Gravid med angst

[Donna]

Er det ingen som kan berolige deg? Er det noe konkret du har angst for? Syns samtalene jeg har med psykolog og gynekolog har vært de best.

Nei er ikke en bestemt ting jeg har angst for. Legen mener det har med en tidligere tøff fødsel å gjøre. Jeg er bare så sliten og orker ikke tanken på et tøft og langt svangerskap til, eller en vond fødsel eller tiden etterpå med våkennetter osv. Vil bare ha kroppen min tilbake til normalen, med angst og kvalme langt vekk!! :-( går daglig til samtaler nå, men føler ikke ting vil snu..

 

[Donna]

Vond å lese hvordan du har det! Må være grusomt når det går så langt du ønsker abort! Kjenner følsen man orker bare ikke, men det snudde for meg. Så prøv å heng i det, du vill få verdens beste belønning! Bra du har gått medisiner og snakker med psykolog. Jeg har til både dps og psykolog på helsestasjonen. De jobber på forskjellige måter og tar ting veldig forskjellig så har veldig utbytte gå to steder. Kanskje det kunne vært noe for deg, gå til psykolog på helsestasjon? Masse lykke til

Tror jeg bare kjenner veldig sterkt på at jeg er ferdig med barn, har jo to fra før av. Blir ikke babysyk av å holde andres babyer lenger, bare glad det ikke er mitt.

Skal inn til samtaler på sykehuset osv. Men føler valget egentlig er tatt. For så lenge jeg ikke gleder meg over dette så føler jeg valget er enkelt selv om det er utrolig vanskelig :-( :-/ jeg ser nemlig ikke på det som en belønning lenger heller...

 

[filifjonka]

Tror jeg bare kjenner veldig sterkt på at jeg er ferdig med barn, har jo to fra før av. Blir ikke babysyk av å holde andres babyer lenger, bare glad det ikke er mitt.

Skal inn til samtaler på sykehuset osv. Men føler valget egentlig er tatt. For så lenge jeg ikke gleder meg over dette så føler jeg valget er enkelt selv om det er utrolig vanskelig :-( :-/

Du må gjøre det som er riktig på deg, du har 2 før av så føler du har mer grunnlag å ta et valg om abort eller ikke enn hvis du hadde vært førstegangsfødene!
Får sikkelig vond av deg :/

 

[Donna]

Du må gjøre det som er riktig på deg, du har 2 før av så føler du har mer grunnlag å ta et valg om abort eller ikke enn hvis du hadde vært førstegangsfødene!
Får sikkelig vond av deg :/

Ja hadde dette vært første gang hadde det nok vært noe helt annet. Takk for medfølelsen i en vanskelig tid.

 

[Dreamweaver]

Ååh kjenner meg igjen!! Hadde angst og tvang store deler av svangerskapet. Holdt på å ta abort selv. Men klarte ikke da jeg så lille reka på skjermen. Var livredd for å ikke bli glad i lille og ikke bli glad når hun kom. Men gjett hva! Jeg gråt av glede når hun kom ut. Det finnes medisiner du kan ta selvom du er gravid og ammer. Når man er gravid og ammer er det også muligheter for elektrosjokkbehandling. Jeg skjønner deg så altfor godt. Det er så vondt, og man føler seg så alene. Send meg melding her inne hvis du vil snakke!

 

[Donna]

Ååh kjenner meg igjen!! Hadde angst og tvang store deler av svangerskapet. Holdt på å ta abort selv. Men klarte ikke da jeg så lille reka på skjermen. Var livredd for å ikke bli glad i lille og ikke bli glad når hun kom. Men gjett hva! Jeg gråt av glede når hun kom ut. Det finnes medisiner du kan ta selvom du er gravid og ammer. Når man er gravid og ammer er det også muligheter for elektrosjokkbehandling. Jeg skjønner deg så altfor godt. Det er så vondt, og man føler seg så alene. Send meg melding her inne hvis du vil snakke!

Hadde du barn fra før?

Elektrosjokk behandling? Det var nytt for meg.

Skulle så ønske det var mannen som var gravid i dette tilfelle og ikke meg..

 

[Donna]

Jeg tenkte samme tanken som deg.. Og dette her er prøverør, og veldig veldig ønsket.. Men angsten var helt ekstrem i starten, og satt våken flere netter og skalv og skjønte ikke hvordan jeg skulle klare det.. Jeg kan ikke si til deg at det vil bli bedre, vi er jo alle forskjellige, men jeg tror virkelig at det kommer til og bli bedre og det er hjelp å få, og fantastiske personer og snakke med.. Mitt råd er og ta all den hjelpen du kan få!
Jeg tror det her vil gå fint.. Men for all del, jeg VET hvor vond angsten er og jeg føler veldig med deg..

Det med å være våken om nettene og skjelve er akkurat sånn jeg har hatt det. Det hjalp mye å få noen netter med søvn. Men matlysten er fortsatt borte. Jeg vet bare ikke akkurat hva som trigger angsten. Jeg tror det er at jeg skal i ny jobb, og så ikke for meg å være gravid når jeg starter der.. og så frykter jeg for at barnet ikke skal være friskt...

 

[Husfrue]

Kan det være angst for angsten? Gravidsymptomer og angstsymptomer kan være ganske like i starten, og det kan ha gitt en slags flashback? Det er ikke bestandig lett å vite hva som trigger nei, viktigste er at du føler deg trygg og ivaretatt. <3 Håper du får masse støtte av mannen din, hvis han ikke forstår alt kan han kanskje bli med på en av timene dine?

 

[Donna]

Kan det være angst for angsten? Gravidsymptomer og angstsymptomer kan være ganske like i starten, og det kan ha gitt en slags flashback? Det er ikke bestandig lett å vite hva som trigger nei, viktigste er at du føler deg trygg og ivaretatt. <3 Håper du får masse støtte av mannen din, hvis han ikke forstår alt kan han kanskje bli med på en av timene dine?

Er nok ikke det, men hvem kan si sikkert? Tankene mine er den største triggeren. Ting jeg gruer meg til, som f.eks å si på den nye jobben at jeg er gravid. Har egentlig lyst til å jobbe der lenger for å komme bedre ut av det karrieremessig. Tankene mine som sagy ille. Kvelden er absolutt værst:-( da blir det jo stille og rolig i huset etter at ungene er lagt.. er jeg alene hjemme uten mann legger jeg meg så fort ungene har lagt seg og.. bare for å slippe å sitte oppe og la tankene vandre.

 

[Husfrue]

Har noen "verktøy" som kan være verdt å prøve mot vanskelige tanker:
1. Skriv ned de verste tankene dine på hver sin lapp, se på de for å så rive de i stykker.
2. Når tankene løper løpsk; prøv å konsentrere deg om å legge til "jeg har en tanke.." feks "jeg blir gal" rettes til: "jeg har en tanke om at jeg blir gal"
3. Og sist, for å vise hvor lite makt tanker faktisk har over deg: Tenk at du skal lukke øyene mens du lar de være oppe. (De holder seg oppe)

Jeg har en kollega som gikk ut i perm rett før hun skulle begynne i ny jobb, det gikk bra det, tiden går så vanvittig fort, og det er jo bare for en liten periode Men uansett viktig å lytte til hva du selv har lyst til å gjøre. Man får liksom ikke lurt seg selv.

 

[Dreamweaver]

Hadde du barn fra før?

Elektrosjokk behandling? Det var nytt for meg.

Skulle så ønske det var mannen som var gravid i dette tilfelle og ikke meg..

Nei hadde ingen fra før. Har du flere? Slet du med de også?
Slet en del etter fødsel også, men har nå blitt medisinert og er nærmest helt frisk. Går til en super behandler.
Spør behandleren din om det. Ect heter. Eller Google. Min terapeut sa at det hadde vært noe for meg i svangerskapet og rett etter fødsel. Det passer godt for de som ikke bør ha så mye medisin, og har det veldig vanskelig!

 

[Donna]

Nei hadde ingen fra før. Har du flere? Slet du med de også?
Slet en del etter fødsel også, men har nå blitt medisinert og er nærmest helt frisk. Går til en super behandler.
Spør behandleren din om det. Ect heter. Eller Google. Min terapeut sa at det hadde vært noe for meg i svangerskapet og rett etter fødsel. Det passer godt for de som ikke bør ha så mye medisin, og har det veldig vanskelig!

Ja jeg har to fra før, ikke hatt de samme problemene da.

 

[Donna]

Takk for verktøyet.

Har noen "verktøy" som kan være verdt å prøve mot vanskelige tanker:
1. Skriv ned de verste tankene dine på hver sin lapp, se på de for å så rive de i stykker.
2. Når tankene løper løpsk; prøv å konsentrere deg om å legge til "jeg har en tanke.." feks "jeg blir gal" rettes til: "jeg har en tanke om at jeg blir gal"
3. Og sist, for å vise hvor lite makt tanker faktisk har over deg: Tenk at du skal lukke øyene mens du lar de være oppe. (De holder seg oppe)

Jeg har en kollega som gikk ut i perm rett før hun skulle begynne i ny jobb, det gikk bra det, tiden går så vanvittig fort, og det er jo bare for en liten periode Men uansett viktig å lytte til hva du selv har lyst til å gjøre. Man får liksom ikke lurt seg selv.

Takk for tips om verktøy. Sant som du sier. Det hjelper ikke å prøve å lure kroppen. Den sier ifra. Det skal jeg si deg.

 

[Januarjente17Oktobergutt19]

Jeg vil også trøste deg med at det vil gå bedre. Har slitt psykisk i mange år, var blitt veldig stabil før graviditeten men de første 12 ukene var helt forferdelige, var så ille at jeg måtte innlegges på psyk. Jeg tenkte mye på abort selv om hun var veldig ønsket, men på grunn av at psyken min ble helt satt ut av spill. Jeg tenkte det ville vedvare og at jeg ikke ville være i stand til å være en god mor. Men nå er jeg 24 uker og har aldri hatt det bedre (selv om hormoner er tilstede, jeg vet det er en god grunn til de er der) og til og med hormonene har roet seg hos meg

 

[Husfrue]

Jeg vil også trøste deg med at det vil gå bedre. Har slitt psykisk i mange år, var blitt veldig stabil før graviditeten men de første 12 ukene var helt forferdelige, var så ille at jeg måtte innlegges på psyk. Jeg tenkte mye på abort selv om hun var veldig ønsket, men på grunn av at psyken min ble helt satt ut av spill. Jeg tenkte det ville vedvare og at jeg ikke ville være i stand til å være en god mor. Men nå er jeg 24 uker og har aldri hatt det bedre (selv om hormoner er tilstede, jeg vet det er en god grunn til de er der) og til og med hormonene har roet seg hos meg

Har du fått ekstra oppfølgning fram til nå?(Av jordmor/sykehuset) Jeg var hos jordmor i dag og tok opp dette med angst men hun syns det var for tidlig å snakke om fødsel! Og ville ikke henvise meg til samtale på sykehuset før uke 24! Vet ikke helt jeg skal gjøre Er i uke 17. Er ikke fornøyd med jordmora mi iallfall.

 

[Donna]

Så synd du ikke er fornøyd med jordmora di. Hva med å bare gå til legen din?

 

[Husfrue]

Har time hos gynekolog til mandag. Regner nok med det blir abort. Vil bare sette pris på de to barna jeg har og blir ferdig med dette. Synes det er lenge å vente til over helga:-(


Så synd du ikke er fornøyd med jordmora di. Men du kan jo velge å bare gå til legen din.
Jeg har enda ikke vært i kontakt med jordmor eller sykehuset, men legen har sendt haste innkallelse til sykehuset som jeg fortsatt venter på tilbakemelding fra. Så får vi se hva de sier. Jeg skal til gynekolog til uka. Håper egentlig det ikke er noe liv for da er valget tatt for meg...

Legen min er litt "hard" og så travel, og kan ikke noe særlig om fødsel.
Så bra legen har tatt deg på alvor. Håper du får hjelp til å ta et valg du føler deg vel med.

 

[Husfrue]

Hvordan går det med deg?

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg ble spist opp av angsten min under svangerskapet. Sikkert ikke det du vil høre. Jeg har OCD, og lager meg noen uheldige bilder i hodet til tider, dette ble veldig fremtredende, og fikk forklart at det var pågrunn av hormonene og graviditeten. Jeg hadde noen samtaler, og det hjalp. Etter graviditeten roet det seg tilbake til normalen igjen, og jeg kunne se at det var hormonene som spilte meg et puss under graviditeten. Få noen å snakke med, som kan hjelpe deg gjennom

 

[Donna]

Hvordan går det med deg?

Ting er så bra som det kan være, synes jeg tatt ting i betraktning. Jeg var på ul for å få bekrefta hvor lang jeg var på vei grunnet tanken på abort. Man kunne se at jeg var befruktet, men ikke noe hjertebank. Så dette svangerskapet hadde stoppet opp. Så heldigvis på en måte for da har jo jeg bedre samvittighet med tanke på aborten som jeg da gjennomførte. Så får jeg heller prøve igjen når livet har vært rolig en god stund. Hvis jeg noen gang skulle klare det da. Nå vet jeg jo hva angsten kan gjøre ved en graviditet. Så ved en senere anledning er jeg forberedt.