Hei. Jeg flytter til Bergen når termin nærmer seg og har foreløpig ikke fått informasjon om hvordan fødsel- og barselstilbudet er der. Har kun hørt at det ikke er særlig bra, at friske fødende nærmest blir "kastet ut" etter 6.t. eller allerede neste dag. Hørt at de er grovt underbemannet og derfor er dårlig på kommunikasjon/informasjonsformidling (under fødsel), oppfølging, oppmerksomhet og omsorg både under og etter fødsel. Har også hørt at de fleste søker seg til Voss slik at de slipper Bergen, for der føler de seg bedre ivaretatt. Jeg er mildt sagt kjempenervøs for å måtte føde i Bergen! Har kun 1 fødsel bak meg og det var i Stavanger. Til tross for at jeg fødte alene, under lockdown og corona, hadde jeg for det meste god oppfølging og omsorgsfulle barnepleiere rundt meg. Jeg ønsker å ta smertestillende, så vet jeg ikke havner på Storken. Har også hørt at jordmødrene er så travle at de ikke alltid rekker å gi epidural tidsnok osv. Etter alt jeg har hørt synes jeg dette virker mega ekkelt og ønsker egentlig ikke å måtte føde der.
Har noen av dere erfaringer herfra, eller gjort dette opp noen tanker rundt Haukeland? Kanskje det hjelper å ikke kun høre om tragedier
Beklager litt rotete post.
Jeg har født to ganger på Haukeland både på føde 1 og føde 2, andre gang var under covid. Første fødsel var i den måneden med flest fødsler på KK det året, noe opplevelsen på barsel bar noe preg av. Vi fikk dessverre ikke familierom første natten, noe jeg tok veldig tungt. Det var tidvis mye for de ansatte å gjøre, men de fleste var veldig omsorgsfulle og hjelpende, det tok bare litt tid. Andre gang var under covid og dette var en helt annen opplevelse. Det var mange færre fødsler denne gangen, mye mere ro, og bedre oppfølging.
Om man ser på statistikken over antall fødsler er det nok en myte at en stor andel kvinner drar fra Bergen til Voss for å føde, selv om noen tar dette valget. Selv om ressursene på barsel sikkert er noe bedre på Voss, vil jeg også understreke det som er nevnt tidligere her at kompetansen ved eventuelle komplikasjoner både for mor og barn er lagt til større sykehus. Dette vektla jeg tungt spesielt ved min første fødsel. De fleste fødsler går jo bra, og har du ukompliserte fødsler bak deg kan jo Voss være et alternativ, men å kjøre 10 mil langs det som mange mener er blant Norges verste veistrekninger i fødsel, er ikke særlig forlokkende i mine øyner.
Jeg grudde meg kjempemye før min første fødsel, men sitter i ettertid igjen med nesten kun positive følelser. Ja, det var tider der jeg telte minutter til vaktskifte før jeg ringte etter hjelp for å slippe og måtte forholde meg til den som var på jobb. Men som i alle andre situasjoner her i livet har vi forskjellig kjemi med forskjellige mennesker.
Om det er ett inntrykk jeg sitter igjen med etter to opphold på KK, så er det at de setter babyens helse først. Begge gangene ønsket jeg å reise hjem før, men de anbefalt meg å bli noen dager til for å se at barna la på seg nok. Det er få ting som er mer skremmende enn nyfødte som ikke vil spise, men det er ingen babyer som dør av sult i barsel i Norge så se bort i fra slike kommentarer.
Som andregangsfødende klødde jeg i fingrene etter å komme meg hjem til familien min, så du har kanskje litt andre behov og prioriteringer denne gangen?
Masse lykke til, og prøv å ikke gru deg for mye i svangerskapet uansett hva du velger å gjøre.
Ps! Jeg hadde epidural begge fødslene, den ene ble satt i vaktskifte av en stresset anestesilege skriv et fødebrev og vær tydelig på hva du ønsker