Håperinderlig
- Trådstarter Bleiemos
- Opprettet
Thunderella
Gift med forumet
Ord blir så fattige.. Så tragisk at dere opplevde noe slikt! *klem*
Håperinderlig..
Glad i forumet
Takk for at dere legger merke til vesla mi [:)] Det gjør godt i et mammahjerte. Føler nok at mange rundt oss har sluttet å nevne henne, og unngår temaer som kan medføre at hennes navn blir nevnt. Er veldig sårt, for vi er jo så stolte av henne.
ORIGINAL: Håperinderlig..
Takk for at dere legger merke til vesla mi [:)] Det gjør godt i et mammahjerte. Føler nok at mange rundt oss har sluttet å nevne henne, og unngår temaer som kan medføre at hennes navn blir nevnt. Er veldig sårt, for vi er jo så stolte av henne.
Selvfølgelig er dere stolte av henne. En vakker jente. Stor klem fra meg.
Jeg syns det på en måte er godt å snakke om de man har mistet og ikke glemme dem men ha de med seg. Kondolerer så mye.
ORIGINAL: Håperinderlig..
Takk for at dere legger merke til vesla mi [:)] Det gjør godt i et mammahjerte. Føler nok at mange rundt oss har sluttet å nevne henne, og unngår temaer som kan medføre at hennes navn blir nevnt. Er veldig sårt, for vi er jo så stolte av henne.
Klart dere er stolte av henne!!![:)] Gjør godt å snakke om de man har mistet, men ord blir ofte så ekstremt fattige når det kommer til å miste et barn, vanskelig å vite hva man skal si..[:(] Håper ihvertfall det går bra med dere, og at dere har funnet en måte å leve med det på! Stor klem fra meg!!![:)]
Håperinderlig..
Glad i forumet
Vi har heldigvis fått mye støtte fra andre i samme situasjon, og brukt sorggrupper og lignende. Jeg er aktivt i et forum rettet spesielt mot dette, og har funnet mye trøst i å dele tanker med andre i samme situasjon. Det går veldig i berg og dalbane, fra å takle alt greit, til å våkne opp med hodet i kjelleren. Der har mannen min en annen måte å håndtere ting på, siden han er klatrer, og får ut mye av sinne og frustrasjon i fjellet.
Jeg fikk iallefall beholde henne i 41 uker, men mistet henne før hun fikk sjansen til å kjenne på livet utenfor magen. Man må bare kjempe videre, og holde hodet over vannet. Nå kommer det to søsken snart, og da får jeg to gleder og en sorg, som skal håndteres på samme tid. Blir en spennende tid, på godt og vondt.
Jeg fikk iallefall beholde henne i 41 uker, men mistet henne før hun fikk sjansen til å kjenne på livet utenfor magen. Man må bare kjempe videre, og holde hodet over vannet. Nå kommer det to søsken snart, og da får jeg to gleder og en sorg, som skal håndteres på samme tid. Blir en spennende tid, på godt og vondt.