Gravid å føle sorg.

[Mysore]

Min søster mistet babyen sin i januar og nå er jeg gravid. Hun har nå trukket seg unna meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre, skjønner jo at det har med hennes sorgprosess å gjøre. Men det påvirker meg. Er nedfor og trist hele tiden, vil jo ha kontakt med søsteren min. Noen som har tips til hva jeg kan gjør eller si? Det er jo bare oss to, har jo ingen andre søsken, så vet ikke helt hva jeg skal ta meg til.

 

[Trylletrollet]

Uff, det er en vanskelig situasjon Det eneste tipset jeg kan komme med er å snakke sammen. Vis forståelse for hennes situasjon og vis at hun kan komme til deg med sine bekymringer. Det er nok vanskelig for henne at du er gravid, men med litt tid og støtte vil hun nok klare å glede seg over tantebarnet som kommer Kommunikasjon og forståelse er nok viktig her ❤
Lykke til!!

 

[dollymama]

Uff.. Dette er en vanskelig situasjon... jeg har vært der selv, men vært hun som mistet babyen sin... min beste venninne ble gravid rett før vi mistet. Og jeg klarte ikke å gå sammen med henne på ganske lenge.. husker jeg følte at jeg ville være en belastning for de rundt meg, og spesielt de som var gravide. Jeg var sikker på at jeg ville få de til å føle frykt i sine svangerskap. Så derfor holdt jeg meg heller unna. Pluss at det var enklere for mwg med tanke på at j3g plut6skulle få en reaksjon osv... venninnen min var veldig forståelsesfull og ga meg den tiden jeg trengte. Nå er alt veldig bra, og vi går mye sammen...

 

[Mysore]

Uff.. Dette er en vanskelig situasjon... jeg har vært der selv, men vært hun som mistet babyen sin... min beste venninne ble gravid rett før vi mistet. Og jeg klarte ikke å gå sammen med henne på ganske lenge.. husker jeg følte at jeg ville være en belastning for de rundt meg, og spesielt de som var gravide. Jeg var sikker på at jeg ville få de til å føle frykt i sine svangerskap. Så derfor holdt jeg meg heller unna. Pluss at det var enklere for mwg med tanke på at j3g plut6skulle få en reaksjon osv... venninnen min var veldig forståelsesfull og ga meg den tiden jeg trengte. Nå er alt veldig bra, og vi går mye sammen...

Så trist å høre at du mistet. Så det beste tipset er å la henne få litt tid på egenhånd og heller la henne oppsøke meg når hun føler for det?

 

[Mysore]

Uff, det er en vanskelig situasjon Det eneste tipset jeg kan komme med er å snakke sammen. Vis forståelse for hennes situasjon og vis at hun kan komme til deg med sine bekymringer. Det er nok vanskelig for henne at du er gravid, men med litt tid og støtte vil hun nok klare å glede seg over tantebarnet som kommer Kommunikasjon og forståelse er nok viktig her ❤
Lykke til!!

Takk for tips, jeg har prøvd å snakke med henne og gitt beskjed om at hun kan komme til meg uansett hva. Får bare håpe hun klarer å se gleden etterhvert og at hun får oppleve å bli gravid igjen selv. Tusen takk

 

[3. gangen gjelder det]

Jeg har også vært den som mistet. 2 uker etter annonserer svoger å svigerinne at de er gravide. Vi gratulerer, men klarte ikke å bli sprudlende glade på deres vegne. Hjalp heller ikke på at svigermor ble kjempe sur pga dette å kjefta ganske greit på oss fordi vi ikke ble sprudlende glad på deres vegen. Var da andre gangen vi mistet. Var knall tøft

 

[Mysore]

Jeg har også vært den som mistet. 2 uker etter annonserer svoger å svigerinne at de er gravide. Vi gratulerer, men klarte ikke å bli sprudlende glade på deres vegne. Hjalp heller ikke på at svigermor ble kjempe sur pga dette å kjefta ganske greit på oss fordi vi ikke ble sprudlende glad på deres vegen. Var da andre gangen vi mistet. Var knall tøft

Det høres ut som en jævlig opplevelse, krysser fingrene for at det går bra nå <3

 

[Sammy2015]

Babyen min døde på termin. Jeg hadde flere venninner som fikk barn nesten samtidig som meg. Selv om man prøver, så er det utrolig vanskelig å glede seg på andre sine vegne. Heldigvis, så var de hensynsfulle. Snakket ikke om sine barn når vi når sammen. Jeg ble fort gravid igjen. Det var det beste som kunne hendt.
Jeg er sikker på at ting forandrer seg når søsteren din får litt tid på seg. Hadde jeg vært deg, så ville jeg ikke snakket om graviditeten/babyting når jeg var sammen med henne. Vent til hun spørr. Det vil nok bli et naturlig tema etter hvert. Men, jeg vet at det siste jeg ville var å høre andre legge ut om graviditet og nyfødte.

Lykke til

 

[Mysore]

Babyen min døde på termin. Jeg hadde flere venninner som fikk barn nesten samtidig som meg. Selv om man prøver, så er det utrolig vanskelig å glede seg på andre sine vegne. Heldigvis, så var de hensynsfulle. Snakket ikke om sine barn når vi når sammen. Jeg ble fort gravid igjen. Det var det beste som kunne hendt.
Jeg er sikker på at ting forandrer seg når søsteren din får litt tid på seg. Hadde jeg vært deg, så ville jeg ikke snakket om graviditeten/babyting når jeg var sammen med henne. Vent til hun spørr. Det vil nok bli et naturlig tema etter hvert. Men, jeg vet at det siste jeg ville var å høre andre legge ut om graviditet og nyfødte.

Lykke til

Det var virkelig trist å høre! Takk for tips

 

[dollymama]

Så trist å høre at du mistet. Så det beste tipset er å la henne få litt tid på egenhånd og heller la henne oppsøke meg når hun føler for det?

Det var sånn jeg trengte å ha det ihvertfall. Nå vet ikke jeg hvor langt hun var på vei når hun mistet. Jeg var 31 uker, og det sier seg selv at hele verden raste sammen. Hun gav meg det pusterommet jeg trengte. Og jeg tok det i mitt tempo. Men det var ikke sånn at jeg ikke hørte fra ho eller traff ho. Men ho tok veldig hensyn...