Grue gleder meg til jobb

Streken 2021

Elsker forumet
Marshmallows2021
Jeg ser skikkelig frem til å begynne å jobbe igjen. Har snart hatt 3 uker ferie og oppdaget graviditeten den første uken. Tiden går så utrolig sakte når man bare surrer rundt i sin egen verden. Jeg er ikke så glad i lange ferier i utgangspunktet :hilarious:
Nå nærmer mandag seg med stormskritt og jeg har begynt å se skikkelig frem til å jobbe igjen, men så kommer jo tanken om hvordan det skal gå når livet plutselig ikke foregår på mine premisser. Jeg har noe smerter i bekkenet allerede og alt er jo mer slitsomt en vanlig. Jeg lurer på om sjefen er litt mer spiselig når jeg forteller henne at jeg er gravid. Hun avskyr folk som er gravide og forventer 100% for du er jo ikke syk. Det er i hvert fall intrykket hun har gitt når det har vært ett samtale emne.
Så jeg går på jobb på mandag med blandede følelser. Kjenner at det blir spennende å se hvordan det går.
 
Eg har en sjef som ikke vil at jeg skal jobbe nå ved ny graviditet! Mistet i uke 20 i august i fjor... Tror han kjenne litt på at det er mye trøkk på jobb og lite tid til kvile og vil ikke at det skal gå galt dinna gangen også ❤️
Så jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjør, for det er kjempe travelt og jeg er butikksjef...
 
Gruer meg mest... jeg har en veldig travle hverdag på jobb med mye møter og forventninger. Med formen jeg har nå, så er ikke det forenelig i det hele tatt. Jeg er veldig kvalm hele tiden, trøtt, migrene, og vondt i magen. Jeg vil absolutt ikke si noe, men vi er en åpen arbeidsplass. Og alle vet stort sett alt om alle. Jeg er alene og så sliten jeg er nå ønsker jeg ikke å måtte forklare eller forsvare valget mitt. For å ikke nevne at jobben ikke har noe med det så tidlig i graviditeten. Noen tips..?
 
Jeg er i ulønnet permisjon frem til 10.08 (kommende storebror begynner i barnehagen 03.08), har vært hjemme siden oppdaget gravididet i desember 2018 og var sååå klar for å begynne i jobb igjen nå. Savner kollegaer og voksenliv.
Så kom positiv test, og nå må jeg på jobb kun fordi jeg må opptjene meg rett til sykemelding, 4 uker, for så å gå ut i sykemelding og ny permisjon, så nå blir jeg vel hjemme til august 2022, bår eldstemann begynner på skolen:dead:
 
Gruer meg mest... jeg har en veldig travle hverdag på jobb med mye møter og forventninger. Med formen jeg har nå, så er ikke det forenelig i det hele tatt. Jeg er veldig kvalm hele tiden, trøtt, migrene, og vondt i magen. Jeg vil absolutt ikke si noe, men vi er en åpen arbeidsplass. Og alle vet stort sett alt om alle. Jeg er alene og så sliten jeg er nå ønsker jeg ikke å måtte forklare eller forsvare valget mitt. For å ikke nevne at jobben ikke har noe med det så tidlig i graviditeten. Noen tips..?
Jeg har en lik åpen arbeidsplass. Jeg prøvde å holde det hemmelig med førstemann men det ble nesten umulig. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet fordi jeg presterte dårligere, surret rundt og sa «hæ?» hver halvtime. Så da jeg endelig sa det var det som 10kg av skuldrene. Ja, det kom spørsmål osv, men mest deilig at alle skjønte at det var en grunn til at jeg var som jeg var. ❤️
 
Jeg har en lik åpen arbeidsplass. Jeg prøvde å holde det hemmelig med førstemann men det ble nesten umulig. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet fordi jeg presterte dårligere, surret rundt og sa «hæ?» hver halvtime. Så da jeg endelig sa det var det som 10kg av skuldrene. Ja, det kom spørsmål osv, men mest deilig at alle skjønte at det var en grunn til at jeg var som jeg var. ❤️
Det er sant det. Men redd for å miste også... UL om 2 uker, så etter det vet jeg hvertfall litt mer. Hvor langt på vei var du når du sa det?
 
Eg har en sjef som ikke vil at jeg skal jobbe nå ved ny graviditet! Mistet i uke 20 i august i fjor... Tror han kjenne litt på at det er mye trøkk på jobb og lite tid til kvile og vil ikke at det skal gå galt dinna gangen også ❤️
Så jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjør, for det er kjempe travelt og jeg er butikksjef...
Litt vanskelig som butikksjef å tilrettelegge for seg selv kanskje? Virker som du har en utrolig fin sjef over deg selv igjen. Kanskje dere kan finne en fin løsning sammen?
 
Gruer meg mest... jeg har en veldig travle hverdag på jobb med mye møter og forventninger. Med formen jeg har nå, så er ikke det forenelig i det hele tatt. Jeg er veldig kvalm hele tiden, trøtt, migrene, og vondt i magen. Jeg vil absolutt ikke si noe, men vi er en åpen arbeidsplass. Og alle vet stort sett alt om alle. Jeg er alene og så sliten jeg er nå ønsker jeg ikke å måtte forklare eller forsvare valget mitt. For å ikke nevne at jobben ikke har noe med det så tidlig i graviditeten. Noen tips..?
Dersom du har behov for tilrettelegging så er det jo absolutt noe lederen har noe med da. Husk på at en leder har taushetsplikt dersom du krever det. Om du er så dårlig så merker vel kolleger det også, men det er ikke så mange som spør.
Du trenger ikke å forklare noe eller forsvare deg. Du er gravid og trenger tilrettelagt arbeid, om ikke leder kan gi deg det så har du krav på svangerskaps penger dersom det kan med føre skader på fosteret.
Synes denne artikkelen sier det på en fin og grei måte.
https://www.babyverden.no/gravid/gravid-i-jobb-disse-rettighetene-har-du/
 
Jeg er i ulønnet permisjon frem til 10.08 (kommende storebror begynner i barnehagen 03.08), har vært hjemme siden oppdaget gravididet i desember 2018 og var sååå klar for å begynne i jobb igjen nå. Savner kollegaer og voksenliv.
Så kom positiv test, og nå må jeg på jobb kun fordi jeg må opptjene meg rett til sykemelding, 4 uker, for så å gå ut i sykemelding og ny permisjon, så nå blir jeg vel hjemme til august 2022, bår eldstemann begynner på skolen:dead:

Kjedelig å være hjemme så lenge! Jeg føler med deg :Heartred
 
Sist gang jeg var gravid så forstod sjefen det før meg. Jeg blånektet og sa det var umulig. Han lo godt når jeg ringte han etter å ha vært hos legen og det ble klart at jeg faktisk var gravid.
Tilrettelegging skjedde av seg selv og ingen ting var noe problem.
Nå har jeg ny sjef så det blir interessant å se hvordan hun tar det som sagt.
Ser for meg at tilrettelegging blir ett problem og at jeg ender opp med svangerskapspermisjon. Foretrekker jo å kunne gå på jobb da, men vi får se.
 
Dersom du har behov for tilrettelegging så er det jo absolutt noe lederen har noe med da. Husk på at en leder har taushetsplikt dersom du krever det. Om du er så dårlig så merker vel kolleger det også, men det er ikke så mange som spør.
Du trenger ikke å forklare noe eller forsvare deg. Du er gravid og trenger tilrettelagt arbeid, om ikke leder kan gi deg det så har du krav på svangerskaps penger dersom det kan med føre skader på fosteret.
Synes denne artikkelen sier det på en fin og grei måte.
https://www.babyverden.no/gravid/gravid-i-jobb-disse-rettighetene-har-du/
Takk! Informativ artikkel :)
 
Sist gang jeg var gravid så forstod sjefen det før meg. Jeg blånektet og sa det var umulig. Han lo godt når jeg ringte han etter å ha vært hos legen og det ble klart at jeg faktisk var gravid.
Tilrettelegging skjedde av seg selv og ingen ting var noe problem.
Nå har jeg ny sjef så det blir interessant å se hvordan hun tar det som sagt.
Ser for meg at tilrettelegging blir ett problem og at jeg ender opp med svangerskapspermisjon. Foretrekker jo å kunne gå på jobb da, men vi får se.
Ja, kollegaer får med seg mer enn man tror :) jeg vet ikke hvordan tilrettelegging fungerer i en kontorjobb. Om jeg ber om dette, kommer han garantert be meg om et forslag. Og jeg vil jo f.eks. ha mindre ansvar og det kommer han ikke til å gå med på. Kanskje at jeg kan jobbe hjemmefra..:
 
Ja, kollegaer får med seg mer enn man tror :) jeg vet ikke hvordan tilrettelegging fungerer i en kontorjobb. Om jeg ber om dette, kommer han garantert be meg om et forslag. Og jeg vil jo f.eks. ha mindre ansvar og det kommer han ikke til å gå med på. Kanskje at jeg kan jobbe hjemmefra..:
Det er jo vi som er gravide som vet hva slags tilrettelegging vi har behov for, jeg skal utarbeide en plan med min lege når jeg skal på 1. svangerskapskontroll. Da er det liksom ikke bare meg som sier at jeg trenger dette. Det er ei på jobb som har termin i januar og hun har ikke enda hatt behov for mer tilrettelegging en en ekstra pause for å spise litt, men jeg vil sannsynligvis ha behov for å kunne sette meg ned innimellom og hvile pga at bekkenet klager allerede dersom jeg styrer for mye over flere timer.
 
Det er jo vi som er gravide som vet hva slags tilrettelegging vi har behov for, jeg skal utarbeide en plan med min lege når jeg skal på 1. svangerskapskontroll. Da er det liksom ikke bare meg som sier at jeg trenger dette. Det er ei på jobb som har termin i januar og hun har ikke enda hatt behov for mer tilrettelegging en en ekstra pause for å spise litt, men jeg vil sannsynligvis ha behov for å kunne sette meg ned innimellom og hvile pga at bekkenet klager allerede dersom jeg styrer for mye over flere timer.
Smart :)
 
Litt vanskelig som butikksjef å tilrettelegge for seg selv kanskje? Virker som du har en utrolig fin sjef over deg selv igjen. Kanskje dere kan finne en fin løsning sammen?

Det er heilt umulig for meg og tilrettelegge, er butikksjef på bensinstasjon og der e det trøkk om dagene kan msn si :eek:
Sjefen min er den beste ❤️
Tror det blir sjukemelding framover for jeg har heilt angst for at dette skal gå galt denne gangen også...
 
På grunn av flere sene aborter og svak/kort livmorhals får jeg søke om svangerskapspenger ❤️ kanskje er det en mulighet for flere her? Hadde ikke hørt om det før sist graviditet..
 
Jeg gleder meg ikke til ferien er over. Har en veldig krevende og stressende jobb. Var mye sykemeldt i forrige svangerskap pga kraftige kynnere og kvalme. Jeg er ganske sikker på at kynnerne skyldtes stress. Denne gangen er jeg mer erfaren i jobben og håper at det ikke skal bli sånn som forrige gang.
 
Jeg gleder meg ikke til ferien er over. Har en veldig krevende og stressende jobb. Var mye sykemeldt i forrige svangerskap pga kraftige kynnere og kvalme. Jeg er ganske sikker på at kynnerne skyldtes stress. Denne gangen er jeg mer erfaren i jobben og håper at det ikke skal bli sånn som forrige gang.
Stress og høyt tempo er også hva jeg bekymrer meg for. Og at ting blir vanskelig sosialt sett for jeg er så sliten og ikke overskudd til å møte utfordringer på samme måte... Det er ingen belastning for jeg har en kontorjobb. Var du mye bort forrige svangerskap? Når kjente du at nok er nok?
 
Stress og høyt tempo er også hva jeg bekymrer meg for. Og at ting blir vanskelig sosialt sett for jeg er så sliten og ikke overskudd til å møte utfordringer på samme måte... Det er ingen belastning for jeg har en kontorjobb. Var du mye bort forrige svangerskap? Når kjente du at nok er nok?

Jeg var 100 prosent sykemeldt i to mnd og jobbet 40 prosent etter det ut svangerskapet. Var ca 20 uker på vei når det sa stopp. Jeg var flere runder på legevakt og sykehus med kraftige kynnere og jeg fikk tydelig tilsnakk av fastlege og lege på fødeavdelingen om at det ikke gikk lenger. Jeg jobbet helt sinnsyke dager på det tidspunktet. Stillingen er en kontorjobb, men med veldig mye ansvar og veldig korte frister. Jeg er skamfull av hvordan jeg holdt på og kan ikke tro at jeg lot det gå så langt, men jeg ville ikke være sykemeldt og klarte ikke å se hvor skadelig arbeidsbelastningen var.
 
Jeg var 100 prosent sykemeldt i to mnd og jobbet 40 prosent etter det ut svangerskapet. Var ca 20 uker på vei når det sa stopp. Jeg var flere runder på legevakt og sykehus med kraftige kynnere og jeg fikk tydelig tilsnakk av fastlege og lege på fødeavdelingen om at det ikke gikk lenger. Jeg jobbet helt sinnsyke dager på det tidspunktet. Stillingen er en kontorjobb, men med veldig mye ansvar og veldig korte frister. Jeg er skamfull av hvordan jeg holdt på og kan ikke tro at jeg lot det gå så langt, men jeg ville ikke være sykemeldt og klarte ikke å se hvor skadelig arbeidsbelastningen var.
Huff! Dette hørtes ikke bra ut. Og minner meg om min egen jobb...

Jeg starter på jobb neste uke, men det er fortsatt rolig på jobb og vi har hjemmekontor inntil videre. Jeg er bare i uke 6, så vet jo ikke hvordan neste uke eller neste måned er.

Pass på deg selv og lille spiren!
 
Back
Topp