Grusom bu

Amaryllis85

Amaryllis85

Glad i forumet
Mannen mente at siden han driver å fikser utenfor huset og gjør ting alene, trengte jeg litt alenetid og. Så han sendte meg på butikken, uten lille snuppa. Det var vel en god tanke i utgangspunktet, men det var det verste jeg har gjort på aldri så lenge. Det var 40 helt grusomme minutter. Jeg savnet hun med hele meg, trodde ikke det var mulig <3
Sendte han en melding når jeg var på butikken hvor jeg skrev at det var mye vondere å være borte fra hun enn selve fødselen ;-)
Dette skjer ikke igjen før på lenge!!
 
Vet hvordan det er! Det blir ikke bedre heller. :P Jeg og samboeren skulle hente noen møbler vi hadde kjøpt som var noen timer unna slik at vi ble borte nesten hele dagen. Jeg måtte kjempe mot tårene da jeg lukket døren bak meg. :P

Edit: glemte å skrive at dette var da jenta mi var rundt ett år. ;) Er litt annerledes nå, føler jeg. Det føles rart om jeg ikke har lillebror hos meg, men får ikke samme "panikken". ;)
 
Last edited:
Alltid vanskelig de første gangene. Spesielt så tidlig. Og vi voksne VET jo at de små er der når vi kommer tilbake igjen. Tenk hvilket savn de små kanskje har, som ikke har begrep om tid, og at mamma kommer tilbake...
 
Hm.. her har jeg det ikke sånn i det hele tatt.. nyter 15 min på butikken eller en tur med vofsen uten mini.. synes det er topp at pappaen får noen minutter alene med ham
 
Vi har allerede hatt barnepass. Ei venninne trilla tur, mens far var på jobbreise, storesøster hos sin tante- og jeg på dugnad i velforeningen. Gikk helt fint. Var værre når storesøster var lita :)
 
Rart hvordan jeg tenker at det hadde vert Sååå godt med litt alenetid, og når man får det er det bare pyton ;-)
Akkurat nå er de det nok alenetid å dusje ;-)

Artig å se hvor forskjellige vi er, hvor mye vi "tåler " å være borte fra de små :-)
 
Jeg var slik med førstemann, nå tenker jeg ikke SÅ mye over det. Men blir litt stressa fordi jeg tenker, tenk om ho kun vil ha puppen og hylgriner.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp