Lenge siden jeg har oppdatert noe her- var mye nedslående beskjeder hos gyn og tok lang tid før jeg så snurten av el, hadde ikke overskudd til å skrive ned noe.
Kort fortalt dro jeg til privat gyn for å finne ut hvor jeg var i syklus, da jeg kun fikk lav på monitor og negative strimler. Hun sa hun så litt mange egg, sa dette kunne ses ved pco/pcos. Samtidig sa hun jeg ikke kunne ha det ettersom jeg ikke har noen symptomer på det og ble gravid på første forsøk i tillegg, har også stabile sykluser. Men hun poengterte også at dette kunne skyldes p pille?
Jeg dro derfra hvert fall veldig forvirret og nedslått. Leste febrilsk gjennom journalen min fra gravid perioden og abort perioden, forsøkte å finne liknende utsagn om ovariene. Hun sa det kunne bli vanskelig å bli gravid og at hun ikke så tegn til verken mensen eller el. Ble satt opp til blodprøver som skulle tas syklusdag 2-4.
På jobb neste dag var det vanskelig å ikke tenke på skuffelsen og flere kollegaer så at det ikke gikk så bra- og jeg kjente jeg trengte litt tid til å komme meg for å kunne holde maska på jobb.
Legen spurte om jeg ville ha 100% sykemelding i 2 uker for å komme meg, men sa jeg trodde jeg trenger å være noe på jobb for å prøve å glemme det litt og. Ble 50% sykemeldt i to uker, og henvist til offentlig gyn. Hun fryktet at gynekologen hadde skremt meg veldig, helt unødvendig. Fikk verdens minste mensen kort til etter dette, og tok blodprøvene. Kommentaren fra furst var «helt normale hormonprøver». Jeg testet febrilsk etter el med en gang jeg sluttet å blø, og dikk både høy og Max, og positiv strimmel. La inn bra med aksjer dagene før og på el dag.
Timen hos offentlig gyn kom, og det første hun sa var samme som fastlegen min, at hun fryktet jeg var blitt unødvendig skremt. Hun kunne bekrefte at el hadde vært når jeg trodde, sa jeg skulle glemme det den private gynekologen sa, og at hun aldri ville kommentert det samme når alt annet tyder på at ting er normalt. Men hun sa også at hun hadde håpet hun skulle betrygge med 100%, men at hun så at slimhinnen er for tynn ift hvordan den burde været på dette stedet i syklusen. Og at det derfor er lite sannsynlig jeg vil bli gravid nå.. hun sa dette er vanlig å se etter utskraping. Jeg kunne bare prøve, men egget vil trolig ikke feste seg. Ble satt opp til ny kontroll i slutten av måneden for å se om slimhinnen har bygget seg opp etter neste mensen og bekrefte el samtidig. Og vurdere om jeg må ha støttemedisiner for å bygge opp slimhinnen igjen.
Er i dag CD20, 9dpo og testene er blenda hvite. Kjenner håpet for denne runden egentlig er borte. Vet det er tidlig men med beskjed fra gyn tenker jeg det er usannsynlig med juni baby. Rart å tenkte på at det nå nærmer seg 4 måneder siden abort og jeg bare er i PP1, med en kropp som enda ikke har kommet seg nok til å kunne bli gravid på nytt. Hadde ikke sett for meg det skulle ta så lang tid. Kjenner mer og mer på skrekken for å ikke bli gravid innen terminen min. I januar skulle jeg født en jente. Har hatt en tanke hele tiden om at jeg hvert fall MÅ bli gravid innen julen, selv om jeg vet alle sier man ikke skal tenke sånn.
En dag skjer det - må prøve å leve mer i nuet og tenke på andre ting
Kort fortalt dro jeg til privat gyn for å finne ut hvor jeg var i syklus, da jeg kun fikk lav på monitor og negative strimler. Hun sa hun så litt mange egg, sa dette kunne ses ved pco/pcos. Samtidig sa hun jeg ikke kunne ha det ettersom jeg ikke har noen symptomer på det og ble gravid på første forsøk i tillegg, har også stabile sykluser. Men hun poengterte også at dette kunne skyldes p pille?
Jeg dro derfra hvert fall veldig forvirret og nedslått. Leste febrilsk gjennom journalen min fra gravid perioden og abort perioden, forsøkte å finne liknende utsagn om ovariene. Hun sa det kunne bli vanskelig å bli gravid og at hun ikke så tegn til verken mensen eller el. Ble satt opp til blodprøver som skulle tas syklusdag 2-4.
På jobb neste dag var det vanskelig å ikke tenke på skuffelsen og flere kollegaer så at det ikke gikk så bra- og jeg kjente jeg trengte litt tid til å komme meg for å kunne holde maska på jobb.
Legen spurte om jeg ville ha 100% sykemelding i 2 uker for å komme meg, men sa jeg trodde jeg trenger å være noe på jobb for å prøve å glemme det litt og. Ble 50% sykemeldt i to uker, og henvist til offentlig gyn. Hun fryktet at gynekologen hadde skremt meg veldig, helt unødvendig. Fikk verdens minste mensen kort til etter dette, og tok blodprøvene. Kommentaren fra furst var «helt normale hormonprøver». Jeg testet febrilsk etter el med en gang jeg sluttet å blø, og dikk både høy og Max, og positiv strimmel. La inn bra med aksjer dagene før og på el dag.
Timen hos offentlig gyn kom, og det første hun sa var samme som fastlegen min, at hun fryktet jeg var blitt unødvendig skremt. Hun kunne bekrefte at el hadde vært når jeg trodde, sa jeg skulle glemme det den private gynekologen sa, og at hun aldri ville kommentert det samme når alt annet tyder på at ting er normalt. Men hun sa også at hun hadde håpet hun skulle betrygge med 100%, men at hun så at slimhinnen er for tynn ift hvordan den burde været på dette stedet i syklusen. Og at det derfor er lite sannsynlig jeg vil bli gravid nå.. hun sa dette er vanlig å se etter utskraping. Jeg kunne bare prøve, men egget vil trolig ikke feste seg. Ble satt opp til ny kontroll i slutten av måneden for å se om slimhinnen har bygget seg opp etter neste mensen og bekrefte el samtidig. Og vurdere om jeg må ha støttemedisiner for å bygge opp slimhinnen igjen.
Er i dag CD20, 9dpo og testene er blenda hvite. Kjenner håpet for denne runden egentlig er borte. Vet det er tidlig men med beskjed fra gyn tenker jeg det er usannsynlig med juni baby. Rart å tenkte på at det nå nærmer seg 4 måneder siden abort og jeg bare er i PP1, med en kropp som enda ikke har kommet seg nok til å kunne bli gravid på nytt. Hadde ikke sett for meg det skulle ta så lang tid. Kjenner mer og mer på skrekken for å ikke bli gravid innen terminen min. I januar skulle jeg født en jente. Har hatt en tanke hele tiden om at jeg hvert fall MÅ bli gravid innen julen, selv om jeg vet alle sier man ikke skal tenke sånn.
En dag skjer det - må prøve å leve mer i nuet og tenke på andre ting
Last edited: