Gruer meg...

[Mammaheks]

I morgen (i dag, faktisk), har mannen min bursdag, og vi skal feire stort med hele familien på begge sider. Kjenner jeg mannen mins familie riktig, kommer de alle til å spørre om jeg er gravid. jeg har "the pregnant glow", litt sånn grønn i trynet av å være kvalm, løper på do hvert tredde minutt, og begynner dessuten å få en godt synlig babybump. Det gjør meg ingenting om de spør, for jeg "gidder ikke" skjule det lenger. Babyen er jo planlagt og høyt ønsket her i huset... bortsett for mine forelde og svigerforeldre, som alle fire har formant om at de ikke vil se flere barnebarn før vi får oss ordentlige jobber med fast lønn osv osv osv. Saken er at jeg ikke kom inn på den linja på høyskolen jeg ville i år, og jobber nå ekstra. jeg kommer til å få gode penger i mammaperm, så jeg ser på en måte ikke ulykken her. jeg tjener da godt nok til at vi har til smør på brødet... men foreldrene våre syns visst ikke at vi har nok. 
Da vi lagde nr to tenke vi på disse formaningene, og lo dem bort. Nå som det faktisk skal sies at vi skal ha flere barn er jeg redd for at mulige negative tilbakemeldingene kan gjøre meg sin og såret. 

Hvis folk begynner og spørre i morra vil jo både mine foreldre og svigers være der. Ønsker ikke lyve for noen, men vil heller ikke få masse dritt slengt i trynet. Senest i dag fortalte moren min om at hun hadde møtt en venn i byen, som hadde etterlyst flere barn fra oss, og da sa hun at hun hadde svart at "her kommer det ikke flere barnebarn på flere år!" Du snakker om å planlegge andres liv...! Svigermor kommer til å bli grundig sint over at vi ikke "sa det i all fortrolighet til henne først"... åå æsj altså...

beklager langt innlegg...! trengte å blåse litt ut. flere som sliter med å "drop the bomb"?

 

[Secret agent]

Å, det hørtes slitsomt ut...En klem til deg:) Er dumt hvis familien ikke kan glede seg på deres vegne, da tar det vekk litt av den lykkefølelsen man har som gravid...Jeg er 9 uker i dag og vi har ikke fortalt det til noen. Gruer meg litt siden minstemann bare er 10 mnd, så mange vil nok si at det er for tidlig...Men vi er da voksne mennesker som gjør disse valgene, så istedenfor å "kjefte" burde de ønske oss lykke til;) Ihvertfall i en perfekt verden! Håper feiringen blir fin og at dere slipper "bedrevitere" som ødelegger dagen! Lykke til:)

 

[Honningblomsten]

Huff, det hørtes ikke noe morro ut! Utrolig dårlig gjort hvis de kommer med slike uttalelser! Dere er jo voksne, så det der trenger de ikke blande seg i De burde bare være glade!
Her vet mamma og pappa det, men svigers gruer vi oss til, for de kommer til å reagere likt med dine.. hehe

 

[skilpadda*]

Off for en kjedelig situasjon! Føler veldig med deg der,håper inderlig de har vett til å holde negative tilbakemeldinger for seg selv og iallfall late som de er glad -for det blir de jo etterhvert uansett! Lykke til idag,håper det går greit!!

 

[gullkua]

Uff, så kjedelig! Høres ut som svigerforeldrene dine vil at alt skal være så perfekt og flott?!?! Jeg er sikker på at man klarer det man VIL klare uansett situasjon! MIne foreldre har måtte snudd på hver krone da vi var små, men de har aldri angra på at de fikk oss da de fikk oss! Og det høres jo ikke ut som dere har så dårlig råd heller! :) Man prioriterer slik man selv føler er rett!! Livet er ikke over etter at man får barn!! Jobbmuligheter etter det også! :)Grudde oss litt til å fortelle våre foreldre det vi også.. de begynner jo å få endel barnebarn.. hehe.. Men mamma fikk tårer i øynene (så ut som gledestårer..) Pappa sier ikke så mye, da.. hehe.. Svigermor ble også glad, og sa at dette takler dere fint! ;)

 

[Dunn]

Kjedelig med slike reaksjoner. Håper de har vett nok til å ikke komme med negative kommentarer. 
Høres ut som både dine foreldre og hans skal ha alt perfekt før flere barnebarn. Jeg sier bare sett de på plass. Jeg gidder ikke finne meg i slike kommentarer. 

 

[Sillebedille]

Spent på hvordan det gikk, jeg! Håper det gikk bedre enn forventet....

 

[Mammaheks]

Puh...! Det gikk bedre enn forventet! Da vi sa det begynte svigermor å gå igjennom hele følelsesspekteret, først oppskaket: Hva, har d3ere ikke sagt noe? Så litt saint: neimen, hvordan skal dere klare det da?! Også; nei, hva med lille Max, kommer ikke han til å føle seg oversett nå som det kommer en nummer to? Og så glad; å, tenk at vi skal få et barnebarn til! Svigerfar sa ikke så mye, men kunne se på mannen at han var glad for han begynte å le. Syns jeg så svigermor gråte litt da vi vinket farvel. Hun sendte en melding etterpå der hun beklaget for alt hun hadde sagt, også skrev hun at hun gråt av glede. 

Har enda ikke sagt det til min egen mor. Hun har vært størst motstander av nummer to... og hun er ikke så lett å snakke til fornuft, hun er en katolsk dame på snart 70 år... Lurer på hva min far vil si... han kommer sikkert til å påpeke at der vi bor er det for trangt...