Dette er svangerskap nr 3, og det har ikke vært komplikasjonsfritt. Hatt to blødninger og mensmurringer de første 12 ukene.
Hatt tett oppfølging med flere ultralyd, den siste i uke 13. Men det har da kun vært fokus på blødninger og fri væske.
Jeg har siden uke 13-14 hatt en vond magefølelse om at noe er galt med babyen. Jeg så en aktiv krabat i uke 13 (det var ikke fosterdiagnostikk da, men også kun for å sjekke etter blødninger og fri væske), men følelsen kom i etterkant av den ultralyden. Har også hørt fosterlyd hos jordmor og lege etterpå.
Med begge barna mine kjente jeg liv fra uke 15. Denne gangen har jeg trodd at jeg har kjent litt bevegelser maks to ganger, og jeg er nå 18+3 og kan si at jeg ikke har kjent en verdens ting på nærmere to uker. Og jeg har virkelig kjent etter! Og jeg mistenker de to gangene jeg trodde jeg kjente liv kun var tarmene. Jeg vet ikke hvor morkaken er plassert nå, på den siste ultralyden lå den delvis over livmorhalsen, men i bakkant. Hvis den ligger foran er det jo naturlig at jeg ikke kjenner noe.
Jeg skal på OUL i morgen, men jeg gruer meg så fælt. Jeg er overbevist om at noe er alvorlig galt, og det gnager så fælt inni meg. Det er ikke noen gode tanker å ha, og jeg har gitt opp å kjenne etter liv.
Mannen min blir veldig bekymret og stresset når jeg prøver å prate med han om det, så har holdt det for meg selv.
Fornuften sier jeg må ta meg sammen, men magefølelsen roper høyere og gir meg bekymringer...
Hatt tett oppfølging med flere ultralyd, den siste i uke 13. Men det har da kun vært fokus på blødninger og fri væske.
Jeg har siden uke 13-14 hatt en vond magefølelse om at noe er galt med babyen. Jeg så en aktiv krabat i uke 13 (det var ikke fosterdiagnostikk da, men også kun for å sjekke etter blødninger og fri væske), men følelsen kom i etterkant av den ultralyden. Har også hørt fosterlyd hos jordmor og lege etterpå.
Med begge barna mine kjente jeg liv fra uke 15. Denne gangen har jeg trodd at jeg har kjent litt bevegelser maks to ganger, og jeg er nå 18+3 og kan si at jeg ikke har kjent en verdens ting på nærmere to uker. Og jeg har virkelig kjent etter! Og jeg mistenker de to gangene jeg trodde jeg kjente liv kun var tarmene. Jeg vet ikke hvor morkaken er plassert nå, på den siste ultralyden lå den delvis over livmorhalsen, men i bakkant. Hvis den ligger foran er det jo naturlig at jeg ikke kjenner noe.
Jeg skal på OUL i morgen, men jeg gruer meg så fælt. Jeg er overbevist om at noe er alvorlig galt, og det gnager så fælt inni meg. Det er ikke noen gode tanker å ha, og jeg har gitt opp å kjenne etter liv.
Mannen min blir veldig bekymret og stresset når jeg prøver å prate med han om det, så har holdt det for meg selv.
Fornuften sier jeg må ta meg sammen, men magefølelsen roper høyere og gir meg bekymringer...


