SolSmilogfremtid
Andre møte med forumet
Hei alle her 
Jeg er gravid i midten av uke 12. Barn fra før på 8 år.
Tidligere samboer og jeg har hatt noen runder med å prøve.
Jeg kastet inn håndkle for ca 14 dager siden. Selv om jeg er gravid kjente jeg mye på frykten for å beholde.
Pga lite kommunikasjon i en destruktiv rettning og frem og tilbake fra å kose magen til å si jeg ikke kunne beholde kjente jeg at dette ble vanskelig.
Han flyttet frivillig uten så mye dramatikk da jeg endelig bestemte meg for at dette ikke var forenlig.
I ettertid kommer det mange stygge mld og psykiske stikk for å prøve å påvirke valget mitt. Det skal sies at jeg bestilte time for vurdering av abort, som jeg ikke ville. Men kjente jeg måtte ta timen for å ikke angre på det. På timen var jeg allerede 12 uker og masse liv i magen. Alternativ med abort ble derfor utelukket. Sendte video og fikk i retur hvor sykt det var og at jeg ikke var god som beholdt selv om jeg sa det var for sent. Funnet ut at jeg lar være å svare. Så får vi se om han tar til litt modenhet etterhvert. Jeg har holdt en lav profil og kommer til å være unnvikende da det tar mer enn det gir med disse oppdateringene.
Svangerskapet var ikke planlagt da jeg egentlig skulle hjerte opereres nå i mars. Og siste året vært inn og ut av sykehus pga grove celleforandringer. Men, får tett oppfølging og blir betrygget gjennom svangerskapet.
Er det noen i samme situasjon som vil dele sine erfaringer og tips ?
Har kommet meg opp fra kjelleren og føler dette skal gå bra. Barnet mitt på 8 år har annen far og vi har en veldig bra relasjon.
Skammer meg over at jeg igjen blir alene. Selv om dette er selvvalgt.
Jeg er gravid i midten av uke 12. Barn fra før på 8 år.
Tidligere samboer og jeg har hatt noen runder med å prøve.
Jeg kastet inn håndkle for ca 14 dager siden. Selv om jeg er gravid kjente jeg mye på frykten for å beholde.
Pga lite kommunikasjon i en destruktiv rettning og frem og tilbake fra å kose magen til å si jeg ikke kunne beholde kjente jeg at dette ble vanskelig.
Han flyttet frivillig uten så mye dramatikk da jeg endelig bestemte meg for at dette ikke var forenlig.
I ettertid kommer det mange stygge mld og psykiske stikk for å prøve å påvirke valget mitt. Det skal sies at jeg bestilte time for vurdering av abort, som jeg ikke ville. Men kjente jeg måtte ta timen for å ikke angre på det. På timen var jeg allerede 12 uker og masse liv i magen. Alternativ med abort ble derfor utelukket. Sendte video og fikk i retur hvor sykt det var og at jeg ikke var god som beholdt selv om jeg sa det var for sent. Funnet ut at jeg lar være å svare. Så får vi se om han tar til litt modenhet etterhvert. Jeg har holdt en lav profil og kommer til å være unnvikende da det tar mer enn det gir med disse oppdateringene.
Svangerskapet var ikke planlagt da jeg egentlig skulle hjerte opereres nå i mars. Og siste året vært inn og ut av sykehus pga grove celleforandringer. Men, får tett oppfølging og blir betrygget gjennom svangerskapet.
Er det noen i samme situasjon som vil dele sine erfaringer og tips ?
Har kommet meg opp fra kjelleren og føler dette skal gå bra. Barnet mitt på 8 år har annen far og vi har en veldig bra relasjon.
Skammer meg over at jeg igjen blir alene. Selv om dette er selvvalgt.
Last edited:
