Noen som har erfaring? Mannen vil så gjerne starte prøvingen med det samme vi kan, men jeg er litt redd. Får man tettere oppfølging? Hvordan er det psykisk? Er det bedre å vente?
Gravid igjen etter fødsel i uke 19?
- Trådstarter desemberbaby21
- Opprettet
Jeg ble gravid overrasket kort tid etter jeg fødte min lille engel jente 
vi klarte ikke å vente og ble gravid før mensen min kom og rett etter blødningen var over omtrent. Fikk oppfølging fra uke 18 så ikke så tidlig, men fikk det hele svangerskapet da 
vi klarte ikke å vente og ble gravid før mensen min kom og rett etter blødningen var over omtrent. Fikk oppfølging fra uke 18 så ikke så tidlig, men fikk det hele svangerskapet da en_blå_og_en?
En blå, en rosa og en overraskelse
Vi mistet i uke 23 i april, levde kun en halv time. Er lovet all den oppfølgingen vi ønsker i neste svangerskap. Planen blir lagt etter våre ønsker så fort graviditet er bekreftet.
Kroppen min har desverre brukt "lang" tid på komme tilbake til normal syklus så ikke gravid igjen ennå, men tror ting har normalisert seg nå så håper ikke på veldig lang ventetid. Har to friske fra tidligere så kun uflaks som førte oss på "feil" side av statistikken...
Masse lykken til, føler sånn med dere. Grusomt å oppleve å miste sitt kjære ønskede barn
Kroppen min har desverre brukt "lang" tid på komme tilbake til normal syklus så ikke gravid igjen ennå, men tror ting har normalisert seg nå så håper ikke på veldig lang ventetid. Har to friske fra tidligere så kun uflaks som førte oss på "feil" side av statistikken...
Masse lykken til, føler sånn med dere. Grusomt å oppleve å miste sitt kjære ønskede barn
Hvordan var det psykisk? Var du reddere en vanlig? Ville du heller ventet?Jeg ble gravid overrasket kort tid etter jeg fødte min lille engel jente
Åh samme som oss da. Vi har også to perfekte gutter pluss en i himmelen <3 følte du deg klar med det samme? Jeg føler virkelig at jeg vil, men er redd jeg skal gå rundt å være overbekymra..
Ville ikke ventet
ja jeg gråt og var redd helt til hun ble født 
kommer til å være like redd nå ...
HuffVille ikke ventet
men da antar jeg at det blir sånn uansett når vi velger å få neste? Jeg syns det er kjempeskummelt å skulle starte rett på, men jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg kommer til å bli reddere jo lenger jeg venter...
Redselen er alltid derHuff
men det er jo verdt det når babyen er ute
Ja det er det heldigvisRedselen er alltid der
en_blå_og_en?
En blå, en rosa og en overraskelse
Ønske om ny graviditet kom mer eller mindre med det samme. Bittelillesøster kan aldri erstattes men tror det blir enklere å leve videre om familien ble komplett slik det var tenkt. Barna tar det som en selvfølge at det i fremtiden kommer en ny baby. Selv om vi ikke har snakket med de om at det er planen...
Oppdaget MA ved OUL i uke 19. Var sykemeldt 1 måned. Tenkte mykje den måneden om eg ville bli gravid igjen. Var så enormt redd for at eg skulle kjenne på det å miste ungen min igjen. Så fekk mensen igjen, og hode mitt kunne ikkje tenke på annet enn og bli gravid igjen. Eg blei gravid den syklusen og sitter no med ei flott lita jente på 8 uker.
Har vært redd mange gonger. Ein har gode dagar og dårlige dagar. Trur eg hadde slitt meir dersom eg ikkje hadde blitt gravid igjen med ei gong siden eg var så innstilt på det.
Lykke til uansett kva de blir enige om!
Har vært redd mange gonger. Ein har gode dagar og dårlige dagar. Trur eg hadde slitt meir dersom eg ikkje hadde blitt gravid igjen med ei gong siden eg var så innstilt på det.
Lykke til uansett kva de blir enige om!
mammatil2skatter<3
Forelsket i forumet
Redselen å frykten er der uansett når dere bestemmer dere for å prøve vi mistet jenta vår i uke 27, september 2013. Fikk ei fin lita jente, dog prematur juni 2014, 9 Mnd etter storesøster ble født. Vi valgte å prøve med en gang, det var det rette for oss. Og jeg er så glad for det idag. Men! Vi skulle gjerne ha ventet litt, for jeg føler jeg ikke fikk sørge som jeg trengte! Og det er så viktig å ta seg tid til det. Jeg sliter sånn enda, 2 år etter. Føler ikke jeg fikk sørge det jeg burde. Vi fikk kjempe god oppfølging, noe som hjalp veldig, selv om det fortsatt var ett svangerskap som var preget av sorg.. Nå er jeg gravid igjen, med bittelillesøster, og dette svangerskapet kjenner jeg blir tøft! Det er allerede så slitsomt, jeg er mer redd og nervøs nå! Er blitt så pass at hver gang vi skal på kontroll så tenker jeg for meg selv at babyen de finner ikke hjertelyd denne gang heller. Gleder meg ikke så mye over dette svangerskapet, fortrenger det litt, fordi jeg er så redd. Men, det blir garantert vanskelig uansett når. Men viktig at akkurat dere er klar, ikke alle rundt dere.
Lykke til videre <3 å kondolerer så
Mye med tapet
vi mistet jenta vår i uke 27, september 2013. Fikk ei fin lita jente, dog prematur juni 2014, 9 Mnd etter storesøster ble født. Vi valgte å prøve med en gang, det var det rette for oss. Og jeg er så glad for det idag. Men! Vi skulle gjerne ha ventet litt, for jeg føler jeg ikke fikk sørge som jeg trengte! Og det er så viktig å ta seg tid til det. Jeg sliter sånn enda, 2 år etter. Føler ikke jeg fikk sørge det jeg burde. Vi fikk kjempe god oppfølging, noe som hjalp veldig, selv om det fortsatt var ett svangerskap som var preget av sorg.. Nå er jeg gravid igjen, med bittelillesøster, og dette svangerskapet kjenner jeg blir tøft! Det er allerede så slitsomt, jeg er mer redd og nervøs nå! Er blitt så pass at hver gang vi skal på kontroll så tenker jeg for meg selv at babyen de finner ikke hjertelyd denne gang heller. Gleder meg ikke så mye over dette svangerskapet, fortrenger det litt, fordi jeg er så redd. Men, det blir garantert vanskelig uansett når. Men viktig at akkurat dere er klar, ikke alle rundt dere.Lykke til videre <3 å kondolerer så
Mye med tapet
Kjenner igjen det med sorgen. Jeg ble gravid kun uker etterpå og når hun var 6 mnd da begynte jeg å sørge og aldri sørget ferdigRedselen å frykten er der uansett når dere bestemmer dere for å prøve
Lykke til videre <3 å kondolerer så
Mye med tapet
men jeg hadde aldri klart å vente. Gratulerer med bittelillesøster i magen
Litt sånn tenker jeg også, vi er ikke komplett enda..
Åh gratulerer <3 tror vi har bestemt oss for å prøve <3Oppdaget MA ved OUL i uke 19. Var sykemeldt 1 måned. Tenkte mykje den måneden om eg ville bli gravid igjen. Var så enormt redd for at eg skulle kjenne på det å miste ungen min igjen. Så fekk mensen igjen, og hode mitt kunne ikkje tenke på annet enn og bli gravid igjen. Eg blei gravid den syklusen og sitter no med ei flott lita jente på 8 uker.
Har vært redd mange gonger. Ein har gode dagar og dårlige dagar. Trur eg hadde slitt meir dersom eg ikkje hadde blitt gravid igjen med ei gong siden eg var så innstilt på det.
Lykke til uansett kva de blir enige om!
Huff så fæltRedselen å frykten er der uansett når dere bestemmer dere for å prøve
Lykke til videre <3 å kondolerer så
Mye med tapet
jeg føler selv at jeg vil bli gravid med det samme, men jeg VET vi kommer til å få reaksjoner på det, da vi har en på straks tre og en på åtte mnd fra før. Jeg ble gravid igjen tre mnd etter forrige fødsel, ig spesiellt svigermor mener vi var dumme som valgte å beholde lille Gabriel. Hun syns heller ikke han trengte noe navn eller en grav. Derfor er jeg helt sikker på å få et evig mas fra henne.. Noe jeg også tenker mye på.. Gratulerer med bittelillesøster i magen <3en_blå_og_en?
En blå, en rosa og en overraskelse
Huff så fælt
Kun dere som kan vite hva som er riktig for dere.
Her er også svigermor litt som din...ikke noe alltight når det skal være sånn. Vår Linnea har også selvfølgelig egen grav, hu levde jo hos oss en liten time. Etter begravelsen har svigerforeldrene ikke nevnt henne omtrent.
For oss er det også en selvfølge at vi skal prøve på nytt...
mammatil2skatter<3
Forelsket i forumet
Huff så fælt
Nei huff, men det var stygt sagt av svigermor! Både navn og grav hjelper dere gjennom sørgetiden. Å han er jo like mye barnet deres som de andre! Og du må ikke tenke på hva alle andre tenker! Det er dere som er i den tøffe situasjonen.. Syns dere skal gjøre det som er best for DERE, så kan alle andre passe sine egne saker.. Og det er vel deres sak om dere ønsker enda et barn eller ikke selv om dere har en på 3 og 8 mnd..
Sorry, men kjenner jeg blir så sint av sånne bedrevitende som ikke er i samme situasjon selv!
Håper det ordner seg for dere! <3 om du føler for det eller har noe spørsmål eller hva som helst så kan du sende meg en melding! <3
Lykke til
<3Bkno1833472
Første møte med forumet
Heisan! Ferskis på Babyverden, men er tidvis ganske så desperat/redd. Har nå 3 friske barn. Mistet en i uke 9 (2011) og en i uke 18/19 i februar i år.. Er nå gravid i uke 9+, spotter tidvis (gjorde det sist graviditet også) og riiiimelig superstressa! Har vært på ultralyd og alt ser fint ut, skal tilbake på ny ultralyd i oktober og obduksjonsamtale. Jeg var konstant redd og rimelig satt ut på sist UL hvor jeg gråt store deler av seansen, og jeg hadde på forkant planlagt løpet videre om vi fikk beskjed om at fosteret var dødt. Sist vi var på OUL fikk vi den grusomme beskjeden om at hjertet ikke slo. (Babyen hadde dødd natta før UL, kjente sterke spark sent på kvelden før UL) Så nå er jeg superstressa på å være på UL og fødeavdelingen hvor jeg fødte vår lille engel i februar, og generelt superstressa på alle graviditetstegn og onter i magen m.m. og selvfølgelig meget kvalm og uvell store deler av dagen. Redselen overskygger alt i hverdagen! Skulle så gjerne hatt en oppskrift på hvordan jeg kan slappe av og glede meg over det nye lille mirakel, som forhåpentligvis får se dagens lys og bli frisk og rask og etterhvert gammel og grå....