Hei - min lille prins begynner etterhvert å få noen raserianfall. Vår reaksjon på dette har vært å ikke vise oppmerksomhet i øyeblikket, men heller gi ros / forklare når han selv søker kontakt. Raserianfallene holder ikke på mer en noen minutter. Etter en positiv diskusjon med barnets mor og svigermor som mener han muligens er for liten til å forstå dette tenkte jeg å høre med dere. Føler han seg avvist eller har det en positiv virkning å ikke gi han oppmersomhet når han får disse raserianfallene? Eventuelt hvordan mener dere en riktig reaksjon bør være?
Grensesetting 1,5 åring?
- Trådstarter Rune
- Opprettet
Har jobbet mye med barn i den alderen, og syns dette høres greit ut. Det er stort sett sånn man takler raseriutbrudd. Det må jo nevnes at man skal være forsiktig med å ignorere barn, men barn som ruller rundt på gulvet og raser er det ikke så mye vits å snakke med. Men jeg hadde ikke latt barne ligge alene. Det er lurt å holde seg i nærheten slik at barnet vet at de kan komme til deg. Det kan godt tenkes at de vil rase ut alene, (Men man må tolke barnet sitt, noen trenger å komme på armen, men klarer ikke helt å formidle det...) og deretter komme til de voksne for trøst. Og da er det fint å foklare litt kort hvorfor, og også annerkjenne at det er lov å være sint.
Hva mener svigemor at dere skal gjøre?
Hva mener svigemor at dere skal gjøre?
har ei lita knetta m bein i nesen,er sånn smått begynt å skal slå litt etter oss,når ho ikke får d slik ho vil,vi snakker til ho på en grei måte og da blir ho litt forlegen og vet da at d er galt å gjøre slik.har da et spesielt uttrykk med øynene...et klokt lite hode med andre ord..[:D]