Gravid med angst

Donna

Glad i forumet
*Aprilbaby 2018*
Noen med erfaring dere vil dele?
Selv har jeg slitt med angst det siste året, men vært nesten helt symptomfri de siste mnd. Nå som jeg plutselig fant ut at jeg var gravid blusset det kraftig opp igjen. Har det noe med hormonene å gjøre? Klarer ikke å glede meg over graviditeten. Angsten gjør meg så usikker, og tanken på abort har vært der, bare fordi det kjennes så ille ut nå:(
 
Noen med erfaring dere vil dele?
Selv har jeg slitt med angst det siste året, men vært nesten helt symptomfri de siste mnd. Nå som jeg plutselig fant ut at jeg var gravid blusset det kraftig opp igjen. Har det noe med hormonene å gjøre? Klarer ikke å glede meg over graviditeten. Angsten gjør meg så usikker, og tanken på abort har vært der, bare fordi det kjennes så ille ut nå:(

Jeg slet med helt forferdelig angst i starten av graviditeten. Var helt gåen. Slitt med angst tidligere også. Tenkte også på abort å alt mulig. Trodde jeg begynte å bli syk. Men så sa ene jordmora jeg var hos, angst var så vanlig. At hun hadde blitt mer bekymra om jeg ikke hadde hatt det :) så det er normalt, å det blir mye bedre når man kommer lenger uti ;)
 
Jeg slet med helt forferdelig angst i starten av graviditeten. Var helt gåen. Slitt med angst tidligere også. Tenkte også på abort å alt mulig. Trodde jeg begynte å bli syk. Men så sa ene jordmora jeg var hos, angst var så vanlig. At hun hadde blitt mer bekymra om jeg ikke hadde hatt det :) så det er normalt, å det blir mye bedre når man kommer lenger uti ;)

Så godt å høre jeg ikke er alene, selv om jeg ikke unner noen dette.
 
Noen med erfaring dere vil dele?
Selv har jeg slitt med angst det siste året, men vært nesten helt symptomfri de siste mnd. Nå som jeg plutselig fant ut at jeg var gravid blusset det kraftig opp igjen. Har det noe med hormonene å gjøre? Klarer ikke å glede meg over graviditeten. Angsten gjør meg så usikker, og tanken på abort har vært der, bare fordi det kjennes så ille ut nå:(
Hei!
Har en angstlidelse som jeg har slitt med i mange år! Jeg er nå gravid i uke 38, og det har gått veldig fint. Jeg var veldig redd og hadde mye angst de første 12 ukene.. Etter det har hormonene stabilisert seg og jeg har aldri hatt det så bra! Fantastisk svangerskap. Litt angst har jeg hatt, det må jeg regne med. Har gått til psykolog og lege og god oppfølgning på sykehus . Det har du krav på:)
Det her vil nok gå veldig fint!
Stor klem til deg:)
 
Hei!
Har en angstlidelse som jeg har slitt med i mange år! Jeg er nå gravid i uke 38, og det har gått veldig fint. Jeg var veldig redd og hadde mye angst de første 12 ukene.. Etter det har hormonene stabilisert seg og jeg har aldri hatt det så bra! Fantastisk svangerskap. Litt angst har jeg hatt, det må jeg regne med. Har gått til psykolog og lege og god oppfølgning på sykehus . Det har du krav på:)
Det her vil nok gå veldig fint!
Stor klem til deg:)

Å takk. Jeg får vel bare vente til hormonene stabiliserer seg. Har legetime i morgen for samtale...
 
Å takk. Jeg får vel bare vente til hormonene stabiliserer seg. Har legetime i morgen for samtale...
Jeg husker selv det føltes helt forferdelig i starten.. Men jeg kan jo ikke love deg noenting..
Men med meg ble det mye bedre:) det er tøft med angst og ha angst og være gravid er ekstra hardt.. Håper du har noen å snakke med, stor klem:)
 
Har angst selv. Går på medisiner og da jeg ble gravid blusset det kraftig opp igjen. Økte dose på medisinene i samråd med dps, og det hjalp. Fikk en sønn for fire uker siden og heldigvis har det gått bra til nå. Bare send melding om du lurer på noe!:)
 
Jeg husker selv det føltes helt forferdelig i starten.. Men jeg kan jo ikke love deg noenting..
Men med meg ble det mye bedre:) det er tøft med angst og ha angst og være gravid er ekstra hardt.. Håper du har noen å snakke med, stor klem:)

Mannen min kan jeg snakke med, men han forstår ikke helt... men han skjønner ikke hva angst gjør med kropp og sinn.. så føler ikke det hjelper å prate med ham. Derfor jeg skal til legen i morgen.
 
Henger meg på denne tråden jeg :) Blir man tatt ekstra godt vare på på sykehuset mtp. angst? Jeg er syns tanken på å bli plassert sammen med fremmede på barsel, uten mannen, er veldig skremmende...
 
Henger meg på denne tråden jeg :) Blir man tatt ekstra godt vare på på sykehuset mtp. angst? Jeg er syns tanken på å bli plassert sammen med fremmede på barsel, uten mannen, er veldig skremmende...

Det går nok veldig bra skal du se. Det gjelder uansett bare for noen få dager;-) Med en sånn tanke hjelper det nok mye bare å snakke med lege og jordmor. Men å synes en sånn tanke er skremmende går ikke under som angst i følge meg selv (og sikkert andre). Angst er faktisk litt mer enn en tanke. Ta tiden til hjelp og nyt tiden på barsel. Det er en veldig koselig tid uansett!
 
Det går nok veldig bra skal du se. Det gjelder uansett bare for noen få dager;-) Med en sånn tanke hjelper det nok mye bare å snakke med lege og jordmor. Men å synes en sånn tanke er skremmende går ikke under som angst i følge meg selv (og sikkert andre). Angst er faktisk litt mer enn en tanke. Ta tiden til hjelp og nyt tiden på barsel. Det er en veldig koselig tid uansett!
Henger meg på denne tråden jeg :) Blir man tatt ekstra godt vare på på sykehuset mtp. angst? Jeg er syns tanken på å bli plassert sammen med fremmede på barsel, uten mannen, er veldig skremmende...

Man kan få ekstra oppfølging av fødepoliklinikken, og av DPS som man gjør ved angst ellers.
Snakk med legen din uansett om du har "bare" fødselsangst, eller angst generelt. :)

De fleste sykehus har pasienthotell, der partneren kan bo, og på de mindre sykehusene får partneren ofte bo sammen med fødekvinnen også.
Ikke ta den sorgen på forskudd, og be heller om en omvisning på føden og en prat med en jordmor der.
Mest sannsynlig ser du for deg mye verre ting i hodet ditt enn det som egentlig er tilfelle. :)
 
Det går nok veldig bra skal du se. Det gjelder uansett bare for noen få dager;-) Med en sånn tanke hjelper det nok mye bare å snakke med lege og jordmor. Men å synes en sånn tanke er skremmende går ikke under som angst i følge meg selv (og sikkert andre). Angst er faktisk litt mer enn en tanke. Ta tiden til hjelp og nyt tiden på barsel. Det er en veldig koselig tid uansett!
For en sårende kommentar. :( Nettop sånne kommentarer som gjør at jeg skjuler angstlidelsen min. Jeg vet veldig godt hva angst er, gått til psykolog for dette++ i 5 år, og går der enda. Prøver å bruke litt andre ord enn angst fordi jeg syns det er et veldig misbrukt ord.
 
For en sårende kommentar. :( Nettop sånne kommentarer som gjør at jeg skjuler angstlidelsen min. Jeg vet veldig godt hva angst er, gått til psykolog for dette++ i 5 år, og går der enda. Prøver å bruke litt andre ord enn angst fordi jeg syns det er et veldig misbrukt ord.

Det var absolutt ikke meningen å såre deg på noen som helst måte. Beklager. Jeg forstod det bare på din kommentar at du kanskje misbrukte ordet angst, for du knytta det til 1 skremmende tanke. Du hørtes ut som så mange andre som faktisk misbruker ordet. Hvordan kunne jeg vite at du har en angst diagnose? At du tok det jeg skrev som en sårende kommentar er omtrent like sårende for meg. Jeg har selv erfart at det har hjulpet meg veldig å være åpen om angstlidelsen. Det har gjort at folk har vist mer forståelse og ikke misforstått situasjoner sånn som nettopp skjedde her:)
 
Det var absolutt ikke meningen å såre deg på noen som helst måte. Beklager. Jeg forstod det bare på din kommentar at du kanskje misbrukte ordet angst, for du knytta det til 1 skremmende tanke. Du hørtes ut som så mange andre som faktisk misbruker ordet. Hvordan kunne jeg vite at du har en angst diagnose? At du tok det jeg skrev som en sårende kommentar er omtrent like sårende for meg. Jeg har selv erfart at det har hjulpet meg veldig å være åpen om angstlidelsen. Det har gjort at folk har vist mer forståelse og ikke misforstått situasjoner sånn som nettopp skjedde her:)

Det er nok "bagasjen min" + en god dose hormoner som satt i gang reaksjonen min. Var ikke meningen å gi dårlig samvittighet. Angst historien min startet med at jeg ikke ble trodd i noe jeg har opplevd. Og derfor har det blitt sånn at jeg prøver å skjule angsten også, for det er jo sårt å ikke bli trodd. Men skjønner nå at det gjorde ikke saken noe lettere nei. Beklager det. <3
 
Det er nok "bagasjen min" + en god dose hormoner som satt i gang reaksjonen min. Var ikke meningen å gi dårlig samvittighet. Angst historien min startet med at jeg ikke ble trodd i noe jeg har opplevd. Og derfor har det blitt sånn at jeg prøver å skjule angsten også, for det er jo sårt å ikke bli trodd. Men skjønner nå at det gjorde ikke saken noe lettere nei. Beklager det. <3

Her inne kan man være åpen om det meste tror jeg;-)
 
Jeg føler meg veldig godt ivaretatt.. Står fast på cipralex 10mg og har gjort det gjennom hele svangerskapet.. Uke 38+4 i dag og det har gått helt fint!:)
Sluttet på en del andre angst medesiner før jeg ble gravid og er veldig stolt over det. Er veldig stolt over meg selv så langt og det gir en enorm mestringsfølelse..
Går til veldig mye oppfølging men det er mest pga. Svangerskapsdiabetes ..
Men det er godt og vite at hjelpen er der om angsten skulle ta overhånd..

Vi får familierom, dette er vesentlig og utrolig viktig for meg.
 
Blitt satt på medisiner av legen nå, som har hjulpet litt, men tanken på abort er der fortsatt. Jeg orker ikke mer av dette rett og slett :-(
 
Blitt satt på medisiner av legen nå, som har hjulpet litt, men tanken på abort er der fortsatt. Jeg orker ikke mer av dette rett og slett :-(
Jeg tenkte samme tanken som deg.. Og dette her er prøverør, og veldig veldig ønsket.. Men angsten var helt ekstrem i starten, og satt våken flere netter og skalv og skjønte ikke hvordan jeg skulle klare det.. Jeg kan ikke si til deg at det vil bli bedre, vi er jo alle forskjellige, men jeg tror virkelig at det kommer til og bli bedre:) og det er hjelp å få, og fantastiske personer og snakke med.. Mitt råd er og ta all den hjelpen du kan få!
Jeg tror det her vil gå fint.. Men for all del, jeg VET hvor vond angsten er og jeg føler veldig med deg..
 
Blitt satt på medisiner av legen nå, som har hjulpet litt, men tanken på abort er der fortsatt. Jeg orker ikke mer av dette rett og slett :-(
:( Er det ingen som kan berolige deg? Er det noe konkret du har angst for? Syns samtalene jeg har med psykolog og gynekolog har vært de best.
 
Vond å lese hvordan du har det! Må være grusomt når det går så langt du ønsker abort! Kjenner følsen man orker bare ikke, men det snudde for meg. Så prøv å heng i det, du vill få verdens beste belønning! Bra du har gått medisiner og snakker med psykolog. Jeg har til både dps og psykolog på helsestasjonen. De jobber på forskjellige måter og tar ting veldig forskjellig så har veldig utbytte gå to steder. Kanskje det kunne vært noe for deg, gå til psykolog på helsestasjon? Masse lykke til :Heartbigred
 
Last edited:
Back
Topp