Gravid, men ikke glad

B

Bkno5547082

Guest
:HeartredHei alle mammaer. Jeg fant ut på torsdag at jeg er gravid. Ingenting annet i verden jeg vil enn å være gravid, men jeg er redd. Livredd for å miste det. Jeg ble gravid i august og fant ut på legekontoret 4+6 at jeg ikke lenger var gravid. Jeg er livredd for å oppleve en kjemisk til. Denne gangen testet jeg positivt 3+4, sist gang fikk jeg ikke positivt før 5 dager etter ikm. Jeg tolker dette som positivt og håper jeg ikke opplever en kjemisk til. Dessverre klarer jeg ikke å være glad. 8' mnd med bekymringer virker som et maraton jeg ikke er klar for å gå. Har noen av dere råd for å få meg til å nyte denne tiden og ikke være redd? Setter pris på all svar :Heartred
 

Nunnemor

Forelsket i forumet
Jeg har ikke så mange gode råd, jeg vil bare gi deg en klem <3 Jeg er også livredd for å miste igjen, kanskje spesielt fordi vi ikke blir så lett gravide. Jeg er enormt glad for at jeg faktisk har klart å bli gravid, men jeg tør ikke slippe jubelen løs før nærmere uke 12. Og det tenker jeg er helt greit, jeg må være litt realist for å beskytte meg selv hvis jeg skulle miste igjen. Etterhvert som tiden går, så vil du nok klare å slappe mer av. Husk at en evt abort er ikke noe vi har helt kontroll over. Det eneste vi kan gjøre nå er å ruge godt, spise sunt, prøve å ikke stresse og rett og slett bare nyte livet. Så vil tiden vise om spira holder ut <3 Jeg krysser fingrene for oss begge!
 

Lambi`83

Forumet er livet
Septemberlykke 2015
Sommerfuglene 2017
Oddsen for at dette kommer til å gå bra er veeeesentlig mye større enn at det ikke gjør det. Men av erfaring så holder ikke det. Jeg er redd selv, klarer ikke å juble enda. Men om jeg går rundt og er redd konstant hjelper ingenting og vil ikke ha noe å si på utfallet. Så jeg tar en dag om gangen. Men det er enkle grep som kan hjelpe deg. I starten kan du bruke graviditetstester til å se økning i styrke, kanskje tilogmed en blodprøve hos legen kan hjelpe. Etterhvert kan du benytte deg av UL, før dopler og så daglig spark og bevegelse fra den lille.
Men å tenke at man skal gå rundt å gløde uten noen bekymringer er urealistisk. Dette er en preview for alle bekymringene som kommer til å komme når du har blitt mamma :) Dette her er ingenting i forhold ;) Hilsen en tobarnsmor :)
 

Utålmodigemeg

Gift med forumet
Julibaluba 2017
Oktoberfruene 2018
Samme båt som deg! Vi oppdaga MA i februar.. fant utav graviditeten på torsdag. Jaja, vi kan bare håpe :)
 

TJ

Forelsket i forumet
Vi er endel i lignende situasjon som deg her i juli :) Jeg opplevde sa i okt, og ble gravid i oktober igjen.
Jeg har aldri opplevd å miste tidligere, så man tenker jo ofte det verste når man da er gravid igjen. Jeg prøver å tenke at jeg er lengre på vei nå enn når jrg mistet sist. I tillegg testet jeg pos med mye sterkere pos test enn sist.

Så mitt råd er vel å prøve å tenke litt sånn. At hver dag er en milepæl, hver dag er en dag nærmere at ting går bra. Også skal jeg ha tul for å berolige mrg selv litt mer :)
 
B

Bkno5547082

Guest
Jeg har ikke så mange gode råd, jeg vil bare gi deg en klem <3 Jeg er også livredd for å miste igjen, kanskje spesielt fordi vi ikke blir så lett gravide. Jeg er enormt glad for at jeg faktisk har klart å bli gravid, men jeg tør ikke slippe jubelen løs før nærmere uke 12. Og det tenker jeg er helt greit, jeg må være litt realist for å beskytte meg selv hvis jeg skulle miste igjen. Etterhvert som tiden går, så vil du nok klare å slappe mer av. Husk at en evt abort er ikke noe vi har helt kontroll over. Det eneste vi kan gjøre nå er å ruge godt, spise sunt, prøve å ikke stresse og rett og slett bare nyte livet. Så vil tiden vise om spira holder ut <3 Jeg krysser fingrene for oss begge!

Takk for er utrolig koselig svar! Godt å vite at vi er flere, og at det ikke er bare meg som uroer meg. Takk for at du tok deg tid til å gi noen gode ord. Krysser alt jeg har :happy:
 
B

Bkno5547082

Guest
Oddsen for at dette kommer til å gå bra er veeeesentlig mye større enn at det ikke gjør det. Men av erfaring så holder ikke det. Jeg er redd selv, klarer ikke å juble enda. Men om jeg går rundt og er redd konstant hjelper ingenting og vil ikke ha noe å si på utfallet. Så jeg tar en dag om gangen. Men det er enkle grep som kan hjelpe deg. I starten kan du bruke graviditetstester til å se økning i styrke, kanskje tilogmed en blodprøve hos legen kan hjelpe. Etterhvert kan du benytte deg av UL, før dopler og så daglig spark og bevegelse fra den lille.
Men å tenke at man skal gå rundt å gløde uten noen bekymringer er urealistisk. Dette er en preview for alle bekymringene som kommer til å komme når du har blitt mamma :) Dette her er ingenting i forhold ;) Hilsen en tobarnsmor :)[/QUOTE

Hei og takk :Heartred Er den virkelig vesentlig større for at det skal gå bra? Føler jeg bare hører om folk som mister hele tiden, og hvor vanlig det egentlig er. Hjelper ikke akkurat å lese om sånt heller. Takk for tips om hva jeg kan gjøre. Tok graviditetstest i dag, den var mye sterkere enn i går :) hvis det her er introen til mammalivet så må jeg lære meg avslapningsøvelser :p
 
B

Bkno5547082

Guest
Vi er endel i lignende situasjon som deg her i juli :) Jeg opplevde sa i okt, og ble gravid i oktober igjen.
Jeg har aldri opplevd å miste tidligere, så man tenker jo ofte det verste når man da er gravid igjen. Jeg prøver å tenke at jeg er lengre på vei nå enn når jrg mistet sist. I tillegg testet jeg pos med mye sterkere pos test enn sist.

Så mitt råd er vel å prøve å tenke litt sånn. At hver dag er en milepæl, hver dag er en dag nærmere at ting går bra. Også skal jeg ha tul for å berolige mrg selv litt mer :)
Takk for fint svar! Det skal jeg jammen meg gjøre. Nå var streken sterkere så det er godnyhet. Nå har jeg vært mest engstelig for en kjemisk, men det ser ut til at det kanskje har festet seg nå. Bare håper ukene går fort til uke 8 og så 12 :))
 

Pedal

Gift med forumet
:HeartredHei alle mammaer. Jeg fant ut på torsdag at jeg er gravid. Ingenting annet i verden jeg vil enn å være gravid, men jeg er redd. Livredd for å miste det. Jeg ble gravid i august og fant ut på legekontoret 4+6 at jeg ikke lenger var gravid. Jeg er livredd for å oppleve en kjemisk til. Denne gangen testet jeg positivt 3+4, sist gang fikk jeg ikke positivt før 5 dager etter ikm. Jeg tolker dette som positivt og håper jeg ikke opplever en kjemisk til. Dessverre klarer jeg ikke å være glad. 8' mnd med bekymringer virker som et maraton jeg ikke er klar for å gå. Har noen av dere råd for å få meg til å nyte denne tiden og ikke være redd? Setter pris på all svar :Heartred

Tror det er helt naturlig! Jeg hadde først en sa, og da jeg endelig ble gravid igjen etter den, så satt den hele veien. De første 12 ukene var tøffe mentalt, var ekstremt redd for å miste. Som andre har skrevet, så syns jeg det hjalp å teste, se at streken ble tydeligere eller at uke antallet øker, også dro jeg til tidlig UL.
Krysse fingre for at alle julispirene går hele veien!! :Heartred
 

SnuppaogLillebror

Forumet er livet
Sender deg mange mange klemmer:)mistet selv i sa i slutten av august, og har gått å vært redd mens tiden har gått sakte.. livredd for å miste på nytt ..
Ser du har fått sterkere strek, og det er jo et godt tegn:) håper du klater å senke skuldrene i ukene som kommer:)
 

Lambi`83

Forumet er livet
Septemberlykke 2015
Sommerfuglene 2017
Krysser fingrene for oss begge :Heartred :)

Det er mange som mister ja, men det er jo også ut av ganske mange som blir gravide! Det er større sjanse for at det går bra!

Du lærer å leve med det, men det er enkelte ganger hvor jeg virkelig må puste med magen og føler at jeg kna besvime når som helst. Men dette er ikke ofte, bare for å ha sagt det altså :) Det er aller mest fint, veldig fint, å være mamma <3
 

Silje1985

Betatt av forumet
Sender stor klem til deg. Sånne følelser er utrolig kjipe men naturlige..men om du sliter mye med det så ville jeg snakket med lege eller jordmor evnt noen andre sånn at du kan få hjelp til å takle tankene <3
 

Wachita

Elsker forumet
Maiblomstene 2017
Sensommerbarna 2019
Det er ganske tøft! Vi oppdaget en "MA" når jeg var 9+3. Hadde utskraping en uke senere, da var fosteret 6+3, og vokste ikke som det skulle, og ville dødd i løpet av noen dager etterpå, da lå den 4 uker bak det jeg egentlig skulle være, men kroppen tok det ikke.

Disse 11 ukene har vært bråtøff. Vi hadde en tidlig ul når jeg var 8+2, og en tul i dag 11+2, for både jeg og mannen har vært super nervøs. Men det har hjulpet mye!
 

Spire2

Forelsket i forumet
Sommerfuglene
Sensommerbarna 2019
Kjenner igjen den følelsen. Har mistet 2 ganger før. 1 sa mars 2015 i uke 11+2 og en ma i uke 11+6 i november 2016. Er idag 5+4 å har første legetimen på torsdag. Prøver å tenke positivt og ikke stresse. Men hver gang jeg er på do så må jeg sjekke å stresser meg opp hver gang føre jeg går på do. Uff. Nei håper virkelig att spiren vill bli hele veien denne gangen.
 
Topp