Gravid på nytt etter sykt barn

CdC

Betatt av forumet
Marsboerne 2023
Oktoberfest 2024 ❤️
Hadde abort i uke 14 i slutten av mars. Baby hadde trisomi 18, så følte ikke at jeg hadde så mye annet valg enn abort. Har slitt veldig med det i ettertid. Baby var ikke planlagt, men ønsket. Med en gang etter aborten ønsket jeg bare og bli gravid på nytt, men ettersom tiden har gått så endret det seg. Kjente at jeg hadde ingen ønske om nytt barn.

Det er mange forskjellige grunner til det, men en av de er frykten for at jeg må igjennom det samme som sist. Jeg har også store barn og har egentlig ikke lyst til å sette hele livet på vent igjen.

I går fikk jeg positiv test flere dager før forventet mens. Forsto jeg var gravid pga symptomene. Det er et kaos av følelser blandet med frykt. Jeg fikk så dårlig behandling på sykehuset under aborten og jeg kjenner nå at jeg føler fullstendig avsky mot både legekontroller og fødsler. Far til barnet er kjempe glad, men selvfølgelig også skremt etter sist gang. Jeg får så dårlig samvittighet siden jeg bare er sint og lei meg. Kan egentlig huske at jeg har vært sånn lenge i graviditeten med de to barna jeg har også. Mulig jeg blir en del preget av hormonene.

Dette ble langt, men jeg har ingen å snakke med. Trenger bare å lufte tankene mine. Er jeg normal? Jeg føler meg som verdens verste menneske. Jeg tør ikke å kjenne så veldig på følelsene for lille bønna i magen heller. Tenk om det blir som sist. Var på graven til baby i går og det gjør så vondt. Sliter med dårlig samvittighet for henne også.
 
Vi var igjennom omtrent det samme som dere i fjor april. I starten ville jeg bare bli gravid igjen etter senaborten, men med en gang vi var gravid (etter 3mnd) igjen, så ble jeg livredd og litt likegyldig. Hadde oppfølgning via sykehuset, men valgte flere UL privat også, for å sjekke at alt var i orden denne gang. Mye hormoner og mye tanker, men det er helt normalt ❤️

April i fjor fødte jeg englejenta mi, og ett år og 3 dager senere så fødte jeg lillebror ❤️ Som nå har rukket å bli 8 uker :)
 
Vi var igjennom omtrent det samme som dere i fjor april. I starten ville jeg bare bli gravid igjen etter senaborten, men med en gang vi var gravid (etter 3mnd) igjen, så ble jeg livredd og litt likegyldig. Hadde oppfølgning via sykehuset, men valgte flere UL privat også, for å sjekke at alt var i orden denne gang. Mye hormoner og mye tanker, men det er helt normalt ❤️

April i fjor fødte jeg englejenta mi, og ett år og 3 dager senere så fødte jeg lillebror ❤️ Som nå har rukket å bli 8 uker :)
Tusen takk for svar. Utrolig trist å høre om jenta di ❤️ Det er forferdelig vanskelig å gå gjennom.
Har tenkt litt på det om jeg vil få ekstra oppfølging. Har fått tilbud fra Rikshospitalet om å komme til time der hvis jeg ønsker. Vil jeg kanskje få flere ultralyder? Er livredd for å dra på ultralyd, samtidig så hadde det kanskje vært litt godt å se om ting er annerledes denne gangen.
Føler som du gjorde litt likegyldighet. Det er vel kanskje en forsvarsmekanisme.
Hvis denne lille vokser frem, så vil den bli født i mars akkurat som den forrige.

Så godt at du har født en liten gutt nå Kan tenke meg du koser deg masse med han ❤️❤️
 
Jeg fikk tilbud om ultralyd i uke 8, 13 og ordinær, kunne nok fått en til, men jeg gikk også privat (har ei venninne med egen ultralydklinikk) :) det var skummelt å gå til UL hver gang, men for hver gang det gikk bra så begynte jeg å få ett lite håp om at det kunne gå bra ❤️ Spør gjerne riksen om ekstra oppfølgning :) har du fått vært på ettersamtale også? Vi hadde en samtale 6 uker etter senaborten, det var der vi snakket om oppfølgning av nytt svangerskap :)
 
Jeg fikk tilbud om ultralyd i uke 8, 13 og ordinær, kunne nok fått en til, men jeg gikk også privat (har ei venninne med egen ultralydklinikk) :) det var skummelt å gå til UL hver gang, men for hver gang det gikk bra så begynte jeg å få ett lite håp om at det kunne gå bra ❤️ Spør gjerne riksen om ekstra oppfølgning :) har du fått vært på ettersamtale også? Vi hadde en samtale 6 uker etter senaborten, det var der vi snakket om oppfølgning av nytt svangerskap :)
Da kan det hende jeg får tilbud om ekstra også. Akkurat nå kjenner jeg ingen lyst til å si det til noen. Verken lege eller familie, men må vel få gjort det i løpet av et par uker.

Jeg var på ettersamtale i slutten av mai, så veldig nylig. Det var egentlig ikke så godt, fordi jeg hadde en så dårlig opplevelse på sykehuset. De vil gjerne at jeg skal sende klage, men det orker jeg ikke nå.

Sånn som det føles nå ønsker jeg ikke en gang å føde på sykehuset Utrolig synd siden det skyldes mye lite oppfølging derfra under aborten.
 
Sender en klem ❤️ jeg vil tro du får tilbudt NIPT test så fort det kan gjennomføres?
Tusen takk Ja, det vil jeg nok få uansett pga alder heldigvis. Er bare tiden frem til det som er så skremmende. Syns abort i uke 14 var forferdelig. Var et bittelite menneske som kom ut Skal ikke være lett for oss damer med hormoner og alle mulige følelser
 
Gratulerer med ny graviditet, selv om det er med blandede følelser fra din side ❤️
Et nytt svangerskap etter å ha mistet på den måten er tøft uansett om du hadde vært gira på et nytt svangerskap eller ikke. Jeg tok selv senabort i slutten av uke 21 grunnet samme kromosomavvik. Helt jævlig! Da jeg var gravid igjen kjente jeg bare lettelse for å ha blitt gravid igjen, men jeg klarte ikke knytte meg særlig til spiren i magen eller tenke så positivt. Jeg var bare blitt gravid samtidig som jeg var redd, sint på sykehuset og lei.

Nå fyller skatten min øyeblikk et år, og frykten og bekymringene jeg hadde i svangerskapet er for lengst glemt. Jeg håper at du tar steg for steg, kontroll for kontroll. Be om kontroller og tilrettelegging, stå på kravene slik at ting blir best mulig for deg selv. Er det én ting jeg har lært, så er det at lite kommer automatisk. Man må be om det...

Masse lykke til videre! Når bekymringene rundt svangerskap har lagt seg kan det være du raskt kjenner på ønsket om barnet likevel ❤️
 
Gratulerer med ny graviditet, selv om det er med blandede følelser fra din side ❤️
Et nytt svangerskap etter å ha mistet på den måten er tøft uansett om du hadde vært gira på et nytt svangerskap eller ikke. Jeg tok selv senabort i slutten av uke 21 grunnet samme kromosomavvik. Helt jævlig! Da jeg var gravid igjen kjente jeg bare lettelse for å ha blitt gravid igjen, men jeg klarte ikke knytte meg særlig til spiren i magen eller tenke så positivt. Jeg var bare blitt gravid samtidig som jeg var redd, sint på sykehuset og lei.

Nå fyller skatten min øyeblikk et år, og frykten og bekymringene jeg hadde i svangerskapet er for lengst glemt. Jeg håper at du tar steg for steg, kontroll for kontroll. Be om kontroller og tilrettelegging, stå på kravene slik at ting blir best mulig for deg selv. Er det én ting jeg har lært, så er det at lite kommer automatisk. Man må be om det...

Masse lykke til videre! Når bekymringene rundt svangerskap har lagt seg kan det være du raskt kjenner på ønsket om barnet likevel ❤️
Tusen takk for svar. Så trist å høre om babyen din ❤️ Og så sent i svangerskapet Jeg har alltid hatt medfølelse med folk som har opplevd dette, men etter at jeg har vært der selv så ser jeg hvor hardt det egentlig er. Man forstår det liksom ikke helt før det oppleves.
I natt drømte jeg at baby ble født for tidlig og at jeg løftet den opp. Baby var liten, men helt perfekt å skrek høyt Tydelig så preger dette meg mer enn jeg trodde. Jeg føler at alt er enda vanskeligere dette svangerskapet. Jeg har ingen ønske om å fortelle det til noen og jeg vil ikke kontakte verken lege eller sykehus. Det blir jo helt feil, men jeg klarer bare ikke. Føler på en måte at hvis jeg ikke sier det til noen, så skjer det ikke.

Jeg er glad for å høre at du har et friskt barn nå ❤️ Jeg fikk høre av Rikshospitalet at trisomi 18 sjeldent er arvelig. Hvor mye ekstra ultralyder fikk du og hvilke uker?
 
Tusen takk for svar. Så trist å høre om babyen din ❤️ Og så sent i svangerskapet Jeg har alltid hatt medfølelse med folk som har opplevd dette, men etter at jeg har vært der selv så ser jeg hvor hardt det egentlig er. Man forstår det liksom ikke helt før det oppleves.
I natt drømte jeg at baby ble født for tidlig og at jeg løftet den opp. Baby var liten, men helt perfekt å skrek høyt Tydelig så preger dette meg mer enn jeg trodde. Jeg føler at alt er enda vanskeligere dette svangerskapet. Jeg har ingen ønske om å fortelle det til noen og jeg vil ikke kontakte verken lege eller sykehus. Det blir jo helt feil, men jeg klarer bare ikke. Føler på en måte at hvis jeg ikke sier det til noen, så skjer det ikke.

Jeg er glad for å høre at du har et friskt barn nå ❤️ Jeg fikk høre av Rikshospitalet at trisomi 18 sjeldent er arvelig. Hvor mye ekstra ultralyder fikk du og hvilke uker?
Håper du kan oppsøke noen å snakke med, enten psykolog eller Amathea for å snakke om aborten du gikk gjennom. Slike drømmer hadde jeg en god del av den første tiden ❤️

Ja, i etterkant av senaborten tok både samboer og meg en blodprøve og fikk vite at det hadde skjedd helt tilfeldig. Og at det kun skulle være 1% sjanse for at det skulle skje igjen i min alder.

Jeg fikk beskjed om å ta privat ultralyd for å ta NIPT. Jeg syntes det var hårreisende beskjed å få for å få tilgang til offentlig hjelp! (Siden man må ha UL for å ta NIPT). Derfor fikk jeg legen til å sende henvisning til Ullevål for TUL, men den ble avslått av en eller annen grunn som jeg aldri fikk vite. Dette er en av grunnene til at jeg ber folk å kjempe litt for seg selv

Jeg tok selv private UL uke ca. 8, 12 og 18. Deretter fikk jeg ordinær ultralyd og så en samtale med jordmor/UL hos fødselslege rundt uke 24 eller noe. Helt til slutt hadde jeg en ny kontroll hos fødselslege med UL og hinnestripping to dager før jeg fødte til termin. Jeg hadde heldvgvis en fantastisk jordmor på helsestasjonen som lot meg komme inn ofte for å høre hjertebank og senke skuldrene. Jeg hadde også svangerskapspenger gjennom hele svangerskapet pga mitt stress
 
Håper du kan oppsøke noen å snakke med, enten psykolog eller Amathea for å snakke om aborten du gikk gjennom. Slike drømmer hadde jeg en god del av den første tiden ❤️

Ja, i etterkant av senaborten tok både samboer og meg en blodprøve og fikk vite at det hadde skjedd helt tilfeldig. Og at det kun skulle være 1% sjanse for at det skulle skje igjen i min alder.

Jeg fikk beskjed om å ta privat ultralyd for å ta NIPT. Jeg syntes det var hårreisende beskjed å få for å få tilgang til offentlig hjelp! (Siden man må ha UL for å ta NIPT). Derfor fikk jeg legen til å sende henvisning til Ullevål for TUL, men den ble avslått av en eller annen grunn som jeg aldri fikk vite. Dette er en av grunnene til at jeg ber folk å kjempe litt for seg selv

Jeg tok selv private UL uke ca. 8, 12 og 18. Deretter fikk jeg ordinær ultralyd og så en samtale med jordmor/UL hos fødselslege rundt uke 24 eller noe. Helt til slutt hadde jeg en ny kontroll hos fødselslege med UL og hinnestripping to dager før jeg fødte til termin. Jeg hadde heldvgvis en fantastisk jordmor på helsestasjonen som lot meg komme inn ofte for å høre hjertebank og senke skuldrene. Jeg hadde også svangerskapspenger gjennom hele svangerskapet pga mitt stress
Det er skremmende å høre at du ikke fikk tilbud om Nipt! Jeg trodde virkelig man fikk bedre oppfølging enn det. Jeg er over 35 og fikk derfor tilbud om Nipt pga alder. Det er eneste grunnen til at det ble funnet ut så tidlig. Ellers så hadde nok jeg gått helt til OUL.
Jeg blir utrolig sliten av alle disse tankene som kverner nå. Føler ikke at jeg har noen å prate med siden jeg ikke ønsker og fortelle det til noen. Far til barnet vet, men han bor ikke i Norge og han klarer uansett ikke å sette seg helt inn i hvordan alt var for meg. Jeg tror han helst vil glemme og heller se frem til denne lille. Mens jeg fortsatt tenker på min lille baby ❤️ Den jeg har i magen nå føles ikke som det samme og det gjør vondt å tenke sånn. Stakkars lille uskyldige barnet
Behandling på sykehuset under aborten var helt forferdelig og så uverdig. Når jeg ringte når baby ble født, så var det ingen som kom. Og etter mange timer når jeg skulle dra, så puttet de henne i et bekken. Jeg har helt panikk for å ha noe med sykehuset å gjøre nå. Tror som du sier at jeg burde kontakte Amathea. Har faktisk vært inne på tanken om å bestille time til abort. Så ille er det Samtidig prøver jeg å tenke hvor heldig jeg er som får en ny sjanse.
Beklager langt svar, men alt er bare kaos i hodet mitt.
 
Det er skremmende å høre at du ikke fikk tilbud om Nipt! Jeg trodde virkelig man fikk bedre oppfølging enn det. Jeg er over 35 og fikk derfor tilbud om Nipt pga alder. Det er eneste grunnen til at det ble funnet ut så tidlig. Ellers så hadde nok jeg gått helt til OUL.
Jeg blir utrolig sliten av alle disse tankene som kverner nå. Føler ikke at jeg har noen å prate med siden jeg ikke ønsker og fortelle det til noen. Far til barnet vet, men han bor ikke i Norge og han klarer uansett ikke å sette seg helt inn i hvordan alt var for meg. Jeg tror han helst vil glemme og heller se frem til denne lille. Mens jeg fortsatt tenker på min lille baby ❤️ Den jeg har i magen nå føles ikke som det samme og det gjør vondt å tenke sånn. Stakkars lille uskyldige barnet
Behandling på sykehuset under aborten var helt forferdelig og så uverdig. Når jeg ringte når baby ble født, så var det ingen som kom. Og etter mange timer når jeg skulle dra, så puttet de henne i et bekken. Jeg har helt panikk for å ha noe med sykehuset å gjøre nå. Tror som du sier at jeg burde kontakte Amathea. Har faktisk vært inne på tanken om å bestille time til abort. Så ille er det Samtidig prøver jeg å tenke hvor heldig jeg er som får en ny sjanse.
Beklager langt svar, men alt er bare kaos i hodet mitt.
Jeg fikk NIPT, men ikke ultralyd i det offentlige. Var nok en feil som skjedde, for det skulle gått an å få med en henvisning.

Det er godt å høre at du fikk mulighet til å finne det ut før OUL. Det er ikke sikkert det hadde blitt oppdaget på OUL, det ble det ikke hos meg. Det er visst ganske typisk for Trisomi 18 å ligge bak i vekst og settes opp til en vekstkontroll 2 uker senere. Først da ringer alarmen for enkelte. Så jer ble det ikke oppdaget før vekstkontroll i uke 21. Det er såklart jævlig uansett når man finner det ut da. Men jeg skulle ønske gutten min slapp å leve så lenge i magen min før han fikk slippe...

Det er ikke rart du ikke klarer å knytte deg til den nye spira i magen heller. Forhåpentligvis blir det lettere etter hvert som du får se ultralydbilder med omrisset av et lite ansikt ❤️ Jeg var ganske distansert til alt før ting begynte å bli mer konkret.

Det som skjedde på sykehuset høres kritikkverdig ut! De har retningslinjer for hva de skal gjøre under en abort etter uke 12. Høres ikke ut de fulgte det! Høres veldig ut som at du kan ha nytte av å snakke med noen ❤️
 
Kjenner meg igjen i følelsene du beskriver. Jeg måtte gjennom medisinsk abort i mars, etter påvist akrani på ultralyd. Hjernen var ikke ordentlig utviklet. Det er veldig sjeldent sånt skjer, ca 20 i året fikk jeg beskjed om. Aborten ble gjennomført da fosteret var litt over 12 uker.
Nå testet jeg i dag og fikk bekreftet at jeg er gravid igjen. Jeg er selvsagt glad, men også livredd for å oppleve det samme igjen. Gynekologen på Rikshospitalet sa hun hadde aldri opplevd at samme kvinne hadde fått påvist denne diagnosen mer enn en gang…men føler at jeg har uflaks og kanskje blir unntaket som opplever dette to ganger? Eller annet avvik.
Lurer på hvordan jeg skal klare å nyte sommeren med disse nervepirrende ukene som ligger foran med nå. Pga alder føler jeg jo også at jeg er heldig som klarte å bli gravid igjen, og at om det heller ikke denne gangen går bra, så har jeg ikke flere sjanser.
Hvor stor er egentlig sjansen for at det går bra, når man nettopp har blitt 41?
Så nei, tenker ikke at du er unormal som tenker slik du gjør. Jeg klarer selv ikke å glede meg over ny graviditet nå, fordi jeg konstant tenker på mulige avvik og klarer ikke fokusere på gleden. Etter uke 12, om alt ser bra ut da, kommer forhåpentligvis den. Men føles lenge dit nå.
 
vi er sikkert forskjellige alle sammen og reagerer forskjellig og opplever ting forskjellig. Men jeg kan jo fortelle min erfaring med deg hvertfall. Jeg mistet min engel rundt om uke 20 fordi han fikk for lite næring. Så ikke helt det samme som deg. Men heller ikke noe som i så måte var arvelig. Da jeg fant ut at jeg var gravid igjen, så var jeg allerede bikket de ukene jeg hadde gått med engelen min, noe som tilsvarte at sjansen for at dette skulle skje igjen var usedvanlig liten! Og de på sykehuset blåste i barten når jeg nevnte at jeg var livredd for at det samme skulle skje igjen og at jeg ikke klarte å roe meg ned. I tillegg kjente jeg egentlig ikke veldig mye liv. Kunne hende han knødde litt når jeg drakk kalde ting eller sukker. Men så var det stilt igjen. Så jeg brukte en doppler, riktig nok ikke disse som teller hjerteslag og gjør alt perfekt, men den gav meg no hjertelyden til snipp, og den kunne jeg kose meg med i en evighet, selv omjeg prøvde å ikke gjøre det for ofte. Men det roet meg hvertfall litt. Heldigvis nesten så fikk jeg sv diabetes og fikk dermed ekstra oppfølging på grunn av det, for det var grusomt å ikke vite hvordan det gikk, og jeg var så redd for at noe var galt hele tiden. Men doppler ble min redning både for å få et bånd til min snipp og for å ikke freake ut hver gang man leste at alle andre kjente bevegelser hele tiden. Vet ikke hvor tidlig man kan starte med doppler, men lurer på om det er uke 12. Så det vil jeg anbefale. Selv brukte jeg det fra uke 25 (da jeg fant han) til noen dager før fødsel. Om jeg er så heldig å får gå gravid igjen, så blir jeg helt klart å gjøre det jeg kan for å finne meg en doppler igjen!
 
Back
Topp