Gruer meg til OUL

bimsa

Glad i forumet
Sensommerbarna 2019
Dette er svangerskap nr 3, og det har ikke vært komplikasjonsfritt. Hatt to blødninger og mensmurringer de første 12 ukene.
Hatt tett oppfølging med flere ultralyd, den siste i uke 13. Men det har da kun vært fokus på blødninger og fri væske.

Jeg har siden uke 13-14 hatt en vond magefølelse om at noe er galt med babyen. Jeg så en aktiv krabat i uke 13 (det var ikke fosterdiagnostikk da, men også kun for å sjekke etter blødninger og fri væske), men følelsen kom i etterkant av den ultralyden. Har også hørt fosterlyd hos jordmor og lege etterpå.

Med begge barna mine kjente jeg liv fra uke 15. Denne gangen har jeg trodd at jeg har kjent litt bevegelser maks to ganger, og jeg er nå 18+3 og kan si at jeg ikke har kjent en verdens ting på nærmere to uker. Og jeg har virkelig kjent etter! Og jeg mistenker de to gangene jeg trodde jeg kjente liv kun var tarmene. Jeg vet ikke hvor morkaken er plassert nå, på den siste ultralyden lå den delvis over livmorhalsen, men i bakkant. Hvis den ligger foran er det jo naturlig at jeg ikke kjenner noe.

Jeg skal på OUL i morgen, men jeg gruer meg så fælt. Jeg er overbevist om at noe er alvorlig galt, og det gnager så fælt inni meg. Det er ikke noen gode tanker å ha, og jeg har gitt opp å kjenne etter liv.

Mannen min blir veldig bekymret og stresset når jeg prøver å prate med han om det, så har holdt det for meg selv.
Fornuften sier jeg må ta meg sammen, men magefølelsen roper høyere og gir meg bekymringer...
 
Heldigvis er det bare en dag igjen. Husk at uansett hva som er ståa i magen, så er ting som de er uansett om det gjøres ultralyd eller ikke. Også må du huske at selv om du opplevde ting annerledes med de to første, så kan dette også være et helt normalt svangerskap. Jeg håper du tar dette opp med den som skal utføre ultralyden. På ultralyd kan de jo se om babyen beveger seg som normalt, i tillegg til alt det andre de ser etter.

Lykke til i morgen. Jeg krysser fingrene.
 
Dette er svangerskap nr 3, og det har ikke vært komplikasjonsfritt. Hatt to blødninger og mensmurringer de første 12 ukene.
Hatt tett oppfølging med flere ultralyd, den siste i uke 13. Men det har da kun vært fokus på blødninger og fri væske.

Jeg har siden uke 13-14 hatt en vond magefølelse om at noe er galt med babyen. Jeg så en aktiv krabat i uke 13 (det var ikke fosterdiagnostikk da, men også kun for å sjekke etter blødninger og fri væske), men følelsen kom i etterkant av den ultralyden. Har også hørt fosterlyd hos jordmor og lege etterpå.

Med begge barna mine kjente jeg liv fra uke 15. Denne gangen har jeg trodd at jeg har kjent litt bevegelser maks to ganger, og jeg er nå 18+3 og kan si at jeg ikke har kjent en verdens ting på nærmere to uker. Og jeg har virkelig kjent etter! Og jeg mistenker de to gangene jeg trodde jeg kjente liv kun var tarmene. Jeg vet ikke hvor morkaken er plassert nå, på den siste ultralyden lå den delvis over livmorhalsen, men i bakkant. Hvis den ligger foran er det jo naturlig at jeg ikke kjenner noe.

Jeg skal på OUL i morgen, men jeg gruer meg så fælt. Jeg er overbevist om at noe er alvorlig galt, og det gnager så fælt inni meg. Det er ikke noen gode tanker å ha, og jeg har gitt opp å kjenne etter liv.

Mannen min blir veldig bekymret og stresset når jeg prøver å prate med han om det, så har holdt det for meg selv.
Fornuften sier jeg må ta meg sammen, men magefølelsen roper høyere og gir meg bekymringer...
Uff så forferdelig og gå å ha det sånn!!! Magefølelsen din er mest sannsynlig feil og det håper jeg inderlig! Det trenger ikke å være noe galt. Jeg tror man blir bekymret veldig naturlig når man har gått med blødninger. Er nok en måte å forsvare seg selv på itilfelle noe skulle skje! Krysser fingre og tær for deg imorgen!
 
Uff, så vondt å lese, det er en fæl følelse å ha. Godt at du får full sjekk på ultralyd i morgen, håper du går derfra lett til sinns.

Akkurat murringer og blødninger er veldig vanlig og siden de har ment at det ikke er behov for flere ultralyder etter den i uke 13 så regner jeg med at de har konkludert med at det ikke var noe bekymringsverdig.

Skjønner godt at du uroer deg for å ikke kjenne liv når du har gjort det i dine to tidligere svangerskap, men ett svangerskap kan jo oppleves totalt annerledes enn et annet. Kanskje dette fosterets og morkakens plassering gjør at du kjenner mindre, og kanskje det er en mer bedagelig anlagt baby i tillegg?

Krysser fingrene for at du får en god opplevelse på OUL i morgen. Lykke til!
 
Jeg har et ganske likt forløp! Fire blødninger mellom uke 6 og 10, og fire TUL, siste i uke 13. Aktiv liten sak da, men dårlig følelse som kom i etterkant! Hørte fosterlyden hos legen i uke 15, men den dårlige følelsen gav seg ikke. Har morkaka foran, og har kjent særdeles lite liv, bare noen få dytt mot hånda. Var på OUL tirsdag denne uka, med tidenes dårligste følelse, men alt var helt fint!

Magefølelsen min var altså helt på jordet, og det håper jeg din og er :Heartred
 
Takk for alle lykkeønskninger og gode ord.

Jeg skal si ifra om mine bekymringer til jordmoren som skal utføre undersøkelsen.
Min førstefødte hadde avvik, og ble født med gastroschisis, og selv da hadde jeg ingen dårlige følelser og alt var fryd og gammen. Fikk vite om tilstanden ved OUL i uke 17, og ble tett fulgt opp av Rikshospitalet under svangerskapet og fødsel.
Andremann var frisk som en fisk, og hadde aldri snev av dårlig magefølelse da heller.

Vet ikke hva det er denne gangen, men følelsen er grusom. Jeg håper og tror jeg tar feil, men er så redd for at jeg skal ha rett. Men så slår logikken inn, og sier at hvis det er noe galt så er jeg i det minste forberedt på det. Mange rare tanker som går gjennom hodet.

Jeg satser på at alt går bra i morgen, men måtte bare lufte alt dette. Det er hvertfall ikke gunstig at jeg har disse bekymringene uten å si det høyt, eller i dette tilfelle, skrive det ned.
 
Takk for alle lykkeønskninger og gode ord.

Jeg skal si ifra om mine bekymringer til jordmoren som skal utføre undersøkelsen.
Min førstefødte hadde avvik, og ble født med gastroschisis, og selv da hadde jeg ingen dårlige følelser og alt var fryd og gammen. Fikk vite om tilstanden ved OUL i uke 17, og ble tett fulgt opp av Rikshospitalet under svangerskapet og fødsel.
Andremann var frisk som en fisk, og hadde aldri snev av dårlig magefølelse da heller.

Vet ikke hva det er denne gangen, men følelsen er grusom. Jeg håper og tror jeg tar feil, men er så redd for at jeg skal ha rett. Men så slår logikken inn, og sier at hvis det er noe galt så er jeg i det minste forberedt på det. Mange rare tanker som går gjennom hodet.

Jeg satser på at alt går bra i morgen, men måtte bare lufte alt dette. Det er hvertfall ikke gunstig at jeg har disse bekymringene uten å si det høyt, eller i dette tilfelle, skrive det ned.
Det er veldig bra å lufte seg, ja ❤️
 
Stor klem til deg, ikke så enkelt å ha så vonde tanker og bekymringer.
Merker selv jeg har flere bekymringer nå enn med de to andre. Jeg er 16+1 og har ikke kjent liv sikkert ennå heller. Var 14 noe med de to andre...

Snakk med jordmor om bekymringene dine ja! Lykke til i morgen, stor klem! ❤️
 
Kjenner følelsen så godt. Har selv fått dårlige nyheter på ultralyd i tidligere svangerskap, og blir derfor fulgt opp med flere ultralyder og fosterdiagnostikk i dette svangerskapet. Til tross for normale funn på alle undersøkelser til nå så gruer jeg meg like mye hver gang. Ultralyd er ikke like stas når en har erfaring med dårlig nyheter.men lettelsen og gleden er desto større når en får gode nyheter. Ønsker deg lykke til i morgen :Heartpink
 
Takk skal dere ha :Heartbigred Kjenner at magen vrir seg.
 
Dette er svangerskap nr 3, og det har ikke vært komplikasjonsfritt. Hatt to blødninger og mensmurringer de første 12 ukene.
Hatt tett oppfølging med flere ultralyd, den siste i uke 13. Men det har da kun vært fokus på blødninger og fri væske.

Jeg har siden uke 13-14 hatt en vond magefølelse om at noe er galt med babyen. Jeg så en aktiv krabat i uke 13 (det var ikke fosterdiagnostikk da, men også kun for å sjekke etter blødninger og fri væske), men følelsen kom i etterkant av den ultralyden. Har også hørt fosterlyd hos jordmor og lege etterpå.

Med begge barna mine kjente jeg liv fra uke 15. Denne gangen har jeg trodd at jeg har kjent litt bevegelser maks to ganger, og jeg er nå 18+3 og kan si at jeg ikke har kjent en verdens ting på nærmere to uker. Og jeg har virkelig kjent etter! Og jeg mistenker de to gangene jeg trodde jeg kjente liv kun var tarmene. Jeg vet ikke hvor morkaken er plassert nå, på den siste ultralyden lå den delvis over livmorhalsen, men i bakkant. Hvis den ligger foran er det jo naturlig at jeg ikke kjenner noe.

Jeg skal på OUL i morgen, men jeg gruer meg så fælt. Jeg er overbevist om at noe er alvorlig galt, og det gnager så fælt inni meg. Det er ikke noen gode tanker å ha, og jeg har gitt opp å kjenne etter liv.

Mannen min blir veldig bekymret og stresset når jeg prøver å prate med han om det, så har holdt det for meg selv.
Fornuften sier jeg må ta meg sammen, men magefølelsen roper høyere og gir meg bekymringer...

Uff, jeg kjenner følelsen din så godt! Dette er også mitt tredje svangerskap og det er få om noen likheter med de to første. Jeg kjente også liv rundt uke 14-15 med mine to prinser, nå har har jeg trodd jeg kjente noe, men det var nok bare luft. Jeg tenker MYE på hva som kan komme på OUL til uka, men prøver å overbevise meg selv om at ingen svangerskap er like, at det sikkert bare er morkaka som ligger foran og at «stikkene» og murringene jeg får fra tid til annen ikke er farlige. Det er lett å si, men vanskelig å bli overbevist om...
Masse lykke til i dag, jeg krysser fingrene for at alt er som det skal med spiren din, og håper på en oppdatering når du er ferdig!
God klem!
 
Lykke til i dag! Hvis det er en trøst har jeg kjent veldig lite liv jeg også og det gjør jo sitt med bekymringer da. Jeg krysser fingrene for deg og håper du får ro i sjela i dag:Heartred
 
Lykke til :Heartred
 
Da har vi vært på OUL.

Hun gikk nøye gjennom, og kunne ikke finne noen avvik. Så babyen bevege seg også. Men siden det var litt vanskelig innsyn og babyen lå litt vanskelig til får jeg en ny ultralyd om to uker for å ta en ekstra gjennomgang.

Morkaken ligger foran, så det er ikke så rart at jeg ikke har kjent noe. Så nå kan jeg senke skuldrene og prøve å nyte svangerskapet videre :) Og kommer ikke til å stresse hvis jeg ikke kjenner noe på noen uker.

Rompa lå også mot navlen, så det var umulig å se hvilket kjønn det er også, men det var ikke så viktig for meg å vite per nå uansett. Får jo vite det lenger ut i svangerskapet uansett :)
 
Da har vi vært på OUL.

Hun gikk nøye gjennom, og kunne ikke finne noen avvik. Så babyen bevege seg også. Men siden det var litt vanskelig innsyn og babyen lå litt vanskelig til får jeg en ny ultralyd om to uker for å ta en ekstra gjennomgang.

Morkaken ligger foran, så det er ikke så rart at jeg ikke har kjent noe. Så nå kan jeg senke skuldrene og prøve å nyte svangerskapet videre :) Og kommer ikke til å stresse hvis jeg ikke kjenner noe på noen uker.

Rompa lå også mot navlen, så det var umulig å se hvilket kjønn det er også, men det var ikke så viktig for meg å vite per nå uansett. Får jo vite det lenger ut i svangerskapet uansett :)
Hurra! Dette var gode nyheter. :D Da har du også en forklaring på hvorfor du kjenner lite og ting er annerledes enn de andre gangene. :)
Godt å kunne senke skuldrene og ta helg nå tenker jeg!
 
Veldig gode nyheter ja :)

Den ekle magefølelsen forsvant med en gang undersøkelsen var ferdig og hun sa at alt ser normalt ut. Og at jeg ikke skulle bekymre meg om at de ønsket enda en ultralyd, hun mistenkte ikke avvik, men det var bare for å være helt sikre siden jeg har hatt barn med avvik tidligere.

Så nå gleder jeg meg til en koselig helg med familien <3
 
Back
Topp