Gravidbekymringer

Naomi R

Blir kjent med forumet
Jeg bekymrer meg altså SÅ mye for tiden! Regner med jeg ikke er den eneste gravide som opplever dette. Tenkte at det hadde vært fint med en tråd vi kunne legge dette fra oss i. Kom gjerne med gode råd for hvordan man kan la være å bekymre seg sånn også - Det hadde vært fint å lært seg!
 
Mine bekymringer:

-at barnet ikke lever inni magen. Skal på tidlig UL når jeg er 12+6. Frykter seriøst det verste. Skulle ønske jeg klarte å glede meg.
-å utvikle svangerskapsdiabetes
-at jeg ikke klare å la vær å spise så mye godteri = blir stor + få sukkerbaby + få svangeskapsdiabetes + alt det som følger med
-at hjertebanken og tungpustheten jeg opplever er et tegn på blodpropp/ at jeg skal dø
-at familien min skal dø i en ulykke

Huff!
 
Bruker doppler for å forsikre oss om at det er liv. Vanligvis finner vi veldig fort, men vi er jo også klar over at babyen kan flytte en del på seg.
 
Mine bekymringer:

-at barnet ikke lever inni magen. Skal på tidlig UL når jeg er 12+6. Frykter seriøst det verste. Skulle ønske jeg klarte å glede meg.
-å utvikle svangerskapsdiabetes
-at jeg ikke klare å la vær å spise så mye godteri = blir stor + få sukkerbaby + få svangeskapsdiabetes + alt det som følger med
-at hjertebanken og tungpustheten jeg opplever er et tegn på blodpropp/ at jeg skal dø
-at familien min skal dø i en ulykke

Huff!
Jeg må bare spørre, tror du at du skal få svangerskapsdiabetes? Og eventuelt hvorfor tror du det?

Jeg ble forespeilet i forrige svangerskap at jeg kom til å få dette, måtte gjennom 2 glukosebelastninger, men hadde absolutt ingen tegn eller antydning til diabetes da, legen lo av resultatet (hadde lavere blodsukker etter at jeg hadde drukket den sukkerdrikker, enn jeg hadde fastende), må gjennom glukosebetalstning denne gangen også, men mest sannsynlig bare 1 gang.
Om man får sv.dia. så får man veldig god veiledning og oppfølging, både før og etter fødsel, både mor og barn.
Men siden du har denne bekymringen så ville jeg snakket med jm om det, få målt blodsukker jevnlig, eventuelt få tatt glukosebelastning flere ganger for å roe deg selv ned, og eventuelt for å oppdage diabetes tidlig (hvis du skulle få det).
Samtidig vil jeg bare si at å spise mye godteri i svangerskapet ikke betyr at du får svangerskapsdiabetes, men det er selvsagt bedre for både mor og barn at man har et sunt kosthold ;)
 
Pga tidligere MA var jeg ekstremt bekymret frem til ultralyd i uke 12, etter det klarte jeg å roe meg litt ned heldigvis. Nå er jeg mer stressa for hvordan jeg skal klare å ta vare på en baby når den kommer :bored:
 
Jeg må bare spørre, tror du at du skal få svangerskapsdiabetes? Og eventuelt hvorfor tror du det?

Jeg ble forespeilet i forrige svangerskap at jeg kom til å få dette, måtte gjennom 2 glukosebelastninger, men hadde absolutt ingen tegn eller antydning til diabetes da, legen lo av resultatet (hadde lavere blodsukker etter at jeg hadde drukket den sukkerdrikker, enn jeg hadde fastende), må gjennom glukosebetalstning denne gangen også, men mest sannsynlig bare 1 gang.
Om man får sv.dia. så får man veldig god veiledning og oppfølging, både før og etter fødsel, både mor og barn.
Men siden du har denne bekymringen så ville jeg snakket med jm om det, få målt blodsukker jevnlig, eventuelt få tatt glukosebelastning flere ganger for å roe deg selv ned, og eventuelt for å oppdage diabetes tidlig (hvis du skulle få det).
Samtidig vil jeg bare si at å spise mye godteri i svangerskapet ikke betyr at du får svangerskapsdiabetes, men det er selvsagt bedre for både mor og barn at man har et sunt kosthold ;)

Altså: Det er bare en bekymring, altså noe jeg er redd for at skal skje. Hadde ikke diabetes i forrige svangerskap, men det er typisk sånne bekymringer som melder seg etter at jeg har spist godteri elns. Vet at sånne bekymringer ikke nødvendigvis er "fornuftige". Får god oppfølging av lege, og skal måle blodsukker + få glukosebelastning.
 
Mitt beste tips når du er redd
Et minutt om gangen, en time om gangen. Akkurat nå er det ingenting som tilsier at noe er galt. Fokuser bare på her og nå :)
Også distraksjoner fra angst og dårlige tankemønstre, enten det er radio, serie, håndarbeid osv. Jeg stupte inn i lydbøker når angsten meldte seg forrige svangerskap.
Dette skal gå bra ❤️
 
Jeg må bare spørre, tror du at du skal få svangerskapsdiabetes? Og eventuelt hvorfor tror du det?

Jeg ble forespeilet i forrige svangerskap at jeg kom til å få dette, måtte gjennom 2 glukosebelastninger, men hadde absolutt ingen tegn eller antydning til diabetes da, legen lo av resultatet (hadde lavere blodsukker etter at jeg hadde drukket den sukkerdrikker, enn jeg hadde fastende), må gjennom glukosebetalstning denne gangen også, men mest sannsynlig bare 1 gang.
Om man får sv.dia. så får man veldig god veiledning og oppfølging, både før og etter fødsel, både mor og barn.
Men siden du har denne bekymringen så ville jeg snakket med jm om det, få målt blodsukker jevnlig, eventuelt få tatt glukosebelastning flere ganger for å roe deg selv ned, og eventuelt for å oppdage diabetes tidlig (hvis du skulle få det).
Samtidig vil jeg bare si at å spise mye godteri i svangerskapet ikke betyr at du får svangerskapsdiabetes, men det er selvsagt bedre for både mor og barn at man har et sunt kosthold ;)

Den der sukkertesten med fasting og drikking av den sukkerdrikken altså:hungover: Værste jeg har vært med på!
Ville aldri spurt om å få ta den med mindre jeg MÅ:hilarious:

Ang bekymringer, så bekymret jeg meg mye i starten for MA. Men reka i magen levde som bare det på ultralyd i uke 7.
På kontroll hos jordmoren i uke 12 hørte vi en aktiv liten krabat med doppler. Den bare hoppet rundt der inne❤️
Nå bekymrer jeg meg for at kvalmen aldri skal gå over, og keisersnitt.
Men prøver å fokusere mer på koselige ting, babyting, vogn, at det snart er tid for OUL, undres over om det er en gutt eller jente der inne.. Også snakker jeg mye med kjæresten om hva han gleder seg over og til :happy:
 
Mest bekymra for sa og ma, hatt litt blødninger men også 3 UL som har vist en ivrig jente (vi fikk vite kjønnet tidlig). Klarte å glede meg litt mer etter UL 12+5, men nå begynner tankene rundt fødsel å smyge seg nærmere. Redd for å ikke takle smertene og for å revne. Jeg har ikke klart å glede meg så voldsomt over selve babyen som kommer enda, mest tanker rundt alt annet praktisk og skummelt
 
Jeg bekymrer meg over at jeg ikke kan se for meg at jeg skal bli mamma. Det føles helt fjernt. Jeg vil ikke si til noen at jeg er gravid, jeg vil skjule magen og heller si at jeg bare er tjukk. Hruer meg til alle på jobb får vite det. Føler at dette er helt privat og vil bare gjemme meg. De nærmeste i familien vet det, og etpar venninner. Kjæresten min er overlykkelig. Han dagdrømmer hele tiden om at vi triller tur, at jeg ammer, han har hatt navn klare i flere år osv osv. Han stryker og prater med magen min hele tiden ( selv om det bare er fettet han prater til :hilarious::hilarious:) Jeg hadde jo veldig lyst på barn før, men når jeg ble eldre og var singel i fire år, slo jeg meg til ro med at jeg ikke kom til å bli mamma likevel. Dette er dritskummelt. Vi har laget oss en evig bekymring. Jeg er også enda så kvalm og dårlig, har ingen glede av å være gravid. Jeg hater det faktisk. Er skikkelig oppblåst og forstoppa, er sulten hele tiden, trøtt, 100% sm, fått bekkemløsning, veier 115 kilo, får ikke trent lenger og livet suger.
Heh... ja så håper på bedre tider :blackeye::shifty::grumpy::meh::nailbiting::eek::yuck: bare 5,5 mnd igjen av svangerskapet.
 
Jeg har hatt moderat depresjon tidligere, det som fungerer best for meg nå i ettertid er å innse at når jeg bekymrer meg så er jeg på en måte lukket inne i mitt eget hode. Og når jeg ikke bekymrer meg er jeg i aktivitet eller sosial med andre, og ute av mitt eget hode.

Når jeg tenker på det føles det ut som om jeg bare går og venter på en sa. I tillegg er jeg student og er egentlig ferdig til våren, men jeg kan utsette og være ferdig til vinteren og på den måten få støtte fra lånekassa.

Jeg bekymrer meg fordi jeg prøver å få meg en jobb, jeg er utdannet vernepleier, men jeg har sykt dårlige referanser etter noe tull jeg ikke vil gå inn på :sad010 for å si det sånn, på en uke har forrige jobbintervjuer fått tak i 1 av 3 av referansene mine...

Og på toppen av det hele skal vi overta en gård... med et hus som er nedslitt og lite funksjonelt for en småbarnsfamilie. Og fordi jeg ikke jobber kommer vi til å ha super trang økonomi og kan ikke pusse opp så mye..

I tillegg så bekymrer jeg meg over termin 11. Nov, vi ønsker oss barnet fryktelig mye, men det er en sannsynlighet for at h*n kommer 7. Og da må h*n dele dag med både meg selv og tanteungen min.

Men nå som jeg har luftet mine bekymringer har jeg valget, enten å la de vokse seg større eller å nekte og gjemme de bort til de faktisk gjelder.

Jeg liker å strikke, se på TV, høre på lydbok, gå tur med hunden (holder med 5min i et super bedagelig tempo :laughing002) eller jobbe studierelatert. En må finne det som funker for seg selv.
 
Jeg bekymrer meg veldig for ma... har litt lysebrun utflod inn i mellom og har hatt det hele tiden. Var sist på tul 9+3 og alt var fint da.. har bestilt doppler for å finne hjertelyd og roe meg ned. Kan ikke springe å ta privat ul gjennom hele svangerskapet
 
Jeg bekymrer meg fordi jeg prøver å få meg en jobb, jeg er utdannet vernepleier, men jeg har sykt dårlige referanser etter noe tull jeg ikke vil gå inn på :sad010 for å si det sånn, på en uke har forrige jobbintervjuer fått tak i 1 av 3 av referansene mine...
De har ikke lov å gi dårlige referanser. Det verste de har lov å si er at de ikke ønsker å uttale seg. Er det noen andre du kan bruke som referanser istedenfor? Noe frivillig verv du har hatt? Kanskje en kollega du har ett godt forhold til istedenfor leder?
 
Jeg bekymrer meg over at jeg ikke kan se for meg at jeg skal bli mamma. Det føles helt fjernt. Jeg vil ikke si til noen at jeg er gravid, jeg vil skjule magen og heller si at jeg bare er tjukk. Hruer meg til alle på jobb får vite det. Føler at dette er helt privat og vil bare gjemme meg. De nærmeste i familien vet det, og etpar venninner. Kjæresten min er overlykkelig. Han dagdrømmer hele tiden om at vi triller tur, at jeg ammer, han har hatt navn klare i flere år osv osv. Han stryker og prater med magen min hele tiden ( selv om det bare er fettet han prater til :hilarious::hilarious:) Jeg hadde jo veldig lyst på barn før, men når jeg ble eldre og var singel i fire år, slo jeg meg til ro med at jeg ikke kom til å bli mamma likevel. Dette er dritskummelt. Vi har laget oss en evig bekymring. Jeg er også enda så kvalm og dårlig, har ingen glede av å være gravid. Jeg hater det faktisk. Er skikkelig oppblåst og forstoppa, er sulten hele tiden, trøtt, 100% sm, fått bekkemløsning, veier 115 kilo, får ikke trent lenger og livet suger.
Heh... ja så håper på bedre tider :blackeye::shifty::grumpy::meh::nailbiting::eek::yuck: bare 5,5 mnd igjen av svangerskapet.
Hadde litt av samme følelsen selv når jeg gikk gravid første gang. Hadde prøvd i mange år å bli gravid, og hadde slått meg til ro med at jeg aldri kom til å bli mamma. Men skal love deg at når det lille knøttet ligger i armene dine for første gang, så forandrer alt seg.:D
 
Hadde litt av samme følelsen selv når jeg gikk gravid første gang. Hadde prøvd i mange år å bli gravid, og hadde slått meg til ro med at jeg aldri kom til å bli mamma. Men skal love deg at når det lille knøttet ligger i armene dine for første gang, så forandrer alt seg.:D
Jeg tror også det, men det er så lenge til det skjer.. Håper det endrer seg mer når jeg begynner å kjenne liv, kanskje det da blir mer virkelig ogat jeg tørr og begynne å glede meg litt :shy:
 
Jeg var en skikkelig stor-bekymrer, nå er jeg ikke bekymret i det hele tatt.

Det snudde for meg etter å ha sett døden i hvitøyet to ganger på kort tid, så ikke akkurat en fremgangsmåte jeg kan anbefale andre.
Men for min del ble det bare for mye så jeg mistet nærmest evnen til å bekymre meg etter mye kaos og ulykke i livet (over et par år, nå går ting veldig bra igjen bare så det er sagt).

Går alt galt og man har bekymret seg på forhånd så får man jo dobbelt opp med elendighet.
Går alt galt og man har vært ubekymret er man uthvilt og bedre i stand til å takle det, og har kost seg mens man kan. Livet er kort.

Så ja, ikke så mye brukbare råd herfra dessverre, annet enn at man må huske at bekymring er unødvendig, prøv å true hjernen til å være rasjonell. Ha det fint mens ting er fint.
 
  • Liker
Reactions: Cgn
Jeg var en skikkelig stor-bekymrer, nå er jeg ikke bekymret i det hele tatt.

Det snudde for meg etter å ha sett døden i hvitøyet to ganger på kort tid, så ikke akkurat en fremgangsmåte jeg kan anbefale andre.
Men for min del ble det bare for mye så jeg mistet nærmest evnen til å bekymre meg etter mye kaos og ulykke i livet (over et par år, nå går ting veldig bra igjen bare så det er sagt).

Går alt galt og man har bekymret seg på forhånd så får man jo dobbelt opp med elendighet.
Går alt galt og man har vært ubekymret er man uthvilt og bedre i stand til å takle det, og har kost seg mens man kan. Livet er kort.

Så ja, ikke så mye brukbare råd herfra dessverre, annet enn at man må huske at bekymring er unødvendig, prøv å true hjernen til å være rasjonell. Ha det fint mens ting er fint.
Det her er noe av det beste innlegget jeg har lest, noensinne! Nå ga du meg mye å tenke på, og jeg skal gå inn for å endre hodet mitt. Tusen takk :D:talk017:Heartbigred:love7
 
Hei :) Har noen av dere vært skikkelig forkjølet når dere har vært gravid? Jeg er det nå. Vondt i hals, nesa renner og hoster som en gal + at kroppen verker skikkelig. Tenker litt at når jeg føler meg så elendig, har den lille i magen det bra? Jeg har forstått det sånn at så lenge man ikke har feber over lang tid, så går det bra:)
Det er ikke bare bare:p
 
Hei :) Har noen av dere vært skikkelig forkjølet når dere har vært gravid? Jeg er det nå. Vondt i hals, nesa renner og hoster som en gal + at kroppen verker skikkelig. Tenker litt at når jeg føler meg så elendig, har den lille i magen det bra? Jeg har forstått det sånn at så lenge man ikke har feber over lang tid, så går det bra:)
Det er ikke bare bare:p
Forrige svangerskap var jeg så forkjølet, med blant annet kraftig hoste, at jeg hostet på meg ribbeins brist... Det var ikke morsomt, men gikk helt fint med mini! Det er bedre å ta paracet noen dager for å få ned eventuelt feber enn å gå med høy feber, var beskjeden fra legen min da.
 
Hei :) Har noen av dere vært skikkelig forkjølet når dere har vært gravid? Jeg er det nå. Vondt i hals, nesa renner og hoster som en gal + at kroppen verker skikkelig. Tenker litt at når jeg føler meg så elendig, har den lille i magen det bra? Jeg har forstått det sånn at så lenge man ikke har feber over lang tid, så går det bra:)
Det er ikke bare bare:p
Forrige svangerskap var jeg så forkjølet, med blant annet kraftig hoste, at jeg hostet på meg ribbeins brist... Det var ikke morsomt, men gikk helt fint med mini! Det er bedre å ta paracet noen dager for å få ned eventuelt feber enn å gå med høy feber, var beskjeden fra legen min da.
 
Hei :) Har noen av dere vært skikkelig forkjølet når dere har vært gravid? Jeg er det nå. Vondt i hals, nesa renner og hoster som en gal + at kroppen verker skikkelig. Tenker litt at når jeg føler meg så elendig, har den lille i magen det bra? Jeg har forstått det sånn at så lenge man ikke har feber over lang tid, så går det bra:)
Det er ikke bare bare:p
Forrige svangerskap var jeg så forkjølet, med blant annet kraftig hoste, at jeg hostet på meg ribbeins brist... Det var ikke morsomt, men gikk helt fint med mini! Det er bedre å ta paracet noen dager for å få ned eventuelt feber enn å gå med høy feber, var beskjeden fra legen min da.
 
Innlegget i morges ble visst postet mange ganger, litt ustabilt nett når man sitter på buss over fjell for å komme til flyet :hilarious:
 
Back
Topp