Gravid alene

[Bubamara89]

Hei
Jeg er gravid og går gjennom det meste av svangerskapet alene. Bf hjelper meg skyss til tider men ikke så mye mer nå om dagen. Jeg fant ut jeg var gravid etter bruddet, ca 1 uke etter. Jeg fant fort ut at jeg ikke kunne ta abort selv om det sikkert hadde vært lettest. Jeg sliter med kjærlighetssorg oppå å være hormonell, jeg ville ikke gå ifra samboer men så meg nødt til det. Det er sabla tungt å håndtere svangerskapet alene. Bf gleder seg til ungen kommer og skal heldigvis være med å oppdra barnet. Har termin 01 mai.Noen med lignende erfaring?

 

[Hjertemor]

Lignende erfaring og er der nå. Er alenegravid, sliter med kjærlighetssorg i dette, for bf gikk fra meg i begynnelsen av svangerskapet. Termin i februar så teller bare ned. Har bf i livet nå, men han vil ikke ha noe med barne etterpå, og ja det er tungt. Dette svangerskapet har vært utrolig tungt for mange grunner, men å være alene igjennom dette var og er mildt sagt et helvete men ja man må bare holde ut og prøve å ta en dag av gangen.

 

[Bubamara89]

Lignende erfaring og er der nå. Er alenegravid, sliter med kjærlighetssorg i dette, for bf gikk fra meg i begynnelsen av svangerskapet. Termin i februar så teller bare ned. Har bf i livet nå, men han vil ikke ha noe med barne etterpå, og ja det er tungt. Dette svangerskapet har vært utrolig tungt for mange grunner, men å være alene igjennom dette var og er mildt sagt et helvete men ja man må bare holde ut og prøve å ta en dag av gangen.

Det hørtes ikke greit ut, du er tøff som holder ut. jeg muntrer meg opp med at det kommer en baby som belønning for alt strevet Men det hjelper ikke alle dager selvsagt

 

[Hjertemor]

Det hørtes ikke greit ut, du er tøff som holder ut. jeg muntrer meg opp med at det kommer en baby som belønning for alt strevet Men det hjelper ikke alle dager selvsagt

Ja prøver det jeg også, men ikke lett når jeg mistet barnet mitt sist. Men ja sjansen for at det skjer igjen er liten og det prøver jeg å betrygge meg med. Men ja bf hjelper meg også i svangerskapet kun fordi det er en avtale vi har siden barnet var planlagt og det er bare han som plutselig har snudd.
Men hvor langt er du på vei nå? Jeg syntes hvertfall hormonene og følelsene var verst i første trimester, har ennå hormonelle dager som er bare tunge men ikke i nærheten av hva jeg hadde i første trimester.

 

[Bubamara89]

Ja prøver det jeg også, men ikke lett når jeg mistet barnet mitt sist. Men ja sjansen for at det skjer igjen er liten og det prøver jeg å betrygge meg med. Men ja bf hjelper meg også i svangerskapet kun fordi det er en avtale vi har siden barnet var planlagt og det er bare han som plutselig har snudd.
Men hvor langt er du på vei nå? Jeg syntes hvertfall hormonene og følelsene var verst i første trimester, har ennå hormonelle dager som er bare tunge men ikke i nærheten av hva jeg hadde i første trimester.

Første trimester og var verst i forhold til kvalme, trøtthet og magemuskler. Jeg syns hormonene er like ustyrlig nå i uke 13+3 som hele første trimester. Eneste fordelen nå er at kvalme og trøtthet har gitt seg. Nå sover jeg veldig ujevnt og forsåvidt

 

[Hjertemor]

Første trimester og var verst i forhold til kvalme, trøtthet og magemuskler. Jeg syns hormonene er like ustyrlig nå i uke 13+3 som hele første trimester. Eneste fordelen nå er at kvalme og trøtthet har gitt seg. Nå sover jeg veldig ujevnt og forsåvidt

Ja jeg hadde det nok sånn jeg også helt til nærmere uke 17/18 så ble hormoner mer stabilt, men min kvalme har ikke gitt seg 100% det gjorde den ikke sist svangerskap heller. Magemuskler hadde jeg kun vondt i første gang jeg var gravid, nå slappet jeg av og ikke bruker de fra starten jeg fant ut at jeg var gravid. Trøtt er jeg fortsatt og har sliti med bekken siden sist svangerskap men det er verre nå så ikke veldig mobil. Ujevnt soving hadde jeg hele sist svangerskap og har jeg nå også. Men ja de hormontoppene med følelser er mindre av nå enn i starten. Jeg er 23+3 nå så ikke veldig langt, men teller med til de tre siste mnd er over. Håper du har masse støtte under graviditeten og etter Jeg hadde heldigvis det sist, men nå er det mest å klare seg selv igjennom dette, og håpe på det beste.

 

[Bubamara89]

Ja jeg hadde det nok sånn jeg også helt til nærmere uke 17/18 så ble hormoner mer stabilt, men min kvalme har ikke gitt seg 100% det gjorde den ikke sist svangerskap heller. Magemuskler hadde jeg kun vondt i første gang jeg var gravid, nå slappet jeg av og ikke bruker de fra starten jeg fant ut at jeg var gravid. Trøtt er jeg fortsatt og har sliti med bekken siden sist svangerskap men det er verre nå så ikke veldig mobil. Ujevnt soving hadde jeg hele sist svangerskap og har jeg nå også. Men ja de hormontoppene med følelser er mindre av nå enn i starten. Jeg er 23+3 nå så ikke veldig langt, men teller med til de tre siste mnd er over. Håper du har masse støtte under graviditeten og etter Jeg hadde heldigvis det sist, men nå er det mest å klare seg selv igjennom dette, og håpe på det beste.

Jeg har eyes on the prize for å si det sånn. Har noe støtte men det kunne vært mer. De fleste rundt meg er mest opptatt av å fortelle meg hva jeg skal gjøre heller enn å støtte. Hvis jeg bemerker dette slenger de i trynet mitt at jeg er hormonell. Heldigvis har jeg to stk som ikke holder på slik. Veldig leit at forrige svangerskap ikke gikk bra, og at bf ombestemte seg.

 

[Moderator Astrid]

Sender deg en god klem jeg.. ♥