Greit å ødelegge uten å erstatte?

Bettyspaghetti

Elsker forumet
Oktoberfruene 2018
Novemberlykke 2020
Julibarna2024☀️
Vi hadde besøk av noen venner med barn her om dagen, og de har en gutt på alder med jenta vår (2år). I starten lekte han fint og forsiktig, men så eskalerte det litt.. På et par timer ødela han en bok, en plakat og festene til den splitter nye sandkassa. Ingenting var uhell. Sandkassa er av typen med lokk som blir til benk og koster 1000kr (aner ikke pris på festene). Da den var oppslått stod han på benken og i/bak sandkassa og reiv og hoppa på den uten at foreldrene grep inn. Heiv forøvrig også mye sand ut av sandkassa og steiner inn.

Kjenner jeg sitter igjen og rett og slett er litt provosert. Da han ødela boka sa mor at "oj da, jaja du ødela visst den du". Samme type reaksjon på øvrige, uten noen særlig unnskuldning. Var aldri snakk om at de kunne erstatte det som ble ødelagt heller.

Jeg skjønner jo at små barn (2år) ødelegger ting, og jeg vet at de har relativt dårlig økonomi.., men er det seriøst innafor å " la barnet" ødelegge ting uten å be om unnskuldning og spør om man skal erstatte?? Er det jeg som overreagerer?
 
Jeg ville ha erstattet alt sammen jeg ja og i perioder hvor jeg ikke er helt sikker på om gutten min kn finne på å ødelegge noe hos andre, er jeg litt mer på enn hjemme. Typ han får ikke lese en bok med tynne sider alene, jeg går bort til han og får han roet ned om han begynner å herje. Så at de ikke tilbyr seg å erstatte eller sier unnskyld, eller er litt "på" han når han har gira seg opp, det skjønner jeg ikke.

Festene til sandkassa vår ble for øvrig sykt for ødelagt på den ene siden. Den er fra jula men er ikke sikkert det er samme type som dere har da :p
 
Jeg ville ha erstattet alt sammen jeg ja og i perioder hvor jeg ikke er helt sikker på om gutten min kn finne på å ødelegge noe hos andre, er jeg litt mer på enn hjemme. Typ han får ikke lese en bok med tynne sider alene, jeg går bort til han og får han roet ned om han begynner å herje. Så at de ikke tilbyr seg å erstatte eller sier unnskyld, eller er litt "på" han når han har gira seg opp, det skjønner jeg ikke.

Festene til sandkassa vår ble for øvrig sykt for ødelagt på den ene siden. Den er fra jula men er ikke sikkert det er samme type som dere har da :p
Takk for svar! Er helt enig med deg, og ville gjort det samme, derfor jeg reagerer sånn..
Sandkassa vår er fra obs, er under 2uker og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger den er brukt :p Mulig den også blir fort ødelagt, men normal slitasje er det IKKE ;)
 
Ville også blitt provosert om foreldrene ikke beklaget og viste tegn til å prøve å hjelpe barnet med å leke mer forsiktig, men tror ikke jeg ville forventet erstatning. Ville kanskje tilbudt meg å erstatte noe, siden så mye ble ødelagt, men om noe blir ødelagt i lek tenker jeg stort sett at det er hva barnet lærer av det som er viktig. (Hvis ikke de ødelegger noe spesielt viktig eller verdifullt.) kan det hende de er redde for å tilby erstatning fordi de har dårlig råd?

skal sies at om mine hadde flydd rundt og ødelagt andres ting med vilje hadde jeg beklaget og tatt dem med meg hjem.
 
Ville også blitt provosert om foreldrene ikke beklaget og viste tegn til å prøve å hjelpe barnet med å leke mer forsiktig, men tror ikke jeg ville forventet erstatning. Ville kanskje tilbudt meg å erstatte noe, siden så mye ble ødelagt, men om noe blir ødelagt i lek tenker jeg stort sett at det er hva barnet lærer av det som er viktig. (Hvis ikke de ødelegger noe spesielt viktig eller verdifullt.) kan det hende de er redde for å tilby erstatning fordi de har dårlig råd?

skal sies at om mine hadde flydd rundt og ødelagt andres ting med vilje hadde jeg beklaget og tatt dem med meg hjem.

Jeg kommer ikke til å be de om å erstatte, særlig ikke siden de ikke så på det som et alternativ selv. Men reagerer litt ekstra siden det var så mye. Gikk med hjertet i halsen resten av dagen da han sprang rundt og klatret på alt (ink. tv-benken maange ganger). Vet ikke hvorfor de ikke tilbyr seg å erstatte, men virket som de så på det som en selvfølge at siden han bare er et barn så må vi regne med at han ødelegger tingene våre og at vi må erstatte de selv. Men selv tenker jeg det er stor forskjell på et uhell og når ting er gjort bevisst med foreldre tilstede.
 
Jeg kommer ikke til å be de om å erstatte, særlig ikke siden de ikke så på det som et alternativ selv. Men reagerer litt ekstra siden det var så mye. Gikk med hjertet i halsen resten av dagen da han sprang rundt og klatret på alt (ink. tv-benken maange ganger). Vet ikke hvorfor de ikke tilbyr seg å erstatte, men virket som de så på det som en selvfølge at siden han bare er et barn så må vi regne med at han ødelegger tingene våre og at vi må erstatte de selv. Men selv tenker jeg det er stor forskjell på et uhell og når ting er gjort bevisst med foreldre tilstede.
Jeg ville selv tilbudt meg å betale, og synes foreldrene bør prøve å kontrollere ungen sin litt på besøk. Men hvorfor sa ikke dere fra at her i huset gjør vi ikke sånn, feks? Griper inn når foreldre ikke gjør det.
 
Jeg mener at foreldrene selvsagt burde tilby seg å erstatte de ødelagte tingene.
Men jeg mener også at om dere så at barnet var litt for voldsom, eller nære på å ødelegge noe, så burde du/dere grepet inn, enten direkte eller ved å gi beskjed til foreldrene.
Ser heller ikke noe i veien med at dere eventuelt tar opp dette med foreldrene i etterkant og ber om at de erstatter det som ble ødelagt. :)
 
A) Toåringer ødelegger ikke med vilje, de har regelrett null konsekvensforståelse overhodet. De skjønner ikke at a fører til b på leeeeeeenge enda.

B) Hvis et barn leker en destruktiv lek hjemme hos meg, og foreldrene ikke griper inn, griper jeg inn selv. "Jeg skjønner at dette var en gøy lek for deg, men sånn kan du ikke gjøre hjemme hos oss".

C) Vil du at ting skal erstattes, ber du om det. Men all den tid du ikke gjorde noe aktivt selv for å forhindre at ting ble ødelagt, synes jeg det er en rar ting å be om.
 
Jeg ville selv tilbudt meg å betale, og synes foreldrene bør prøve å kontrollere ungen sin litt på besøk. Men hvorfor sa ikke dere fra at her i huset gjør vi ikke sånn, feks? Griper inn når foreldre ikke gjør det.
Jeg mener at foreldrene selvsagt burde tilby seg å erstatte de ødelagte tingene.
Men jeg mener også at om dere så at barnet var litt for voldsom, eller nære på å ødelegge noe, så burde du/dere grepet inn, enten direkte eller ved å gi beskjed til foreldrene.
Ser heller ikke noe i veien med at dere eventuelt tar opp dette med foreldrene i etterkant og ber om at de erstatter det som ble ødelagt. :)

Jeg var ikke i samme rom da plakaten eller boken ble ødelagt, og var alt for langt unna til å gripe inn under sandkasseepisoden. Dessuten er jeg gravid og orker ikke springe etter anders barn hele dagen. En av foreldrene satt alltid mindre enn 1m unna barnet ved alle episodene.
 
Jeg var ikke i samme rom da plakaten eller boken ble ødelagt, og var alt for langt unna til å gripe inn under sandkasseepisoden. Dessuten er jeg gravid og orker ikke springe etter anders barn hele dagen. En av foreldrene satt alltid mindre enn 1m unna barnet ved alle episodene.
Ok. Men dette høres jo egentlig ut som folk jeg ville vært skeptisk til å ha på besøk igjen.
 
Jeg var ikke i samme rom da plakaten eller boken ble ødelagt, og var alt for langt unna til å gripe inn under sandkasseepisoden. Dessuten er jeg gravid og orker ikke springe etter anders barn hele dagen. En av foreldrene satt alltid mindre enn 1m unna barnet ved alle episodene.
Skjønner godt at du ikke grep inn. Man må da kunne forvente at foreldre tar ansvar for eget barn når de er tilstede? Barn ødelegger ting, og det tenker jeg er helt greit så lenge foreldrene prøver å forhindre det og ber om unnskyldning dersom det skjer. Synes disse foreldrene høres ganske frekke ut, basert på det du forteller :rolleyes:
 
A) Toåringer ødelegger ikke med vilje, de har regelrett null konsekvensforståelse overhodet. De skjønner ikke at a fører til b på leeeeeeenge enda.

B) Hvis et barn leker en destruktiv lek hjemme hos meg, og foreldrene ikke griper inn, griper jeg inn selv. "Jeg skjønner at dette var en gøy lek for deg, men sånn kan du ikke gjøre hjemme hos oss".

C) Vil du at ting skal erstattes, ber du om det. Men all den tid du ikke gjorde noe aktivt selv for å forhindre at ting ble ødelagt, synes jeg det er en rar ting å be om.

A) Har aldri sagt det ble gjort med vilje? Er forskjell på ikke et uhell og med vilje. Hadde ikke brydd meg om han feks. ramla og falt på sandkassa så festet ble ødelagt. Det er jo bare et uhell.
B) Jeg var ikke i samme rom da plakaten eller boken ble ødelagt, og var alt for langt unna til å gripe inn under sandkasseepisoden. Dessuten er jeg gravid og orker ikke springe etter anders barn hele dagen. En av foreldrene satt alltid mindre enn 1m unna barnet ved alle episodene.
C) Har som sagt ikke tenkt å be om erstating. Vi vet de har dårlig økonomi, og selv klarer vi oss veldig fint. Derfor betaler vi selv, SELV OM jeg synest de burde tilbydd seg. Det jeg reagerer på er at de ikke unnskulder seg, men tydeligvis synest det er helt ok at sønnen deres herjer.og ødelegger ting i andres hjem. Hadde selvsagt sagt i fra om jeg hadde vært tilstede, men jeg har faktisk min egen datter å spinge etter også i tillegg til å vere gravid og utslitt.
 
Jeg var ikke i samme rom da plakaten eller boken ble ødelagt, og var alt for langt unna til å gripe inn under sandkasseepisoden. Dessuten er jeg gravid og orker ikke springe etter anders barn hele dagen. En av foreldrene satt alltid mindre enn 1m unna barnet ved alle episodene.

Nei men da forstår jeg godt at du ikke grep inn. Til syvende og sist er det nå uansett foreldrene sitt ansvar. Et unnskyld og en fin beklagelse er det minste å forvente etter noe slikt.
De burde også tilbudt seg å erstatte! (selv om de fleste gjerne ville takket nei til en erstatning, spesielt etter en unnskyldning og tilbud om å gjøre opp for seg.)
 
Nei dette er ikke greit. Det er dog foreldrene som svikter her synes jeg! Det er faktisk ikke greit å gjøre som man vil, og da er det foreldres oppgave å veilede barna! Synes det er veldig rart at de ikke passet bedre på sin egen sønn, eller at de ikke tilbydde seg å betale, eller i hvert fall beklaget seg!! hadde min sønn holdt på
sånn hadde jeg tenkt at her må jeg jobbe med hvordan man oppfører seg og vært ydmyk ovenfor deg!!!
 
Min 2åring har samme tedenser innimellom og jeg stopper hen. Hadde hen "hatt en sånn dag" hadde jeg valgt å gå hjem tidlig. Og hadde selvfølgelig sagt unnskyld.

Rar oppførsel av foreldrene.
 
Aldri vært bprti at noen har tilbyft seg å erstatte ødelagye ting, jeg har heller ikke krevd noe.
 
Jeg var ikke i samme rom da plakaten eller boken ble ødelagt, og var alt for langt unna til å gripe inn under sandkasseepisoden. Dessuten er jeg gravid og orker ikke springe etter anders barn hele dagen. En av foreldrene satt alltid mindre enn 1m unna barnet ved alle episodene.
Vi må låse alle rom i huset når søskenbarna til lille er på besøk. Tidligere har de herjet og ramponert. Nå får de ikke lov til å gå rundt i huset alene lenger, og alle dører låses. Er bare noe vi så oss nødt til å gjøre. Sa ikke noe på det til foreldrene, snakket bare strengt til ungene og sånn gjør vi det heretter. Jeg har også vært nødt til å løpe etter de mens jeg var gravid, og blir jeg gravid igjen så kommer jeg rett og slett til å ikke ha de på besøk. For det orker jeg ikke. Så jeg skjønner deg godt. Men tror at det beste du gjør nå er å ikke invitere de igjen og ikke si noe mer om det.
 
Jeg kommer ikke til å be de om å erstatte, særlig ikke siden de ikke så på det som et alternativ selv. Men reagerer litt ekstra siden det var så mye. Gikk med hjertet i halsen resten av dagen da han sprang rundt og klatret på alt (ink. tv-benken maange ganger). Vet ikke hvorfor de ikke tilbyr seg å erstatte, men virket som de så på det som en selvfølge at siden han bare er et barn så må vi regne med at han ødelegger tingene våre og at vi må erstatte de selv. Men selv tenker jeg det er stor forskjell på et uhell og når ting er gjort bevisst med foreldre tilstede.
Håper dere får fikset sandkassen og at dere kanskje ikke får mye besøk av dem den neste tiden. Enig med noen av de andre her om at dette er noe du kan ta opp med foreldrene før eventuelle flere besøk :)
 
Jeg hadde forventet en unnskyldning og at foreldrene grep inn. Dette er ikke personer jeg hadde invitert flere ganger (ref spesielt hendelsen med TV-benk og null inngripen). Vår datter er samme alder og det er flere barn vi gledelig møter ute, men som jeg ikke ønsker i mitt eget hjem i denne alderen pga foreldrenes manglende evne til å kontrollere barnets oppførsel.

Og hadde det vært mitt barn hadde jeg tilbudt meg å betale for sandkassen. Bøker/plakater tenker jeg kan skje fort, mens sandkassen hadde foreldrene god tid til å gripe inn. Ting har blitt ødelagt her hjemme også i lek av andre barn, men det skjer fort (bøker, tegnesaker osv).
 
Back
Topp