Grur meg til pappaen skal ut i jobb igjen

B

Blitz

Glad i forumet
Sensommerbarna 2016
På fredag skal mannen ut i jobb igjen, og jeg sitte med en følelse av at jeg ikke skal klare dette ¨alene¨..
Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare følelsen...
Er dette normalt (mitt første barn) ?
 
Det er nok helt normalt! Og det går seg til når du får noen dager på deg og får bekreftet at dette klarer du fint :) for det gjør du helt sikkert!
Bare stol på deg selv :)

fra mobilen
 
Det er helt normalt å være litt overveldet av ansvaret for sitt første barn! Men du greier det! Bare ikke ha ambisjoner om å gjøre noe særlig husarbeid eller å ha middagen klar når mannen kommer hjem.. Har du kledd på deg før kl tolv har du vært flink! Og så blir ting bedre etterhvert..
 
Enig med Heffalumpen: Ikke ha ambisjoner utover det å dekke babyens behov, og sørge for å hvile selv. Jeg kommer til å gå i pysjen til langt på dag når paps i huset drar på jobb på torsdag!

Sent from my SM-T310 using BV Forum mobile app
 
Oh yes! Jeg var også sånn. Husker at jeg en dag skulle driste meg ut på trilletur (alene), og så begynte babyen å gråte akkurat idet jeg skulle gå ut av døra - både han og jeg var fullt påkledd og han lå klar i vogna. Jeg ble bare stående i gangen helt lamslått, og tenkte hva f*** gjør jeg nå. Hehe. Men det gikk veldig fint:) Som de andre skriver; Ikke ha noen forventninger til deg selv hva gjelder husarbeid, sosialisering eller noe som helst annet enn babyen. Ligg i sengen og kos med babyen hele dagen om det skulle være det som føles riktig en dag. Du venner deg fort til den nye tilværelsen, og du får mer enn nok tid til å gjøre alt mulig annet etterhvert. Lykke til:)

Selv har jeg jobbet meg gjennom "steg 2" av den angsten når far begynte å jobbe igjen nå: Hvordan i huleste skal jeg klare å ha ansvar for å få opp storebror, gi ham frokost og få ham i bhg alene, mens jeg har lillebror her i tillegg?? Men det går faktisk det også, utrolig nok.

Vi er supermennesker;) Syns jeg ser pappaen takle de morgenene der...
 
Takk for støttende ord :) Hjelper på!
Blir spennende å se hvordan det går, hverdagen har jo blitt totalt forandret med tanke på den nye sjefen i huset :p Så det tar sikkert litt tid å venne seg til det, men det går seg vel til som dere sier :)
 
Jeg kjenner veldig på det nå, hvordan skal jeg klare å ivareta babyen og toåringen helt på egenhånd.... Jeg hadde glemt hvor vanskelig det kunne være bare å komme seg ut døra. Det dukker alltids opp et bleieskift, en gulp, en amming, osv., akkurat idet man skal til å gå... I forgårs tok det meg fire timer å få tatt meg en dusj, spist frokost og bli klar til å gå ut. Jeg tror overgangen fra 0-1 barn og fra 1-2 barn er ganske likt egentlig. Det virker uoverkommelig i begynnelsen. Men alt går seg til, og det blir bare bedre og bedre. Hverdagen blir mer forutsigbar etterhvert, så det viktigste er at man faktisk tar seg tid. Ikke stress, nyt dagene, kos deg med babyen. Ikke gjør avtaler om å møte noen klokka sånn og sånn i begynnelsen. Inviter folk hjem til deg istedet, eller gjør ca- avtaler. (Type "jeg har tenkt meg ut i 13-tida, men kan ringe når jeg kommer meg ut døra"- avtaler).
Men jeg må si jeg føler meg ganske usikker selv nå, til tross for at jeg prøver å gi råd her....
 
Snart•tobarnsmor skrev:
Jeg kjenner veldig på det nå, hvordan skal jeg klare å ivareta babyen og toåringen helt på egenhånd.... Jeg hadde glemt hvor vanskelig det kunne være bare å komme seg ut døra. Det dukker alltids opp et bleieskift, en gulp, en amming, osv., akkurat idet man skal til å gå... I forgårs tok det meg fire timer å få tatt meg en dusj, spist frokost og bli klar til å gå ut. Jeg tror overgangen fra 0-1 barn og fra 1-2 barn er ganske likt egentlig. Det virker uoverkommelig i begynnelsen. Men alt går seg til, og det blir bare bedre og bedre. Hverdagen blir mer forutsigbar etterhvert, så det viktigste er at man faktisk tar seg tid. Ikke stress, nyt dagene, kos deg med babyen. Ikke gjør avtaler om å møte noen klokka sånn og sånn i begynnelsen. Inviter folk hjem til deg istedet, eller gjør ca- avtaler. (Type "jeg har tenkt meg ut i 13-tida, men kan ringe når jeg kommer meg ut døra"- avtaler).
Men jeg må si jeg føler meg ganske usikker selv nå, til tross for at jeg prøver å gi råd her....
Klikk for å utvide …
Jeg har en gutt på 2,5 år og har prøvd meg på etpar alene-morgener nå. Det er en utfordring men det går seg til veldig raskt. Selv med en drittsur storebror og skrikende baby kom vi oss ut i snøen i rimelig tid - og vi endte opp med en superkoselig aketur den korte veien til bhg - med lillebror godt pakka inn i ull og en sele på mammas mage under boblejakka. God stemning og han var framme før kl.09! Ny rekord;)
 
Her er jeg alene med babyen og ei på 3. Var også nervøs de første morgenene - for ikke å snakke om leggetid på kvelden!! Men utrolig hvor raskt det går seg til altså. Morgenen er null problem nå, legginga har vi ikke helt rutine på enda, men det har gått veldig bra hver kveld enn så lenge :)
 
Det går nok helt sikkert kjempefint :) Ta det som det kommer og ikke stress :)
 
Ja, det er jo så mange andre som får det til, og etterhvert skal jeg jo klare to barn + jobb alene i to uker av gangen! Men jeg må si jeg beundrer alenemødre, det er litt av en jobb, og litt av et ansvar å ha! Der står respekt av de som klarer det! Til syvende og sist blir jo alt en hverdag etterhvert, men det kan sikkert bli en utfordrende overgang!
 
i dag begynte mannen på jobb og hun var flink og lot oss sove godt i natt var oppe 1 gang :) og han stod opp og gikk på jobbog hun våkna ikkje før for 30 min siden :) hvis det blir sånn hver dag tror jeg vi skal overleve ;)¨var dette jeg var mest redd for at mannen ikkje sko få sove :)
 
Her våkner lillegull hver 2-3 t, men mannen får sove likevel (da det bare er pupp også sovner han med puppen, lager nesten ikke en lyd :)).
Hittil har det gått bra (første dagen alene, da mannen fikk være hjemme på fredagen pga lite å gjør på jobben), så nå ligger vi her å bare koser oss :)!
Blir spennende å se hvordan det går resten av uka, har en god følelse på at det skal gå bra :)
 
Blitz skrev:
Her våkner lillegull hver 2-3 t, men mannen får sove likevel (da det bare er pupp også sovner han med puppen, lager nesten ikke en lyd :)).
Hittil har det gått bra (første dagen alene, da mannen fikk være hjemme på fredagen pga lite å gjør på jobben), så nå ligger vi her å bare koser oss :)!
Blir spennende å se hvordan det går resten av uka, har en god følelse på at det skal gå bra :)
Klikk for å utvide …
Så bra at det gikk bra med første dagen :) Det kommer nok bare til å gå bedre og bedre skal du se - rutinene med å være alene kommer fort på plass. Jeg var stressa på å håndtere to alene både morgen og kveld, men det gikk ikke mer enn et par dager så funka alt fint ! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp