grrrrr

B

Bøllefrø*

Elsker forumet
blir irritert på sambo om dagen.
har jo slutta på prev som han er inneforstått med!
fikk mensen igår og han sa ja det var enda godt og heldigvis for det! hvorfor i alle dager har han sex når han ikke vil ha barn og vet hva som kan skje.

men saken er den at nå har jeg ventet i ett år på at vi skal bli prøvere.
han sa da vi ble sammen at han skulle ha 2 unger, og at han skjønte meg godt siden jeg er alenebarn og han visste veldig godt om hva jeg mener om familie livet, jeg vil ikke at mini skal ha det sånn som jeg hadde det, det skjønte han også!
jeg har lagt utdanning på hylla og har nå etter flere år som vikar fått fast stilling på litt over 50%. men det er jo ikke drømme jobben selv om jeg trives godt.
drømmen er å få ferdig sykepleien og få meg en høyskole utdanning.

han sier selv at noe av grunnen til at han ikke er med på å prøve enda, er fordi jeg valgte å beholde mini, jeeeeses det er 3 år siden.. get over it! og han er vel glad for at jeg ikke tok han bort den dag i dag! så hvor lenge skal han "straffe" meg?
han setter seg og sine lyster og behov først, mens jeg må alltid vente... med utdanning, jobb og baby.

nå har jeg bestmt meg for at dersom det ikke blir spire på vei i år så pakker jeg og mini sakene og drar. må si at jeg føler meg lurt, for dette visste han da vi ble sammen! jeg vil ikke ha mer enn 4 år imellom og jeg vil ha ferdig utdanningen før fyllt 30 år.

måtte bare lufte litt.
 
huff... vet ikke hva jeg skal si jeg...[:o]
Hadde d vært meg så tror jeg at jeg faktisk hadde pakket sakene for lenge siden...[:o]
Håper dere finner ut av det og at d ordner seg på et vis.

Stor holdefastklem kommer flygende til deg![:)]
 
ORIGINAL: Cathygirl

huff... vet ikke hva jeg skal si jeg...[:o]
Hadde d vært meg så tror jeg at jeg faktisk hadde pakket sakene for lenge siden...[:o]
Håper dere finner ut av det og at d ordner seg på et vis.

Stor holdefastklem kommer flygende til deg![:)]


takk[:)]
ja, hva skal jeg si... begynner ihvertfall å bli lei av å alltid må vente på ting.
og den drømmen jeg har om barn kan jeg desverre ikke bare legge vekk, det er noe som betyr så mye for meg.
 
Huff, hadde også blitt veldig skuffa hvis dere hadde en felles forståelse for hvordan de neste årene skulle bli også "trekker han det tilbake".
Hadde blitt ganske sint tror jeg. Litt merkelig kommentar at du valgte å beholde mini og hvorfor mener du at han "straffer deg" for det?
 
Men jeg spør meg selv (eller deg da) hvis du tenker at du bare vil pakke sakene å dra med mini hvis ikke det blir ett barn til snart, er egentlig ikke forholdet deres så bra på andre plan?? Tenker at hvis alt er veldig bra ellers så er det jo ikke bare bare å pakke sakene.
 
ORIGINAL: Eternal

Skikkelig idiot han er. DU valgte å beholde mini liksom?[8|]

Nei, her må du bare stå på krava og gjøre som du ønsker. Årene går så fort, få deg utdanningen din og vær litt mer ego- akkurat sånn som han er.

Her sa jeg til typen at jeg kom til å begynne på universitetet igjen..(hva skal man med Sonans Privat Gymnas med over 5,5 i snitt uten å gjøre noe med det????) men da sa han "jeg syns du skal holde deg til barne&ungdomsarbeidet nå, så slipper vi mer utgifter"....OK HAN har drømmejobben i olja..hva med MEG da? Klart jeg vil studere videre- både for fremtiden (hvem vet hva den bringer) og for å kunne tjene mer i en jobb jeg liker.

fullfør drømmen! Bli sykepleier![:)][:)][:)][:)]



han ville at jeg skulle ta abort, men det var ikke tema for meg så jeg sa at: enten så kan du ta deg sammen og ta ansvar, eller så fører jeg opp ukjent far. han valgte å ta ansvar, men gikk halve sv å grein på leppa[:-] må jo to til for å bli foreldre, og det kom som ett like stort sjokk for meg, men jeg har en litt annen holdning enn han.

kjør på du også, trivsel er viktig også for oss jenter.[:)] det virker for mange mannfolk at dama skal være hjemme og til pynt..
 
ORIGINAL: *Fie og Rangen*

Huff, hadde også blitt veldig skuffa hvis dere hadde en felles forståelse for hvordan de neste årene skulle bli også "trekker han det tilbake".
Hadde blitt ganske sint tror jeg. Litt merkelig kommentar at du valgte å beholde mini og hvorfor mener du at han "straffer deg" for det?

Men jeg spør meg selv (eller deg da) hvis du tenker at du bare vil pakke sakene å dra med mini hvis ikke det blir ett barn til snart, er egentlig ikke forholdet deres så bra på andre plan?? Tenker at hvis alt er veldig bra ellers så er det jo ikke bare bare å pakke sakene.



han straffer meg fordi han mener han skal bestemme når nr skal komme, og siden jeg alt er klar for nr to så blir det ikke som han vil, for da er jeg i forkjøpet. så selv om han kanskje vil så er greia at det er han som vil si når nr skal komme, ikke jeg.

forholdet er jo egentlig greit, opp og ned som folk flest..
men jeg klarer ikke gi slipp på tanken om ett barn til(ønsker meg egentlig 3, men er fornøyd om jeg får 2). jeg føler meg svikta på en måte og det blir da vanskelig for meg å leve sammen med en som først sier en ting også sier en annen ting.

han visste hvor mye barn betyr for meg, og man vil jo gjerne gi ungen sin en annen opplevelse enn det man har hatt selv.
søsken har alltid og er enda ett savn hos meg. jeg har bare mamma og den dagen hun blir borte har jeg ingen å dele sorgen med, de gode minnene osv.. selv om jeg har familie selv så blir ikke det det samme som søsken å dele ting med...
så ja, om jeg ikke får ett barn til med han så tror jeg ikke forholdet kommer til å vare heller.
jeg lever bare en gang[:)]
 
ORIGINAL: **cutest**

ORIGINAL: *Fie og Rangen*

Huff, hadde også blitt veldig skuffa hvis dere hadde en felles forståelse for hvordan de neste årene skulle bli også "trekker han det tilbake".
Hadde blitt ganske sint tror jeg. Litt merkelig kommentar at du valgte å beholde mini og hvorfor mener du at han "straffer deg" for det?

Men jeg spør meg selv (eller deg da) hvis du tenker at du bare vil pakke sakene å dra med mini hvis ikke det blir ett barn til snart, er egentlig ikke forholdet deres så bra på andre plan?? Tenker at hvis alt er veldig bra ellers så er det jo ikke bare bare å pakke sakene.



han straffer meg fordi han mener han skal bestemme når nr skal komme, og siden jeg alt er klar for nr to så blir det ikke som han vil, for da er jeg i forkjøpet. så selv om han kanskje vil så er greia at det er han som vil si når nr skal komme, ikke jeg.

forholdet er jo egentlig greit, opp og ned som folk flest..
men jeg klarer ikke gi slipp på tanken om ett barn til(ønsker meg egentlig 3, men er fornøyd om jeg får 2). jeg føler meg svikta på en måte og det blir da vanskelig for meg å leve sammen med en som først sier en ting også sier en annen ting.

han visste hvor mye barn betyr for meg, og man vil jo gjerne gi ungen sin en annen opplevelse enn det man har hatt selv.
søsken har alltid og er enda ett savn hos meg. jeg har bare mamma og den dagen hun blir borte har jeg ingen å dele sorgen med, de gode minnene osv.. selv om jeg har familie selv så blir ikke det det samme som søsken å dele ting med...
så ja, om jeg ikke får ett barn til med han så tror jeg ikke forholdet kommer til å vare heller.
jeg lever bare en gang[:)]

 
jeg forstår deg veldig godt. Jeg har hatt og har usannsynlig mye glede av min søster og jeg ville også at Sofie skulle få det samme, så for meg har det aldri vært aktuelt med 1 selv om Peder egentlig ikke ville ha 2.
 
Håper uansett det ordner seg og at dere kommer til enighet om en til nå. [;)]
 
ORIGINAL: *Fie og Rangen*

ORIGINAL: **cutest**

ORIGINAL: *Fie og Rangen*

Huff, hadde også blitt veldig skuffa hvis dere hadde en felles forståelse for hvordan de neste årene skulle bli også "trekker han det tilbake".
Hadde blitt ganske sint tror jeg. Litt merkelig kommentar at du valgte å beholde mini og hvorfor mener du at han "straffer deg" for det?

Men jeg spør meg selv (eller deg da) hvis du tenker at du bare vil pakke sakene å dra med mini hvis ikke det blir ett barn til snart, er egentlig ikke forholdet deres så bra på andre plan?? Tenker at hvis alt er veldig bra ellers så er det jo ikke bare bare å pakke sakene.



han straffer meg fordi han mener han skal bestemme når nr skal komme, og siden jeg alt er klar for nr to så blir det ikke som han vil, for da er jeg i forkjøpet. så selv om han kanskje vil så er greia at det er han som vil si når nr skal komme, ikke jeg.

forholdet er jo egentlig greit, opp og ned som folk flest..
men jeg klarer ikke gi slipp på tanken om ett barn til(ønsker meg egentlig 3, men er fornøyd om jeg får 2). jeg føler meg svikta på en måte og det blir da vanskelig for meg å leve sammen med en som først sier en ting også sier en annen ting.

han visste hvor mye barn betyr for meg, og man vil jo gjerne gi ungen sin en annen opplevelse enn det man har hatt selv.
søsken har alltid og er enda ett savn hos meg. jeg har bare mamma og den dagen hun blir borte har jeg ingen å dele sorgen med, de gode minnene osv.. selv om jeg har familie selv så blir ikke det det samme som søsken å dele ting med...
så ja, om jeg ikke får ett barn til med han så tror jeg ikke forholdet kommer til å vare heller.
jeg lever bare en gang[:)]


jeg forstår deg veldig godt. Jeg har hatt og har usannsynlig mye glede av min søster og jeg ville også at Sofie skulle få det samme, så for meg har det aldri vært aktuelt med 1 selv om Peder egentlig ikke ville ha 2.

Håper uansett det ordner seg og at dere kommer til enighet om en til nå. [;)]



hvordan gikk peder med på en til da?[:)]
 
ORIGINAL: **cutest**

ORIGINAL: *Fie og Rangen*

ORIGINAL: **cutest**

ORIGINAL: *Fie og Rangen*

Huff, hadde også blitt veldig skuffa hvis dere hadde en felles forståelse for hvordan de neste årene skulle bli også "trekker han det tilbake".
Hadde blitt ganske sint tror jeg. Litt merkelig kommentar at du valgte å beholde mini og hvorfor mener du at han "straffer deg" for det?

Men jeg spør meg selv (eller deg da) hvis du tenker at du bare vil pakke sakene å dra med mini hvis ikke det blir ett barn til snart, er egentlig ikke forholdet deres så bra på andre plan?? Tenker at hvis alt er veldig bra ellers så er det jo ikke bare bare å pakke sakene.



han straffer meg fordi han mener han skal bestemme når nr skal komme, og siden jeg alt er klar for nr to så blir det ikke som han vil, for da er jeg i forkjøpet. så selv om han kanskje vil så er greia at det er han som vil si når nr skal komme, ikke jeg.

forholdet er jo egentlig greit, opp og ned som folk flest..
men jeg klarer ikke gi slipp på tanken om ett barn til(ønsker meg egentlig 3, men er fornøyd om jeg får 2). jeg føler meg svikta på en måte og det blir da vanskelig for meg å leve sammen med en som først sier en ting også sier en annen ting.

han visste hvor mye barn betyr for meg, og man vil jo gjerne gi ungen sin en annen opplevelse enn det man har hatt selv.
søsken har alltid og er enda ett savn hos meg. jeg har bare mamma og den dagen hun blir borte har jeg ingen å dele sorgen med, de gode minnene osv.. selv om jeg har familie selv så blir ikke det det samme som søsken å dele ting med...
så ja, om jeg ikke får ett barn til med han så tror jeg ikke forholdet kommer til å vare heller.
jeg lever bare en gang[:)]


jeg forstår deg veldig godt. Jeg har hatt og har usannsynlig mye glede av min søster og jeg ville også at Sofie skulle få det samme, så for meg har det aldri vært aktuelt med 1 selv om Peder egentlig ikke ville ha 2.

Håper uansett det ordner seg og at dere kommer til enighet om en til nå. [;)]



hvordan gikk peder med på en til da?[:)]

 
Øh, med kniven mot den "nederste strupen" [8D]
Neida, hmm, han har jo alltid visst at jeg ville ha to. Han har selv en søster han har veldig nært forhold til og familien hans utøvet vel ett visst press med gode argumenter, hehe. Så litt motvillig ble han med på nr 2. Han digger guttebassen da, så det har gått veldig fint! [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp