Gravide og alene med spiren?

Ei veninne av meg hadde akuratt samme historien, og er nå lykkelig mamma til ei lita jente.
Det viktigste er å gjøre det du føler er riktig for deg.

Lykke til med valget [:)]
 
jeg har fått barn med min ex som allerede var min ex da, og han snakket akkurat på samme måten....... han er ikke superengasjert nå heller, men hun har en farmor og farfar som stiller veldig opp. Kunne ikke ha tenkt meg en annen situasjon enn den jeg er i nå, har det helt fantastisk med minien min.
jeg er og av den oppfatning at ting bør være ordnet før en planlegger barn, men om ting ikke går som planlagt så får en heller gjøre det beste ut av situasjonen[;)][:)]
 
Har opplevd nøyaktig det samme.. Resulterte i verdens nydeligste sønn og en barnefar som har gjort det han kan for å lage helvete. Travelt, stressende, deprimerende, energitappende osv... Men jeg og kidden har det strålende! [:)]  Skal se om jeg får gitt deg et mer utfyllende svar etter Grey's og Medium [;)]
 
Takk for tilbakemeldingene, letter et litt overfylt hode :)
Mye som surrer rundt i tankene når sånt skjer, men man løser det på best mulig måte.
Så klart er det utfordrene å være alenemamma, men er litt hva du lager ut av det selv.
Og man har mange rundt seg, så ungen ville og mest sannsynelig vil få det veldig bra.

:)
 
Takk, "bleiemos" det setter jeg stor pris på :)
Send meg en PM da vel :D kos deg med tv titting så lenge
 
ORIGINAL: linn10mann

Takk for tilbakemeldingene, letter et litt overfylt hode :)
Mye som surrer rundt i tankene når sånt skjer, men man løser det på best mulig måte.
Så klart er det utfordrene å være alenemamma, men er litt hva du lager ut av det selv.
Og man har mange rundt seg, så ungen ville og mest sannsynelig vil få det veldig bra.

:)


en bør tenke på om du selv er i stand til å ta deg av ett barn alene viss bf ikke stiller i det hele tatt, og selvfølgelig teller det mye å ha nettverk rundt seg.

og husk, at selv om forholdene ikke er ideelle etter folks syn på hvordan barn bør komme til verden, så har du like mye rett til å være spent, stolt og glede deg over lille i magen like mye som enhver annen kommende mamma[;)][:)]
 
Jeg fant ut at jeg var gravid med andremann uka etter at eksen min hadde flyttet ut. Han (og moren hans) ringte meg konstant for å overbevise meg om abort, men jeg klarte det ikke. Så jeg ble alenemamma for en liten gutt + en liten spire. Jeg og de to guttene mine har det veldig fint. Det er tøft noen ganger, men de gir så mye mer enn de krever.[:D] 
 
Jeg var i nesten samme situasjon.. Var veldig mye frem og tilbake da jeg plutselig var gravid. Han krevde aldri at jeg skulle ta abort da, for han viste utmerket godt hva jeg mente om den saken (det fikk han klar beskjed om første gang vi hadde sex[8D]). Var mer det at han ikke ville ha kontakt og han skulle ta livet sitt. Etter å ha prøvd i mange år så endte det i brudd og han har nå ikke kontakt (lever et ikke barnevennlig liv)..

Du må nesten gjøre som du tenker er mest riktig. Det går veldig fint å være alenemor, men det er ikke rosenrødt heller. Men det er vel kanskje ikke et forhold når man er småbarnsforeldre heller? Får iallefall inntrykk av at det er de som er samboere som klager mest over ting og tang.
Nå er jeg på vei til å bli samboer, og jeg blir mer hjelpesløs og trenger mer hjelp nå enn da jeg var 100% alene. Rart hvordan man innstiller seg..

Lykke til og en stor klem sendes din vei
 
Jeg er alene, gravid å alenemor fra før til ei på 4...går bare fint, man klarer alt man bestemmer seg for[;)][;)][;)]
 
Har verdt i nesten samme situasjon selv (bare at bf var en som jeg holdt på med) jeg fikk også klar beskjed om at han ville at jeg skulle ta abort! Har alltid vert imot abort for min egen del, og bestemte meg for å beholde barnet! Noen ganger under graviditeten var det tøft, jeg var redd for hvordan det ville gå å være alenemor... Men med en gang jeg fikk prinsessa mi var all tvil borte! Forholdet til bf har verdt opp og ned... Det har vert mange tårer å mye krangling, men mesteparten ordner seg og vi har et ganske ok forhold i dag (bortsett fra enkelte krangler nå å da, MYE pga missforståelser.....) Men alt ordner seg hvis man bare er innstilt! Hvis du har familie rundt deg som støtter deg gjør det også ting MYE enklere, men det er klart at det er din unge å det er ditt ansvar uansett, tøft blir det enkelte ganger uansett, men det er verdt alt sammen når man ser på ungen sin <3
Tenk iallfall nøye gjennom det, for det er et valg man må leve med resten av livet :)
Lykke til[:)]
 
Kjempe glad for masse tilbakemeldinger og andres situvasjoner :D

Føler meg mye sterkere i dag en jeg gjorde for, f.eks to dager siden :D

Tusen hjertelig takk dere ;D
 
Var i ca samme situasjon som deg, BF (eksen) ville at jeg skulle ta abort. Å drev å skulle betale folk som å slå meg i magen så jeg mistet (når jeg var ca 20uker) etterhvert skulle han stille opp å var glad i meg og ungen (mot slutten av SV) Når ho ble født, hørte jeg ikke fra han før hun var 1mnd. Han besøkte henne et par ganger. Har ikke sett eller hørt noe fra han på 6mnd nå.
 
Men det er bare en vanesak å være alene. Jeg synes det egentlig er helt greit.
Lykketil vidre[:)]
 
Jeg har og vært i samme situasjon som deg!
Jeg ble gravid med min ex.. Ikke særlig gøy der og da.. Han ville jeg skulle ta abort... Jeg var bare 17 år og ante ikke hva jeg skulle gjøre.. Og jeg fikk faktisk bestilt time til abort - men HELDIGVIS ombestemte jeg meg kvelden før jeg skulle gjøre det!!
BF var absoutt ikke happy for det og jeg hadde ikke kontakt med han hele svangerskapet omtrent!

MEN, da snuppa kom var det andre boller.. Han takket meg faktisk for at jeg ikke hørte på han, for Malin var det beste som hadde skjedd han (Han var og veldig ung)
Og han er en kjempegod pappa den dag i dag.. Har henne onsdag til søndag annenhver uke[:D]

Og jeg klarer ikke tenke på at jeg faktisk vurderte abort - hun er sånnei nyyydelig jente
Det var jo selvfølgelig noen harde tak innimellom, men alt er så verdt det <3

Lykke til linn10mann!! Du kommer til å bli ei SUPER MAMMA!!!!! [:D][:D][:D]
 
ORIGINAL: Hønemor92

Var i ca samme situasjon som deg, BF (eksen) ville at jeg skulle ta abort. Å drev å skulle betale folk som å slå meg i magen så jeg mistet (når jeg var ca 20uker) etterhvert skulle han stille opp å var glad i meg og ungen (mot slutten av SV) Når ho ble født, hørte jeg ikke fra han før hun var 1mnd. Han besøkte henne et par ganger. Har ikke sett eller hørt noe fra han på 6mnd nå.

Men det er bare en vanesak å være alene. Jeg synes det egentlig er helt greit.
Lykketil vidre[:)]


Herregud, det er jo helt sykt!! Betale folk for å slå deg i magen
Da er det mest likegreit at han ikke har kontakt med ungen, for det må jo vært noe galt i hode på han [:@][8|]
 
Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, og kan derfor ikke gi deg så mange råd, dessverre...MEN, vil bare si at du høres ut som ei oppegående jente som har tenkt gjennom ting![:D] Og om din eks ikke føler det passer med barn, er det jo til syvende og sist din avgjørelse[:)] Det finnes jo mange av de som klarer seg helt fint alene, og jeg tipper du også hadde gjort det[:D]
 
For å si det sånn!
Lettere være alene mor enn å være sammen med en mann kun krangler med osv..
Og lettere få hjelp og penger osv. (noe som igrunn er litt teit, for de som er sammen med fyren)

Så alenemor er INGEN skam eller problem.. Du klarer det helt fint :)
 
ORIGINAL: LillianneLie

Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, og kan derfor ikke gi deg så mange råd, dessverre...MEN, vil bare si at du høres ut som ei oppegående jente som har tenkt gjennom ting![:D] Og om din eks ikke føler det passer med barn, er det jo til syvende og sist din avgjørelse[:)] Det finnes jo mange av de som klarer seg helt fint alene, og jeg tipper du også hadde gjort det[:D]


Tusen takk for det :)
Ja jeg håper og tror jeg klarer meg veldig fint aleine jeg :)
tenker veldig mye på at jeg er egoistisk, men det er jo han også ang, abort!
Han vil ta det bort jeg vil beholde.
Men det har seg jo sånn at jeg har dobbel stemme :)
 
Lykke til med graviditeten og tilværelsen som alenemor.
Det er positive (og negative ) sider ved det å være alenemor:

Det blir aldri noen krangel om barneoppdragelse , barnet ditt vil få et veldig tett bånd til deg og vil alltid vite hvor grensene går ( fordi de ikke kan bruke :"men pappa sa..., det er dine regler og grenser barnet har å forholde seg til ) Min erfaring som alenemor i mange år er at vi er ekstra tett knyttet til hverandre , og datteren min har også veldig stor omsorg for meg og har gjennom årene vært veldig opptatt av at jeg har det bra ( bl a når hun var hos pappaen sin , at jeg ikke var alene og kjedet meg uten henne ) Kunne jo ikke si rett ut til henne at jeg syns det var deilig å være litt for meg selv da:-) Men det er nok viktig at dersom du har familie og venner som stiller opp , ikke vær redd for å sende barnet avgårde på overnatting , besøk etc uten deg ,( ikke vent til barnet er mange år gammelt ) Da venner h*n seg til andre mennesker og blir ikke blir så sinnsykt avhengig av DEG!!!! DETTE klarer du fint og ikke la bf påvirke valget ditt og ikke minst samvittigheten din!!!![:D]
 
Back
Topp