Mittbollefrø<3
Blir kjent med forumet
Hei.
Jeg ønsker noen gode råd og noen å snakke med.
For noen år siden startet helvete med magesmerter både foran og bak. Jeg har vært innlagt utallige ganger på sykehuset pga kraftige magesmerter, undersøkelser og alt av prøver som kan utføres. I sommer fikk jeg endelig kikkhullsoperasjon for å stille en diagnose. Etter operasjonen og samtale med legen viser det seg at jeg har endometriose, noe som har vært mistenkt i mange år. Dette forklare meg jo de kraftige kraftige smertene i underlivet og at jeg ikke hadde mensen på nesten et år.
Nå er jeg gravid. På p-piller med diagnosen endometriose. 9+4 i tillegg til at jeg har hatt mensen de to siste gangene. (Lite blødninger, men jeg er ikke den første med endometriose som blør lite)
Jeg kan ikke si jeg er i et forhold, men barnefaren var jeg sammen med i nesten ti år. Det ble slutt for to år siden, vi hadde et års pause og har møttes det siste året, fram til nå. Da jeg fortalte han "nyheten" fikk jeg ingen reaksjon, men etterhvert kom det fram at han ønsker abort. Vi snakket om dette for et år siden, da vi begynte å møtes igjen, hvis jeg ble gravid skulle jeg ta abort. Jeg vet jeg har vært dum som har sagt dette, men det var fordi jeg trodde jeg ikke kunne bli gravid pga mistanker om endometriose. Jeg har tenkt nøye gjennom dette flere ganger og jeg er redd hvis jeg tar abort så mister jeg sjansen til å få barn senere. Endometriose er kronisk og kan ikke kureres. Man kan ha problemer med å bli gravid og mange av de med endometriose går igjennom flere år med prøverør og medisiner.
Jeg er utrolig glad i denne mannen, men hva i alle dager skal jeg gjøre? Den ene dagen sier han at han ikke kommer til å stille opp, den neste dagen sier han noe helt annet. Han skifter mening hele tiden. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten han, men jeg kan ikke forestille meg et liv uten et barn heller.noe jeg har fortalt han mange ganger, men han svarer meg med at dette kun er ord. Og at om 6mnd tid har jeg ny kjæreste. Hvis jeg skal inn i et forhold igjen så er det absolutt ikke med en ny, men med han, fordi jeg ønsker at barnet skal vokse opp med oss begge.
Hva tenker dere om dette? Er jeg en skikkelig kjip kjerring som svikter han fordi jeg ikke vil ta abort? Går det ikke Ann å ombestemme seg? Han sier han skjønner meg med tanke på min situasjon, men hvis han gjør det hvorfor kan han ikke prøve å stille opp? Gi det en sjanse. Hvis jeg ikke tar abort blir jeg alenemor, han sier også at det ordner seg sikkert. Jeg finner sikkert en ny mann snart.
Håper på svar. Kjenner det var godt med en liten utblåsning.
Jeg ønsker noen gode råd og noen å snakke med.
For noen år siden startet helvete med magesmerter både foran og bak. Jeg har vært innlagt utallige ganger på sykehuset pga kraftige magesmerter, undersøkelser og alt av prøver som kan utføres. I sommer fikk jeg endelig kikkhullsoperasjon for å stille en diagnose. Etter operasjonen og samtale med legen viser det seg at jeg har endometriose, noe som har vært mistenkt i mange år. Dette forklare meg jo de kraftige kraftige smertene i underlivet og at jeg ikke hadde mensen på nesten et år.
Nå er jeg gravid. På p-piller med diagnosen endometriose. 9+4 i tillegg til at jeg har hatt mensen de to siste gangene. (Lite blødninger, men jeg er ikke den første med endometriose som blør lite)
Jeg kan ikke si jeg er i et forhold, men barnefaren var jeg sammen med i nesten ti år. Det ble slutt for to år siden, vi hadde et års pause og har møttes det siste året, fram til nå. Da jeg fortalte han "nyheten" fikk jeg ingen reaksjon, men etterhvert kom det fram at han ønsker abort. Vi snakket om dette for et år siden, da vi begynte å møtes igjen, hvis jeg ble gravid skulle jeg ta abort. Jeg vet jeg har vært dum som har sagt dette, men det var fordi jeg trodde jeg ikke kunne bli gravid pga mistanker om endometriose. Jeg har tenkt nøye gjennom dette flere ganger og jeg er redd hvis jeg tar abort så mister jeg sjansen til å få barn senere. Endometriose er kronisk og kan ikke kureres. Man kan ha problemer med å bli gravid og mange av de med endometriose går igjennom flere år med prøverør og medisiner.
Jeg er utrolig glad i denne mannen, men hva i alle dager skal jeg gjøre? Den ene dagen sier han at han ikke kommer til å stille opp, den neste dagen sier han noe helt annet. Han skifter mening hele tiden. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten han, men jeg kan ikke forestille meg et liv uten et barn heller.noe jeg har fortalt han mange ganger, men han svarer meg med at dette kun er ord. Og at om 6mnd tid har jeg ny kjæreste. Hvis jeg skal inn i et forhold igjen så er det absolutt ikke med en ny, men med han, fordi jeg ønsker at barnet skal vokse opp med oss begge.
Hva tenker dere om dette? Er jeg en skikkelig kjip kjerring som svikter han fordi jeg ikke vil ta abort? Går det ikke Ann å ombestemme seg? Han sier han skjønner meg med tanke på min situasjon, men hvis han gjør det hvorfor kan han ikke prøve å stille opp? Gi det en sjanse. Hvis jeg ikke tar abort blir jeg alenemor, han sier også at det ordner seg sikkert. Jeg finner sikkert en ny mann snart.
Håper på svar. Kjenner det var godt med en liten utblåsning.
men som Hunnykaos sier over meg jer då kan BF endre mening mange ganger til, og uansett ikke bestemme hva du skal gjøre.
la oss håpe han er en av de 
