Gutt & jente
- Trådstarter Athea87
- Opprettet
Tilknytningen til mine barn går heldigvis ikke via kjønnsorganene 
Jeg har en ganske «myk» gutt, men det er likevel definitivt mer herjing og fysisk lek med han enn med søstra. Mulig det kun er tilfeldig mtp kjønn, men har mine tvil ut fra anekdotiske bevis 
Føler selv at jeg ikke har gjort noe for å påvirke i hverken ene eller andre retningen. Jeg er akkurat like glad i begge to, men tilknytningen er litt ulik. Jeg og jenta bonder over å like typiske «jenteting» som shopping, spa, tegning, sying osv. Samtidig er det lettere å irritere seg over henne, siden vi er mer like. Og motsatt for mannen med sønnen vår 
Føler selv at jeg ikke har gjort noe for å påvirke i hverken ene eller andre retningen. Jeg er akkurat like glad i begge to, men tilknytningen er litt ulik. Jeg og jenta bonder over å like typiske «jenteting» som shopping, spa, tegning, sying osv. Samtidig er det lettere å irritere seg over henne, siden vi er mer like. Og motsatt for mannen med sønnen vår 
Agnete
Forumet er livet
Blir like knyttet til begge kjønn, men jeg forstår meg litt mer på jenta. Mens det er til tider like vanskelig å forstå disse guttene mine som mannen min hihi
Men forskjell på kjønn det er det, slik jeg opplever det så er guttene mer bråkete, impulsive, mens jenta er mer snikete og utspekulert
Og da mener jeg ikke at jenter ikke kan bråke, for det kan de virkelig. Men det er forskjell på å ha 20 gutter i bursdag enn 20 jenter
hihiMen forskjell på kjønn det er det, slik jeg opplever det så er guttene mer bråkete, impulsive, mens jenta er mer snikete og utspekulert
Og da mener jeg ikke at jenter ikke kan bråke, for det kan de virkelig. Men det er forskjell på å ha 20 gutter i bursdag enn 20 jenter
Forskjell, ja. Men jeg er like knyttet til og like glad i alle tre.
Vår eldste er en 13 år gammel gutt. Han er i fasen hvor han skal løsrive seg, tenåring. Men han er den lille godgutten min uansett.
Så har vi to døtre, ei på 10 og som snart blir 6, og det er sannelig forskjell på dem to også. Jeg tror nesten de preges mer av plass i flokken, enn kjønn. Eldste baner vei. Yngste er minstemor på slep og mellomste megler og glatter over fraksjonene...
Vår eldste er en 13 år gammel gutt. Han er i fasen hvor han skal løsrive seg, tenåring. Men han er den lille godgutten min uansett.
Så har vi to døtre, ei på 10 og som snart blir 6, og det er sannelig forskjell på dem to også. Jeg tror nesten de preges mer av plass i flokken, enn kjønn. Eldste baner vei. Yngste er minstemor på slep og mellomste megler og glatter over fraksjonene...
trallemamma
Gift med forumet
Gutt mer herjete og voldsom, jente roligere, men også utspekulert. Mye mer greier med jenter, mer detaljer. Gutt mer rett frem. Fra start har gutt villet ha typiske kjønnstypiske ting og farger, samme med jente. Og det selv om de har hatt begge valg foran seg. Som mor, like glad i begge kjønn, men forstår meg bedre på jente på mange vis. Mer tålmodighet med jente enn mannen også feks. Jente mer mammadalt, gutt mer pappadalt. Selv om barna definitivt er veldig glad i oss begge altså.
Like knyttet til alle tre. Her er gutten rolig, mens jentene er mer herjete og høylytte. Forstår meg egentlig like bra på begge kjønn ennå, men ser for meg at jeg vil forstå jentene bedre når alle blir tenåringer.
Jente: elsket Disney, prinsesser, utkledning, bake. Mer finmotorisk med maling, perling, sying osv. Stille og rolig, stort sett.
Gutten: la sin elsk på biler og maskiner. Veldig aktiv.. løping, klatring, sykling ++
Har ikke gjort noe som helst for å fremme interesser, men sånn ble det.
Merker veldig forskjell på når de har hatt besøk. Mer herjing og støy med guttene.
Hun passer på tingene sine, han er mer distre. Legger fra seg og kløner. Ting blir ofte ødelagt.
Like knyttet til begge to, men sikkert på ulike måter. Han er veldig kjærlig, og liker mye kos og nærhet. Hun kan trekke seg mer unna for alenetid.
Men hun er 13, og han er 8.
Også har vi ei jente som akkurat har fylt året. Blir spennende og se hvordan hun blir.
Gutten: la sin elsk på biler og maskiner. Veldig aktiv.. løping, klatring, sykling ++
Har ikke gjort noe som helst for å fremme interesser, men sånn ble det.
Merker veldig forskjell på når de har hatt besøk. Mer herjing og støy med guttene.
Hun passer på tingene sine, han er mer distre. Legger fra seg og kløner. Ting blir ofte ødelagt.
Like knyttet til begge to, men sikkert på ulike måter. Han er veldig kjærlig, og liker mye kos og nærhet. Hun kan trekke seg mer unna for alenetid.
Men hun er 13, og han er 8.
Også har vi ei jente som akkurat har fylt året. Blir spennende og se hvordan hun blir.
Å forstå seg på en 3 år gammel gutt, var vesentlig enklere enn å forstå seg på en 13 år gammel gutt på full vei inn i puberteten. Jeg vet for lite om hva som skjer i en guttekropp i den fasen.
Men heldigvis er vi to om dette og faren har langt mer erfaring på det området. Akkurat som jeg har mer erfaring når det om noen år er jentene som begynner med pupper og mens.
Men uansett, hjertet mitt er like knyttet til alle tre.
Men heldigvis er vi to om dette og faren har langt mer erfaring på det området. Akkurat som jeg har mer erfaring når det om noen år er jentene som begynner med pupper og mens.
Men uansett, hjertet mitt er like knyttet til alle tre.
Barna er enda små men begge av de eldste som er ulikt kjønn er veldig mamma dalt og henger på meg. De har likt kjønnsleker ifra starten som overrasket meg. De har begge ulik plass i hjerte pga første mann, første jente og første barn ol. Så liker de like godt
ja, jeg tenker også morsrollen og forholdet er ulikt i ulike faser av livet
Spent på tenårene. Mannen min kranglet aldri med foreldrene sine og følte seg egentlig alltid forstått. Moren min og jeg hadde vonde og dramatiske krangler fra jeg var 12 til jeg flytta ut og egentlig de neste 5 årene etterpå. Aner ikke hva som gjorde den løsrivelsesprosessen min så utrolig utrivelig - men jeg har reflektert mye rundt kommunikasjon og ber om tilbakemelding fra samboer stadig vekk (ref at man har jo en tendens til å havne i samme mønster som sine foreldre) for jeg ønsker virkelig ikke en sånn tenåringstid med SÅ mye krangling med hverken gutten eller jenta mi. Men ikke godt å si helt hvordan alt blir, og det blir sikkert noen perioder med frustrasjon og vansker med å forstå hverandre.
Spent på tenårene. Mannen min kranglet aldri med foreldrene sine og følte seg egentlig alltid forstått. Moren min og jeg hadde vonde og dramatiske krangler fra jeg var 12 til jeg flytta ut og egentlig de neste 5 årene etterpå. Aner ikke hva som gjorde den løsrivelsesprosessen min så utrolig utrivelig - men jeg har reflektert mye rundt kommunikasjon og ber om tilbakemelding fra samboer stadig vekk (ref at man har jo en tendens til å havne i samme mønster som sine foreldre) for jeg ønsker virkelig ikke en sånn tenåringstid med SÅ mye krangling med hverken gutten eller jenta mi. Men ikke godt å si helt hvordan alt blir, og det blir sikkert noen perioder med frustrasjon og vansker med å forstå hverandre.
Gråspurv
Glad i forumet
Jeg er like knyttet til både gutten og jenta her.
Kjønn har ikke noe å si.
Begge to har forskjellige fellestrekk med meg, og er relativt like i både sinn og skinn.
Å bli guttemamma har vært mye enklere enn jeg trodde det ville bli, jeg så for meg de mest rampete guttene i gata fra da jeg var liten i utgangspunktet
Kjønn har ikke noe å si.
Begge to har forskjellige fellestrekk med meg, og er relativt like i både sinn og skinn.
Å bli guttemamma har vært mye enklere enn jeg trodde det ville bli, jeg så for meg de mest rampete guttene i gata fra da jeg var liten i utgangspunktet
Vår eldste gutt og vår nest yngste jente er sinnsykt lik i væremåte og personlighet. Eldste jenta er mye mer utålmodig og aktiv. Interessene varierer litt, men om det er naturlig eller miljø er vanskelig å si noe om. Jentene liker godt rollelek med dukker osv. eldste gutten lekte mest med Lego og traktorer når han var liten. Nest yngste er litt mellom biler og dukker, liker beggedeler. Eldste jenta leker omtrent kun rolleleker (familie,doktor osv)
Minsteguten er for liten til å si noe på enda, blir spennende å se
Ser for meg at det blir mer krangling med eldste jenta enn med minste gutten på grunn av at jenta er en kranglefant og kan til tider minne meg litt for mye om meg selv
men like glad i de begge to
Minsteguten er for liten til å si noe på enda, blir spennende å se
Ser for meg at det blir mer krangling med eldste jenta enn med minste gutten på grunn av at jenta er en kranglefant og kan til tider minne meg litt for mye om meg selv
men like glad i de begge to 
Er like knytta til begge <3 elsker å være jentemamma og jeg elsker å være guttemamma! Jenta er høyt og lavt, alltid vært ekstremt full av energi. Gutten er en litt mer rolig og chill type. Men de har likevel ekstremt mye glede av hverandre og fyller hverandre godt ut
Har ei jente på 8, en gutt på 5 og en gutt på 2. Kan ikke si det er noen hoved forskjeller. Bare den typiske forskjellen i forhold til når de kom. Hu på 8 er den typiske eldste ungen som er rolig og beskyttende. Han på 5 er veldig aktiv men sensitiv. Han på 2 er aktiv og veldig blid. Disse personlighetene vises i alle barn i familien uavhengig av kjønn. Jeg forskjelld behandler dem ikke, men behandler de etter alder. Noe som kan virke irriterende for 8 åringen som må tåle mer mas ang grønnsaker og salat enn sine brødre. Men vi har fortalt hvorfor og at hu hadde de samme reglene på samme alder som sine brødre. 5 åringen er nok den mest bortskjemte, men det er pga sykdommer og ikke kjønn. Jeg har til å med en bok hvor jeg skriver hva de får utenom det de trenger så jeg har kontroll. Vil ikke gjøre forskjell på dem. Jeg er vokst opp med forskjells behandling og derfor ekstra nøye på at det ikke skal bli det hos mine barn. Min bror har altid fått mest.