M
Moderator Steffen
Guest
Har du begynt å tenke på fødselen? Gruer du deg, eller ser du bare frem til den? Hvilke tanker har du gjort deg opp om det som skal skje på fødestuen? 
Gruer meg litt, vet hva som venter 
MEN gleder meg til å bli ferdig med svangerskapet (mye kvalme)og selvsagt til å se hvem lillebror er skal føde på abc, håper at det blir vannfødsel denne gangen, men innstilt på at jeg må ta det som det kommer..
MEN gleder meg til å bli ferdig med svangerskapet (mye kvalme)og selvsagt til å se hvem lillebror er skal føde på abc, håper at det blir vannfødsel denne gangen, men innstilt på at jeg må ta det som det kommer.. 
Gruer meg ikke til fødsel. Vet ikke hva jeg går til, og orker ikke bruke unødvendig energi på å grue meg. Får heller bruke tiden fremover på å forberede meg med kurs, litteratur og jordmortimene på det som kommer til å skje og det som kan skje
Det første jeg sa etter jeg fikk førstemann var "fy faen jeg gruer meg til neste gang!" Men jeg gleder meg egentlig mest Selvom det er fryktelig vondt så er det en fantastisk opplevelse å føde et barn <3 Det som stresser meg mest denne gangen er at jeg ikke vet om ungen kommer før eller etter jul..
Selvom det er fryktelig vondt så er det en fantastisk opplevelse å føde et barn <3 Det som stresser meg mest denne gangen er at jeg ikke vet om ungen kommer før eller etter jul..
Gruer med faktisk mer nå til fødsel etter jeg var på fødselsforberedende kurs. Har ingen faste planer for fødselen og er veldig på å 'ta det som det kommer' ettersom jeg ikke vet verken hvordan en fødsel er eller hvordan jeg kommer til å ha det og føle det.
Men noe jeg ønsker sterkt er epidural så fort det lar seg gjøre men på kurset i dag sa de to jordmødrene at 'noen kan være veldig innstilte på at de ønsker f.eks epidural men vi prøver å heie kvinnen frem og si at du klarer litt til eller prøv litt lenger og se ann osv. Vi sier aldri huff stakkars deg, nå har du det vondt. Da blir kvinnen ofte veldig dårlig til å takle fødselen og synes mer synd på seg selv. Det er jo en naturlig prosess og smertene er bra for da går fødselsforløpet som vi ønsker det skal gjøre'
Håper at fødselen bra går uten komplikasjoner og annet skummelt.
Men noe jeg ønsker sterkt er epidural så fort det lar seg gjøre men på kurset i dag sa de to jordmødrene at 'noen kan være veldig innstilte på at de ønsker f.eks epidural men vi prøver å heie kvinnen frem og si at du klarer litt til eller prøv litt lenger og se ann osv. Vi sier aldri huff stakkars deg, nå har du det vondt. Da blir kvinnen ofte veldig dårlig til å takle fødselen og synes mer synd på seg selv. Det er jo en naturlig prosess og smertene er bra for da går fødselsforløpet som vi ønsker det skal gjøre'
Håper at fødselen bra går uten komplikasjoner og annet skummelt.
Klumpen2018
Gift med forumet
Desemberlykke 2018
FebbisBebbis2021 ❄️
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Jeg gruer meg ikke i det hele tatt, men er veldig spent! Jeg aner jo ikke hva jeg går til. Har tenkt til å skrive fødebrev for å si noe om mine behov/hvordan jeg takler smerte osv... for når jeg har vondt og er sliten vil unødig prat, skryt og forsøk på å motivere ha motsatt effekt. Også blir jeg ordentlig sint av (unødvendig) berøring og nærhet, som massasje, kos osv.
Gruer meg ikke men er spent på om det går fort. Ble 43 min fra 4cm til fødsel sist men dette er mange år siden. Attpåklatt i vente 
Ellers skal jeg skrive fødebrev. Ønsker å være i fred minst mulig mas. Da kommer jeg inn i en tilstand hvor kroppen selv danner smertelindring. Håper veldig at det blir slik nå også. Men som manger her skriver man må ta det som kommer.
Ellers skal jeg skrive fødebrev. Ønsker å være i fred minst mulig mas. Da kommer jeg inn i en tilstand hvor kroppen selv danner smertelindring. Håper veldig at det blir slik nå også. Men som manger her skriver man må ta det som kommer.
Babybabywish
Elsker forumet
Neeeh, er laget for det kan uansett ikke endre på den ved å bekymre seg unødvendig
kan uansett ikke endre på den ved å bekymre seg unødvendig 
Gruer meg. Nummer to her. Nesten seks år siden førstemann. Håper å kunne være mer mentalt tilstede og at fødselen starter av seg selv denne gangen.
Gleder meg skikkelig!
Kan jo ikke si jeg gleder meg akkurat... men jeg gruer meg ikke sånn egentlig heller. Det gjorde jeg ikke med første heller. Fødselen gikk kjempefint. Gruer meg mer til tiden etterpå, da jeg gikk med mye smerter noen uker etter
Kan ikke grue meg fordi jeg vet ingen ting om hva som skal skje. Blir det bestemt at jeg skal settes i gang så gruer jeg meg litt til det. Samme hvis de bestemmer KS. Er også litt bedre informert denne gangen i fht risiko ved å føde et makrosomt barn så det lager jo litt ekstra ekkel følelse.
Men det gikk bra sist, og så lenge fødselen kommer «i gang» på en effektiv måte så har jeg ingen ting å grue meg til.
Litt snurt hvis jeg blir igangsatt da. Er jo en del av opplevelsen det å gå og vente på tegn fra kroppen før det setter i gang.
Men det gikk bra sist, og så lenge fødselen kommer «i gang» på en effektiv måte så har jeg ingen ting å grue meg til.
Litt snurt hvis jeg blir igangsatt da. Er jo en del av opplevelsen det å gå og vente på tegn fra kroppen før det setter i gang.
Ikke til selve fødselen men mer om jeg rekker sykehuset. Hatt styrtfødsler med begge guttene så kan bli spennende. Blir mest sannsynlig ambulanse inn så får gubben være hjemme med guttene til barnevakt kommer. Evt han må komme seg fra jobb til sykehuset om det skjer mens han er på jobb.
. Hatt styrtfødsler med begge guttene så kan bli spennende. Blir mest sannsynlig ambulanse inn så får gubben være hjemme med guttene til barnevakt kommer. Evt han må komme seg fra jobb til sykehuset om det skjer mens han er på jobb.
Juni16+desember18<3
Glad i forumet
Kan nesten ikke vente med å bli ferdig med å gå gravid! Men gruer meg veldig til fødsel. Livredd for at det skal gå som sist og at jeg ikke skal få ha lille med meg rett etter fødsel. Skal heldigvis inn til samtale 30 oktober for å tilrettelegge og forhåpentligvis roe meg litt ned.