cco
Flørter med forumet
Kjenner jeg holde på å sprekke her, og det er nok ikke "bare" hormonenen som styrer, hehe..
I lunsjen i dag kom plutselig en perifer kollega og begynte å klappe meg på skulderen, se på meg med spørrende øyne og peke på magen min.. (som om jeg ikke allerede føler meg nok som en oppblåst ku som det er..). Jeg bare kikket rart på henne og reiste meg for å gå på kjøkkenet med koppen min (som var planlagt før hun begynte å tafse på meg). Pinadø kommer kjerringa etter meg og bare "jeg måtte nå bare spørre om dere kanskje er to?!?!". Jeg ble helt paff og bare "nei, men vi prøver nå på det".." jaja, sier hun, jeg måtte nå bare spørre..."
MÅ man nå virkelig det?!?! Hva i all verdens navn og rike skal hun spørre og grave for?! Hun hadde sagt til min kollega før jeg kom inn (som faktisk vet at jeg er gravid) at hun syntes at det var noe nytt med meg..
Javel, tenk hva du vil, din slarvekjerring, hvis jeg hadde villet at du skulle vite at jeg var gravid, ja, da hadde jeg vel delt nyheten min med deg?
Nå skal det sies at hun som spurte er avdelingens store sladrekjerring som ikke innehar et snev av vibber i forhold til normal etikette og hva som sømmer seg eller ikke..
Hun endte i alle fall opp meg å gjøre meg mer irritert enn jeg har vært på lenge
mulig jeg overreagerer en smule her, men.. kjenner bare jeg blir overrasket over hva folk kan finne på å spørre om.. uten å tenke et sekund på at det ikke nødvendigvis er alt man ønsker å dele med gud og hvermannsen..
Fikk en melding på facebook også i går, fra en av mødrene i barnehagen (!). Jeg tenkte meg ikke om i det hele tatt, og la inn bud på en gravid-turbukse inne på en salgsgruppe på facebook. Det gikk to sekunder, så fikk jeg melding fra henne som jeg knapt nok sier hei til når vi møtes i barnehagen "hei, så du la inn bud, er dere gravide?!?!". Svarte at jeg handlet for en venninne, jeg.. vurderte å si at neida, jeg har bare lagt på meg litt, jeg.. men det svaret kom lenge etter at "samtalen" var ferdig.. og jeg undres nok en gang hva folk finner på å spørre om...
I lunsjen i dag kom plutselig en perifer kollega og begynte å klappe meg på skulderen, se på meg med spørrende øyne og peke på magen min.. (som om jeg ikke allerede føler meg nok som en oppblåst ku som det er..). Jeg bare kikket rart på henne og reiste meg for å gå på kjøkkenet med koppen min (som var planlagt før hun begynte å tafse på meg). Pinadø kommer kjerringa etter meg og bare "jeg måtte nå bare spørre om dere kanskje er to?!?!". Jeg ble helt paff og bare "nei, men vi prøver nå på det".." jaja, sier hun, jeg måtte nå bare spørre..."
MÅ man nå virkelig det?!?! Hva i all verdens navn og rike skal hun spørre og grave for?! Hun hadde sagt til min kollega før jeg kom inn (som faktisk vet at jeg er gravid) at hun syntes at det var noe nytt med meg..
Javel, tenk hva du vil, din slarvekjerring, hvis jeg hadde villet at du skulle vite at jeg var gravid, ja, da hadde jeg vel delt nyheten min med deg?
Nå skal det sies at hun som spurte er avdelingens store sladrekjerring som ikke innehar et snev av vibber i forhold til normal etikette og hva som sømmer seg eller ikke..
Hun endte i alle fall opp meg å gjøre meg mer irritert enn jeg har vært på lenge
mulig jeg overreagerer en smule her, men.. kjenner bare jeg blir overrasket over hva folk kan finne på å spørre om.. uten å tenke et sekund på at det ikke nødvendigvis er alt man ønsker å dele med gud og hvermannsen..
Fikk en melding på facebook også i går, fra en av mødrene i barnehagen (!). Jeg tenkte meg ikke om i det hele tatt, og la inn bud på en gravid-turbukse inne på en salgsgruppe på facebook. Det gikk to sekunder, så fikk jeg melding fra henne som jeg knapt nok sier hei til når vi møtes i barnehagen "hei, så du la inn bud, er dere gravide?!?!". Svarte at jeg handlet for en venninne, jeg.. vurderte å si at neida, jeg har bare lagt på meg litt, jeg.. men det svaret kom lenge etter at "samtalen" var ferdig.. og jeg undres nok en gang hva folk finner på å spørre om...