Greit at barnet må kjøpe det av meg?

Agnete

Forumet er livet
Barnet mitt ønsker seg veldig en ny iPhone, er ikke aktuelt at barnet mitt får en mobil til 13000 kroner, men jeg har tenkt på at barnet kan kjøpe min gamle telefon, den er en del nyere enn barnet mitt sin, men likevel ikke splitter ny. Så begynner jeg å gruble er det greit at barn kjøper noe av foreldrene? For jeg tenker at barnet får noe så dyrt så bør jo også de andre få det også. Og jeg tenker følelsen å spart å kjøpt noe selv er god selv om det er brukt.
Får likevel litt dårlig samvittighet for å ta penger av barnet mitt. Så ett lite dilemma.
Hva tenker dere? Kunne dere gjort det samme?
 
Verden er ikke gratis, selv brukte ting koster penger.. likegreit å lære det først som sist, tenker jeg :p
 
Jeg tenker at om barnet ditt ønsker seg en ny iPhone til 13000, så er det på høy tid med en leksjon om økonomi. Synes ikke barnet burde få kjøpe av deg en gang, men kanskje gå på det åpne markedet og telle sparepengene sine og se hva det faktisk har råd til. Kjøper det av deg er jeg redd du bare vil gi «snill» pris som ikke er realistisk, og den egentlige prisen på gaven blir da langt høyere ettersom du jo må skaffe ny mobil til deg selv.

Absolutt, lær barn om økonomi! Men lær det da skikkelig og ikke halvveis. Om det vil ha en svindyr tlf, så får det spare til den selv. Og samtidig håper jeg du informerer om alt det andre fornuftige man kan, og heller burde, bruke 13000kr på. Man kan for eksempel kjøpe en bil til den prisen. Eller betale to måneders husleie. Eller mat for 1 person for ca et halvt år. Eller ferietur for hele familien. Eller spare til egen bolig.
På tide at barn lærer seg om økonomi, ja, om de virkelig tror at det er innafor å ønske seg mobiler til 13000kr.
 
Jeg tenker at om barnet ditt ønsker seg en ny iPhone til 13000, så er det på høy tid med en leksjon om økonomi. Synes ikke barnet burde få kjøpe av deg en gang, men kanskje gå på det åpne markedet og telle sparepengene sine og se hva det faktisk har råd til. Kjøper det av deg er jeg redd du bare vil gi «snill» pris som ikke er realistisk, og den egentlige prisen på gaven blir da langt høyere ettersom du jo må skaffe ny mobil til deg selv.

Absolutt, lær barn om økonomi! Men lær det da skikkelig og ikke halvveis. Om det vil ha en svindyr tlf, så får det spare til den selv. Og samtidig håper jeg du informerer om alt det andre fornuftige man kan, og heller burde, bruke 13000kr på. Man kan for eksempel kjøpe en bil til den prisen. Eller betale to måneders husleie. Eller mat for 1 person for ca et halvt år. Eller ferietur for hele familien. Eller spare til egen bolig.
På tide at barn lærer seg om økonomi, ja, om de virkelig tror at det er innafor å ønske seg mobiler til 13000kr.



hvorfor er det ikke greit å ønske seg dyre ting?
Jeg selv ønsker meg hytte til langt over prisen vi noen gang kan gi. Å ønske seg noe synes jeg ikke jeg er noe galt, å ønske betyr ikke å få. og mine barn er flinke til å spare, har spart både jul og bursdager i lang tid. Å ønske seg dyre telefoner når du er snart tenåring er nok svært normalt, jeg selv kjøpte meg telefon til 6000 da jeg fikk min første lønn. Så nei kommer ikke til å fortelle barnet mitt at det ikke er lov å ønske seg dyre ting, kommer heller ikke til si at sånt får man ikke lov til å kjøpe fordi det koster en husleie for noen. Sparer de til det selv så javel, da har man kanskje ikke råd til andre ting
Jeg hadde ikke solgt min telefonen om jeg selv ikke skulle ha ny, jeg har kjøpt meg ny mobil og den gamle blir bare liggende.
Vi lærer nok barna våre på forskjellige måter, men å la barnet få lov å ha ønsker ser jeg ikke som et veldig stort problem i forhold til økonomi. ønske er ikke realitet og vi kan ikke alltid få det vi ønsker oss. Kjøpe brukt mobil av fremmede gjør vi ikke når jeg allerede har en telefon i hus. Det ser jeg ikke på som veldig smart økonomisk
Derfor spør jeg hva ville dere andre gjort, latt barnet få mobilen eller at barnet faktisk betalte for den :)

og bare slik at det er sagt, selv om barnet ønsker seg det siste nye. Ble barnet veldig glad når jeg foreslo denne løsningen. Det er en langt mer dårligere mobil enn det opprinnelige ønske, men svært takknemlig for løsningen likevel. Og at barn har mobil i dag er en del av livet, det er vi selv som ga barnet dette tidlig og mener at det er både riktig og viktig at barnet har mobil. Og forrige mobil har barnet selv kjøpt for egne penger i butikken, dessverre så blir disse mobilene utdatert og oppdateringer kommer ikke lenger.
 
Last edited:
Jeg tenker at om barnet ditt ønsker seg en ny iPhone til 13000, så er det på høy tid med en leksjon om økonomi. Synes ikke barnet burde få kjøpe av deg en gang, men kanskje gå på det åpne markedet og telle sparepengene sine og se hva det faktisk har råd til. Kjøper det av deg er jeg redd du bare vil gi «snill» pris som ikke er realistisk, og den egentlige prisen på gaven blir da langt høyere ettersom du jo må skaffe ny mobil til deg selv.

Absolutt, lær barn om økonomi! Men lær det da skikkelig og ikke halvveis. Om det vil ha en svindyr tlf, så får det spare til den selv. Og samtidig håper jeg du informerer om alt det andre fornuftige man kan, og heller burde, bruke 13000kr på. Man kan for eksempel kjøpe en bil til den prisen. Eller betale to måneders husleie. Eller mat for 1 person for ca et halvt år. Eller ferietur for hele familien. Eller spare til egen bolig.
På tide at barn lærer seg om økonomi, ja, om de virkelig tror at det er innafor å ønske seg mobiler til 13000kr.
Dette synes jeg var et merkelig svsr , man må da få lov å ønske seg noe , uten at det betyr at man nødvendigvis får det. Det er helt klart innafor å ønske seg dyre ting også og man kan fint ha lært om økonomi selv om man kommer med dyre ønsker.
 
hvorfor er det ikke greit å ønske seg dyre ting?
Jeg selv ønsker meg hytte til langt over prisen vi noen gang kan gi. Å ønske seg noe synes jeg ikke jeg er noe galt, å ønske betyr ikke å få. og mine barn er flinke til å spare, har spart både jul og bursdager i lang tid. Å ønske seg dyre telefoner når du er snart tenåring er nok svært normalt, jeg selv kjøpte meg telefon til 6000 da jeg fikk min første lønn. Så nei kommer ikke til å fortelle barnet mitt at det ikke er lov å ønske seg dyre ting, kommer heller ikke til si at sånt får man ikke lov til å kjøpe fordi det koster en husleie for noen. Sparer de til det selv så javel, da har man kanskje ikke råd til andre ting
Jeg hadde ikke solgt min telefonen om jeg selv ikke skulle ha ny, jeg har kjøpt meg ny mobil og den gamle blir bare liggende.
Vi lærer nok barna våre på forskjellige måter, men å la barnet få lov å ha ønsker ser jeg ikke som et veldig stort problem i forhold til økonomi. ønske er ikke realitet og vi kan ikke alltid få det vi ønsker oss. Kjøpe brukt mobil av fremmede gjør vi ikke når jeg allerede har en telefon i hus. Det ser jeg ikke på som veldig smart økonomisk
Derfor spør jeg hva ville dere andre gjort, latt barnet få mobilen eller at barnet faktisk betalte for den :)

og bare slik at det er sagt, selv om barnet ønsker seg det siste nye. Ble barnet veldig glad når jeg foreslo denne løsningen. Det er en langt mer dårligere mobil enn det opprinnelige ønske, men svært takknemlig for løsningen likevel. Og at barn har mobil i dag er en del av livet, det er vi selv som ga barnet dette tidlig og mener at det er både riktig og viktig at barnet har mobil. Og forrige mobil har barnet selv kjøpt for egne penger i butikken, dessverre så blir disse mobilene utdatert og oppdateringer kommer ikke lenger.
Så enig med deg. Å ja når man er tenåring er det helt vanlig å ønske seg dyrere telefoner.
 
Er lov å ønske seg dyre ting!
Men at ungen din skal betale deg for din gamle tlf, nei det synes jeg ikke.
 
Kommer litt an på hva du hadde tenkt til å gjøre med tlf. Hvis den bare ligger der, så synes jeg tenåringen kunne fått den. Men hvis du har planer om å selge den, så ville jeg tatt en liten sum for den, slik at tenåringen lærer at ingenting er gratis, selv om det er brukt.
Tror jeg da:rolleyes: Har for små unger enda:p
 
hvorfor er det ikke greit å ønske seg dyre ting?
Jeg selv ønsker meg hytte til langt over prisen vi noen gang kan gi. Å ønske seg noe synes jeg ikke jeg er noe galt, å ønske betyr ikke å få. og mine barn er flinke til å spare, har spart både jul og bursdager i lang tid. Å ønske seg dyre telefoner når du er snart tenåring er nok svært normalt, jeg selv kjøpte meg telefon til 6000 da jeg fikk min første lønn. Så nei kommer ikke til å fortelle barnet mitt at det ikke er lov å ønske seg dyre ting, kommer heller ikke til si at sånt får man ikke lov til å kjøpe fordi det koster en husleie for noen. Sparer de til det selv så javel, da har man kanskje ikke råd til andre ting
Jeg hadde ikke solgt min telefonen om jeg selv ikke skulle ha ny, jeg har kjøpt meg ny mobil og den gamle blir bare liggende.
Vi lærer nok barna våre på forskjellige måter, men å la barnet få lov å ha ønsker ser jeg ikke som et veldig stort problem i forhold til økonomi. ønske er ikke realitet og vi kan ikke alltid få det vi ønsker oss. Kjøpe brukt mobil av fremmede gjør vi ikke når jeg allerede har en telefon i hus. Det ser jeg ikke på som veldig smart økonomisk
Derfor spør jeg hva ville dere andre gjort, latt barnet få mobilen eller at barnet faktisk betalte for den :)

og bare slik at det er sagt, selv om barnet ønsker seg det siste nye. Ble barnet veldig glad når jeg foreslo denne løsningen. Det er en langt mer dårligere mobil enn det opprinnelige ønske, men svært takknemlig for løsningen likevel. Og at barn har mobil i dag er en del av livet, det er vi selv som ga barnet dette tidlig og mener at det er både riktig og viktig at barnet har mobil. Og forrige mobil har barnet selv kjøpt for egne penger i butikken, dessverre så blir disse mobilene utdatert og oppdateringer kommer ikke lenger.
Du skrev ingenting først om at tlf du ville selge til barnet er en du uansett ikke bruker. Derfor gikk jeg naturlig nok ut ifra at du skulle selge/gi fra deg egen mobil som du bruker selv. Og da ville det inkludert nytt kjøp av mobil for deg. Naturlig nok.

Jeg ser et problem med å ønske seg så dyre ting: holdninger. Om dette barnet/tenåringen ønsker seg noe til 13000, så sier det litt om holdninger til penger og at ny telefon er viktig bare fordi det skal være nytt. Om gammel telefon fortsatt fungerer, så ser jeg ingen grunn til å skaffe ny.

Det er vesensforskjell på at du kjøpte ny telefon til 6000 på din første lønning, og det at barnet ønsker seg tlf til 13000 i gave. Jeg sa selv: la barnet kjøpe noe så dyrt for egne sparepenger. Da er det helt greit. Du fikk tross alt ikke den tlf til 6000 i gave den gangen, du kjøpte den for egne penger, og da er det noe helt annet.

Du ønsker deg hytte? Ja, men ønsker du at dine foreldre skal kjøpe deg hytte? Har du sagt til de, på ramme alvor, at du ønsker deg hytte av de i gave? Eller er du inneforstått med at den hytta må du spare til selv?

Å bare få dritdyre ting, det lærer ingen noe som helst om økonomi. Du sier det ikke er noe galt i å ønske seg så dyre ting. Fra julenissen er det ikke galt å ønske seg, nei. Men fra foreldre, så synes jeg det er galt å ønske seg noe så dyrt. For det innebærer en forventning, og det sier noe om holdningen til penger.

Jeg tror du gikk glipp av poenget med å forklare hvor mye 13000kr er og hva annet man kan kjøpe for den summen. Poenget er ikke at det ikke er lov fordi det for andre er to måneders husleie/avdrag på lån. Poenget er å skape perspektiv. Å lære barnet om økonomi innebærer ikke kun å si «nei det er for dyrt», men også å vise hva et kjøp på 13000 kan gå på bekostning av. Det er å sette ting i perspektiv. For 13000 kan barnet ønske seg en ny mobil, eller det kan ønske seg ferietur på hele familien, som eksempel. Er det da fortsatt noe barnet synes er rimelig å ønske seg? For 13000 kan et voksent menneske spise godt i 5 måneder, virkelig kose seg med mat. Ville barnet prioritert mat i 5 måneder når det flytter ut hjemmefra, eller kjøpt seg ny mobil? Det er å sette ting i perspektiv. For å få forståelse for hvilken ekstremt høy sum 13000 faktisk er. Det er en månedslønn for enkelte. Det ville tatt et voksent menneske, på gjennomsnittslønn, mange måneder å spare opp en slik sum. Dette er et perspektiv barnet burde ha. Hvis ikke vil det trolig gå på en real smell når det blir voksent.
 
Bare helt konkret svar på spm om å kjøpe mobil av deg: ja, jeg synes absolutt det er å forvente at barnet kjøper din gamle telefon av deg, fremfor å få den gratis. Om det er som julegave, så kan du slå av summen tilsvarende summen på gave til andre du kjøper til. Rett pris finner du ved å se på gjengs pris på brukte mobiler som ellers selges på markedet. Det er en helt grei løsning.
 
Jeg tror jeg synes det er ok. Selv brukte telefoner er dyre. IPhone x koster vel 5-7000 kr på finn? Det er mye penger å bare gi bort til barnet. Hvertfall om det ikke er i forbindelse med jul eller bursdag, og selv da er det en dyr gave.
Det er fult lov å ønske seg dyre ting, men det er det å lære seg å spare til ting, det er ikke gratis.
Jeg hadde selv hatt god bruk for penger jeg fikk av salget på telefonen på finn.
 
Er lov å ønske seg dyre ting!
Men at ungen din skal betale deg for din gamle tlf, nei det synes jeg ikke.
Det er jeg enig i, ville heller ikke tatt betalt for min gamle telefon.
Kommer litt an på hva du hadde tenkt til å gjøre med tlf. Hvis den bare ligger der, så synes jeg tenåringen kunne fått den. Men hvis du har planer om å selge den, så ville jeg tatt en liten sum for den, slik at tenåringen lærer at ingenting er gratis, selv om det er brukt.
Tror jeg da:rolleyes: Har for små unger enda:p

Så da tenker dere at jeg bør kjøpe en gave til alle mine barn til rundt 3000 eller gjør dere forskjell? For det er der mitt problem ligger, vi har flere barn og det er svært synlig at kun en får noe dyrt, mens de andre ikke får. Har ikke råd nå til å ikke gjøre likt, så tenker jeg at da vil jo heller ikke barnet lære noe som helst etter å ha spart en stund til ny mobil. Grubler veldig nå :)
 
Du skrev ingenting først om at tlf du ville selge til barnet er en du uansett ikke bruker. Derfor gikk jeg naturlig nok ut ifra at du skulle selge/gi fra deg egen mobil som du bruker selv. Og da ville det inkludert nytt kjøp av mobil for deg. Naturlig nok.

Jeg ser et problem med å ønske seg så dyre ting: holdninger. Om dette barnet/tenåringen ønsker seg noe til 13000, så sier det litt om holdninger til penger og at ny telefon er viktig bare fordi det skal være nytt. Om gammel telefon fortsatt fungerer, så ser jeg ingen grunn til å skaffe ny.

Det er vesensforskjell på at du kjøpte ny telefon til 6000 på din første lønning, og det at barnet ønsker seg tlf til 13000 i gave. Jeg sa selv: la barnet kjøpe noe så dyrt for egne sparepenger. Da er det helt greit. Du fikk tross alt ikke den tlf til 6000 i gave den gangen, du kjøpte den for egne penger, og da er det noe helt annet.

Du ønsker deg hytte? Ja, men ønsker du at dine foreldre skal kjøpe deg hytte? Har du sagt til de, på ramme alvor, at du ønsker deg hytte av de i gave? Eller er du inneforstått med at den hytta må du spare til selv?

Å bare få dritdyre ting, det lærer ingen noe som helst om økonomi. Du sier det ikke er noe galt i å ønske seg så dyre ting. Fra julenissen er det ikke galt å ønske seg, nei. Men fra foreldre, så synes jeg det er galt å ønske seg noe så dyrt. For det innebærer en forventning, og det sier noe om holdningen til penger.

Jeg tror du gikk glipp av poenget med å forklare hvor mye 13000kr er og hva annet man kan kjøpe for den summen. Poenget er ikke at det ikke er lov fordi det for andre er to måneders husleie/avdrag på lån. Poenget er å skape perspektiv. Å lære barnet om økonomi innebærer ikke kun å si «nei det er for dyrt», men også å vise hva et kjøp på 13000 kan gå på bekostning av. Det er å sette ting i perspektiv. For 13000 kan barnet ønske seg en ny mobil, eller det kan ønske seg ferietur på hele familien, som eksempel. Er det da fortsatt noe barnet synes er rimelig å ønske seg? For 13000 kan et voksent menneske spise godt i 5 måneder, virkelig kose seg med mat. Ville barnet prioritert mat i 5 måneder når det flytter ut hjemmefra, eller kjøpt seg ny mobil? Det er å sette ting i perspektiv. For å få forståelse for hvilken ekstremt høy sum 13000 faktisk er. Det er en månedslønn for enkelte. Det ville tatt et voksent menneske, på gjennomsnittslønn, mange måneder å spare opp en slik sum. Dette er et perspektiv barnet burde ha. Hvis ikke vil det trolig gå på en real smell når det blir voksent.


Hvem har sagt at barnet forventer noe slikt av oss? Det er jo nettopp derfor barnet sitter med flere tusen på konto for barnet sparer nettopp til mobil. Men jeg synes samtidig ikke at et barn som er så ungt skal går rundt med det siste nye og jeg ønsker også å gi noe annet enn penger til.
Ja jeg har sagt til pappa at jeg ønsker meg hytte, sender også linker til mine foreldre om akkurat denne hytta vil jeg ha. Vi er nok veldig forskjellige og barnet mitt er ikke slik du beskriver. Jeg forventer ikke å få selv om jeg sier at jeg ønsker meg det, det gjør ikke barnet mitt heller. telefoner er dyre i dag, sånn er det. Men når jeg kjøpte telefon på 90 tallet for 6000 så var ikke det innafor heller.
Slutt å dra konklusjoner om hvordan mitt barn er og hva mitt barn forventer, det vet du ingenting om. Og spurte heller ikke etter slike svar.
Så takk for at du svarte på spørsmålet mitt til slutt! vi er nok svært uenige om at det er lov å ønske seg dyre ting. Det er forskjell på oss du forventer ting du ønsker deg, det gjør ikke vi :)
 
Jeg hadde sikkert gitt den i gave eller noe. Eller kanskje fått hun til å «jobbe» litt for den. Hadde sikkert ikke klart å tatt penger for den hvis den alikevel bare ligger der:wtf: men ser ikke det som noe galt heller altså. Hadde bare ikke vert noe jeg hadde gjort:)
 
Jeg hadde sikkert gitt den i gave eller noe. Eller kanskje fått hun til å «jobbe» litt for den. Hadde sikkert ikke klart å tatt penger for den hvis den alikevel bare ligger der:wtf: men ser ikke det som noe galt heller altså. Hadde bare ikke vert noe jeg hadde gjort:)

Blir å selge den til slutt, men har ikke solgt den enda med tanke på at barnet kanskje trenger en ny mobil. Men det er forskjellsbehandlingen jeg tenker mest på. 1 får noe til 3000 så bør kanskje de andre få noe også?
 
Blir å selge den til slutt, men har ikke solgt den enda med tanke på at barnet kanskje trenger en ny mobil. Men det er forskjellsbehandlingen jeg tenker mest på. 1 får noe til 3000 så bør kanskje de andre få noe også?
Og det er ikke sikkert du har råd til det heller, så ville kanskje gått for at han kunne jobbet for det. :)
 
Back
Topp