Gravid, sliten og nedstemt

Så trist å lese at du har det sånn, Sitronjenta:Heartred
Du har fått mange gode råd her, men jeg vil bare si til deg(fra en "flink pike" til en annen) at nå er det tid for å ta vare på deg selv!
Det er viktig at du tar tak i dette før minstemann kommer. Jeg syns det lyser sykemelding av dette, om ikke annet i noen uker i alle fall, så du får slappet litt av!! Det er nå du kan få hentet deg inn, det er for sent når baby kommer..

Du er den beste mammaen for jenta du, aldri tvil på det! Men du må ta vare på deg selv for å kunne være den mammaen :Heartred

Tusen takk, Brooke:Heartred
Du er så god. Jeg tenker, som du skjønner, egentlig det samme, men gruer meg bare veldig til å snakke med legen om det. Men et første steg kan kanskje være å snakke med jordmor også, og ta legen og sykmelding i neste runde.


Håper det går fint med deg :) Det er alltid kos å lese oppdateringene i dagboka di, og jeg håper å få følge prøvingen på nr 2 også der etter hvert! :Heartred
 
Tusen takk, Brooke:Heartred
Du er så god. Jeg tenker, som du skjønner, egentlig det samme, men gruer meg bare veldig til å snakke med legen om det. Men et første steg kan kanskje være å snakke med jordmor også, og ta legen og sykmelding i neste runde.


Håper det går fint med deg :) Det er alltid kos å lese oppdateringene i dagboka di, og jeg håper å få følge prøvingen på nr 2 også der etter hvert! :Heartred
Det høres ut som en smart plan. Tenker at jordmor sikkert er god å snakke med, bare viktig å være ærlig med henne om hvordan du har det:)

Det går fint med meg altså, første uke på jobb er ferdig, så i dag koser jeg meg hjemme :D
Det blir spennende med prøving, skal nok oppdatere litt underveis :joyful:
 
Bruker visst denne tråden som en dagbok akkurat nå, jeg. Sorry. Bare fint å blåse ut litt et sted, så det ikke blir utelukkende negativ prat i heimen.

Jeg ringte endelig helsestasjonen nå. De hadde ikke fått mailen min, og det så ikke ut som de hadde kapasitet til en gravid til heller. Hun skulle sjekke om det var mulig å få en enkelttime uten videre oppfølging, da. Håper jeg får endelig tilbakemelding ganske fort. Dette ble litt nedtur, da jeg endelig hadde samlet mot til å ringe. Jeg synes det er så ekkelt å snakke om sånt på legekontoret, der de ser meg litt oftere. Nå må jeg kanskje det likevel.
 
Bruker visst denne tråden som en dagbok akkurat nå, jeg. Sorry. Bare fint å blåse ut litt et sted, så det ikke blir utelukkende negativ prat i heimen.

Jeg ringte endelig helsestasjonen nå. De hadde ikke fått mailen min, og det så ikke ut som de hadde kapasitet til en gravid til heller. Hun skulle sjekke om det var mulig å få en enkelttime uten videre oppfølging, da. Håper jeg får endelig tilbakemelding ganske fort. Dette ble litt nedtur, da jeg endelig hadde samlet mot til å ringe. Jeg synes det er så ekkelt å snakke om sånt på legekontoret, der de ser meg litt oftere. Nå må jeg kanskje det likevel.
Hæ? Kapasitet til en til? De er jo en helsestasjon for svangerskapskontroll antar jeg? Og da må de jo ha plass til deg! Veldig merkelig! Vet at det er stor forskjell på helsestasjonene rundt omkring, men må si at uavhengig av kapasitet, så burde de svart deg på en heeeeelt annen måte enn det de har gjort! :Heartred Ikke la deg påvirke av noen skikkelig kjipe dustefolk! Helt vanvittig at de ikke skjønner dette her - attpåtil rett etter en kjempesak i avisene om dårlig svangerskapsomsorg, og spesielt under korona. Får lyst til å ringe å kjefte på dem! :smiley-angry002 Skjønner at du kan føle deg litt ekstra sårbar når de instansene som skal hjelpe deg er så lite hjelpsomme! Håper de i hvert fall finner en time til deg, og at opplevelsen hos jordmor blir helt annerledes!

Edit: apropos! Toppsak på vg nå!
 
Hæ? Kapasitet til en til? De er jo en helsestasjon for svangerskapskontroll antar jeg? Og da må de jo ha plass til deg! Veldig merkelig! Vet at det er stor forskjell på helsestasjonene rundt omkring, men må si at uavhengig av kapasitet, så burde de svart deg på en heeeeelt annen måte enn det de har gjort! :Heartred Ikke la deg påvirke av noen skikkelig kjipe dustefolk! Helt vanvittig at de ikke skjønner dette her - attpåtil rett etter en kjempesak i avisene om dårlig svangerskapsomsorg, og spesielt under korona. Får lyst til å ringe å kjefte på dem! :smiley-angry002 Skjønner at du kan føle deg litt ekstra sårbar når de instansene som skal hjelpe deg er så lite hjelpsomme! Håper de i hvert fall finner en time til deg, og at opplevelsen hos jordmor blir helt annerledes!

Edit: apropos! Toppsak på vg nå!


Takk:Heartred

Jeg ble egentlig møtt på en hyggelig måte, altså. De bare hadde ikke kapasitet. Jeg føler meg litt motløs nå. Det var andre forsøk, og ser ikke ut til å resultere i en time engang.

Bra at temaet løftes fram i media, det kan nok bidra til bedring på sikt. Men alt handler jo om økonomi og budsjetter. Det er ikke gjort på 1-2-3.
 
Takk:Heartred

Jeg ble egentlig møtt på en hyggelig måte, altså. De bare hadde ikke kapasitet. Jeg føler meg litt motløs nå. Det var andre forsøk, og ser ikke ut til å resultere i en time engang.

Bra at temaet løftes fram i media, det kan nok bidra til bedring på sikt. Men alt handler jo om økonomi og budsjetter. Det er ikke gjort på 1-2-3.
Du har faktisk krav på oppfølgning av jordmor. Så dette burde du ta opp med kommunen din!
 
Du har faktisk krav på oppfølgning av jordmor. Så dette burde du ta opp med kommunen din!
Ja, orker bare ikke det nå.

Men, om ikke jeg får oppfølging videre hos jordmor, så skulle jeg faktisk få en enkelttime!! De ringte i dag og fortalte det. Timen blir allerede i neste uke, hun i resepsjonen hadde skjønt situasjonen såpass at hun virkelig snudde alle steiner for å finne en løsning slik at jeg skulle få en prat med jordmor.

———-

Nå fikk jeg med en gang litt håp. Jeg håper bare jeg klarer å ikke bagatellisere det så mye i samtalen. Jeg må tørre å si hvordan det virkelig er, liksom. Det blir godt å få litt råd for tida videre, og eventuelt om jeg får henvisning til noen andre jeg kan ha noen samtaler med. Mannen min er ganske fortvila over at jeg er så mørk til sinns, så det føles også bedre å kunne vise ham at jeg faktisk gjør noe med dette selv også nå.
 
Ja, orker bare ikke det nå.

Men, om ikke jeg får oppfølging videre hos jordmor, så skulle jeg faktisk få en enkelttime!! De ringte i dag og fortalte det. Timen blir allerede i neste uke, hun i resepsjonen hadde skjønt situasjonen såpass at hun virkelig snudde alle steiner for å finne en løsning slik at jeg skulle få en prat med jordmor.

———-

Nå fikk jeg med en gang litt håp. Jeg håper bare jeg klarer å ikke bagatellisere det så mye i samtalen. Jeg må tørre å si hvordan det virkelig er, liksom. Det blir godt å få litt råd for tida videre, og eventuelt om jeg får henvisning til noen andre jeg kan ha noen samtaler med. Mannen min er ganske fortvila over at jeg er så mørk til sinns, så det føles også bedre å kunne vise ham at jeg faktisk gjør noe med dette selv også nå.

Håper ting ordner seg litt snart <3 Om du gruer deg til å åpne deg opp, så kanskje skrive en liten lapp med stikkord eller hvordan du føler deg, og om halsen snører seg og du føler deg frista til å si noe sånn som at "Jeg er litt sliten, men det blir sikkert bedre snart", så har du det arket du kan levere i stedet :) Det er helt vanlig å ha vanskelig for å være helt ærlig om hvordan man har det, og ikke minst formulere seg i øyeblikket.
 
  • Liker
Reactions: HCS
I denne tida har jeg savna litt historier fra andre med tilsvarende problemer og info om «gangen» i det når man henvender seg for å få hjelp. Derfor skriver jeg en liten oppdatering her.

Jeg ble møtt på en veldig fin måte på helsestasjonen i dag. Jeg brast ut i tårer i løpet av første setning da jeg skulle fortelle om hvorfor jeg ønsket samtalen. Deretter ble det en lang prat, ordentlig og i dybden. Jordmor mente at sykmelding kombinert med tettere oppfølging kan være nyttig for meg. Etter timen ringte hun for meg og bestilte time hos fastlegen. Denne blir allerede i morgen. Hun sa at han kan vurdere henvisning til DPS - distriktspsykiatrisk senter (jordmor har ikke fullmakt til dette). Det føles veldig rart, men jeg skal ikke gå inn på det her. Jeg må bare legge fra meg identiteten som «gladjente» litt akkurat nå, sånn at jeg kan få det bedre, sånn på ordentlig. Om ikke annet, så for jenta vår sin skyld. Jordmor satte meg også opp på en oppfølgingstime hos seg selv om to uker.

Jeg fikk tydelig beskjed om å være helt ærlig mot legen også, samt at jeg ikke skal gå gjennom dette alene. Jeg er helt utslitt og sår i øynene etter mye prat og gråt i dag, men jeg tror det er bra at jeg tar tak, og kanskje får det bedre gjennom både det siste trimesteret og i barseltida.

Det er naturlig nok en del jeg gruer meg til framover, men jeg må bare ta en ting av gangen og fokusere på familien min, som trenger at den normale meg kommer tilbake.

:Heartred
 
I denne tida har jeg savna litt historier fra andre med tilsvarende problemer og info om «gangen» i det når man henvender seg for å få hjelp. Derfor skriver jeg en liten oppdatering her.

Jeg ble møtt på en veldig fin måte på helsestasjonen i dag. Jeg brast ut i tårer i løpet av første setning da jeg skulle fortelle om hvorfor jeg ønsket samtalen. Deretter ble det en lang prat, ordentlig og i dybden. Jordmor mente at sykmelding kombinert med tettere oppfølging kan være nyttig for meg. Etter timen ringte hun for meg og bestilte time hos fastlegen. Denne blir allerede i morgen. Hun sa at han kan vurdere henvisning til DPS - distriktspsykiatrisk senter (jordmor har ikke fullmakt til dette). Det føles veldig rart, men jeg skal ikke gå inn på det her. Jeg må bare legge fra meg identiteten som «gladjente» litt akkurat nå, sånn at jeg kan få det bedre, sånn på ordentlig. Om ikke annet, så for jenta vår sin skyld. Jordmor satte meg også opp på en oppfølgingstime hos seg selv om to uker.

Jeg fikk tydelig beskjed om å være helt ærlig mot legen også, samt at jeg ikke skal gå gjennom dette alene. Jeg er helt utslitt og sår i øynene etter mye prat og gråt i dag, men jeg tror det er bra at jeg tar tak, og kanskje får det bedre gjennom både det siste trimesteret og i barseltida.

Det er naturlig nok en del jeg gruer meg til framover, men jeg må bare ta en ting av gangen og fokusere på familien min, som trenger at den normale meg kommer tilbake.

:Heartred
Så godt du tok tak og fikk snakket med jordmor og at hun ordnet legetime til deg allerede i morgen :love7

ja, det er viktig å fokusere på deg selv og lille frøkna, så håper jeg du får hentet deg inn litt og at du klarer å nyte siste del av svangerskapet :Heartred
 
Ny oppdatering for å få med gangen i det etter å ha bedt om hjelp:
Allerede på mandag fikk jeg innkallelse via Helsenorge til lokal DPS for kartleggingssamtale.

Altså:
- mandag 07.02. ringte helsestasjonen
- tirsdag 15.02. time hos jordmor
- onsdag 16.02. time hos fastlege (bestilt av jordmor)
- mandag 21.02. mottok digital innkalling til kartleggingssamtale hos psykolog. Det skal også komme et brev med mer info i posten.
- tirsdag 08.03. time hos fastlegen som sykmeldte meg i en hel måned til, selv om jeg var usikker på gradering. Han anbefalte sterkt 100 %.
- onsdag 09.03. vurderingssamtale hos DPS: Dette var en vanlig samtale som lignet på samtalen hos jordmor da jeg først tok kontakt. Ting har blitt bedre etter tre uker med sykmelding, så de mente at sykmelding og tett oppfølging hos jordmor skal være nok. Jeg er enig, tanken om å være «fast» borte på DPS skremmer meg. Nå står det bare på kapasiteten hos helsestasjonen. Psykologspesialisten skulle ringe dit og sjekke, og kontakte meg nærmere for å snakke om planen videre. Krysser fingrene for at helsestasjonen har kapasitet, så slipper jeg DPS (selv om de var hyggelige og jeg ikke har noe å klage på der. Jeg bare føler meg «unormal» av å være der, av skiltene med navn på psykiatriske avdelinger etc.)

Ellers er det fortsatt litt tungt, og mye rot i hodet, så jeg stopper skrivingen her, får ta alt det i en privat dagbok, begrenset hvor leseverdig det er.

:Heartred

Innlegg redigert med oppdatert tidslinje 10.03.
 
Last edited:
Back
Topp