene jeg tok i helgen. Glad for at jeg var forberedt så det ikke ble enda en stor skuffelse.
Nå får jeg bare smøre meg meg tålmodighet mens jeg venter på at noe skal skje. Kan godt bare få tr og begynne på en ny syklus, men jeg må nok godta at dette blir en lang syklus.
Fikk svar på blodprøven nå i ettermiddag. Det var jo som forventet, lavt progesteron og ingen tegn til at el har skjedd. Jeg viste jo det ettersom jeg temper. Hadde det ikke vært for tempen kunne jeg trodd jeg var i DPO-land nå basert på testene jeg tok i helgen. Glad for at jeg var forberedt så det ikke ble enda en stor skuffelse.
Nå får jeg bare smøre meg meg tålmodighet mens jeg venter på at noe skal skje. Kan godt bare få tr og begynne på en ny syklus, men jeg må nok godta at dette blir en lang syklus.
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Skikkelig kjipt, men samtidig en bekreftelse på at du har kontroll på hva som skjer i kroppen