Gradert sykemelding

[Freia97]

Nå har jeg vært 30 prosent sykemeldt i halvannen uke, og for å være ærlig føler jeg meg nesten bare mer sliten. Jeg kjenner at jeg må prestere enda bedre og være enda mer produktiv når jeg er på jobb, og jeg synes det er utrolig vanskelig å skulle begrense meg selv. På torsdag er jeg i uke 27, og de siste dagene føles det ut som at kvalmen har kommet tilbake. Igår var jeg totalt slått ut. Søvnen er også av langt dårligere kvalitet enn før.

Jeg føler jeg går rundt i svime, og aldri helt klarer å slappe av fordi jeg ikke klarer å prestere på jobb. Det er jo en så stor del av hverdagen, og i mitt yrke må man levere konstant.Jobben min, og sjefen min er veldig flink til å legge til rette - men jeg er rett og slett usikker på hvor mye mer som er å gjøre. Jeg føler ikke det er et godt alternativ å være enda mer gradert sykemeldt, for da føler jeg meg nok enda mer ubrukelig mtp at jeg får gjort mindre.

Jeg har jo ingen ønske om å sykemelde meg 100 prosent, men akkurat nå hadde det vært veldig befriende. Skammer meg jo bare over tanken. Og hva er såfall planen min? Hvordan er det å være 100 prosent sykemeldt en kort stund og så eksempel komme tilbake senere i tredje trimester? Er det i det hele tatt realistisk? Eller kommer jeg ikke tilbake i jobb igjen før fødsel? Hva skal jeg såfall da gjøre på. Synes dette er et skikkelig vanskelig dilemma som sliter på min mentale helse.

 

[Familielykke]

Skjønner at det kan virke kjedelig å kaste inn håndkle. Men tenker det er mange av oss kvinner som yter langt mer enn vi tenker vi gjør ila en dag. Det er jo annet forefallende som klesvask, matinnkjøp, matlaging, vasking og rydding. I tillegg har man nå mindre kapasitet, jeg kjenner hodet er på et helt annet sted selv, jeg sover dårligere og i natt var jeg våken i 2 timer etter at lille i magen presset opp mot brystet på venstre side. Jeg veksler mellom kvalme og følelsen av å aldri bli mett.

Tenker her at du ikke skal være din største kritiker og din egen tankefiende, du lager tross alt et barn! Det er få rundt som egentlig bryr seg om hva, hvorfor eller hvordan du har det eller hvilke behov du har i ditt svangerskap. På jobb hos meg går alt fint uten at jeg er der, kollegaer har sin dag og jeg tør påstå at de ikke gir en tanke til kritikk for mitt fravær. Det er ingen fare å gå noen uker 50-100% sykmeldt. Du er ikke alene om å ha behov for ro og hvile!

Håper det løser seg og at du finner ut av dette på jobb

 

[Julefrue]

Nå har jeg vært 30 prosent sykemeldt i halvannen uke, og for å være ærlig føler jeg meg nesten bare mer sliten. Jeg kjenner at jeg må prestere enda bedre og være enda mer produktiv når jeg er på jobb, og jeg synes det er utrolig vanskelig å skulle begrense meg selv. På torsdag er jeg i uke 27, og de siste dagene føles det ut som at kvalmen har kommet tilbake. Igår var jeg totalt slått ut. Søvnen er også av langt dårligere kvalitet enn før.

Jeg føler jeg går rundt i svime, og aldri helt klarer å slappe av fordi jeg ikke klarer å prestere på jobb. Det er jo en så stor del av hverdagen, og i mitt yrke må man levere konstant.Jobben min, og sjefen min er veldig flink til å legge til rette - men jeg er rett og slett usikker på hvor mye mer som er å gjøre. Jeg føler ikke det er et godt alternativ å være enda mer gradert sykemeldt, for da føler jeg meg nok enda mer ubrukelig mtp at jeg får gjort mindre.

Jeg har jo ingen ønske om å sykemelde meg 100 prosent, men akkurat nå hadde det vært veldig befriende. Skammer meg jo bare over tanken. Og hva er såfall planen min? Hvordan er det å være 100 prosent sykemeldt en kort stund og så eksempel komme tilbake senere i tredje trimester? Er det i det hele tatt realistisk? Eller kommer jeg ikke tilbake i jobb igjen før fødsel? Hva skal jeg såfall da gjøre på. Synes dette er et skikkelig vanskelig dilemma som sliter på min mentale helse.

Sniker fra august. Hva med å få en sykemelding på 95%? Da kan du velge selv hvor mye du jobber, og du trenger ikke å ha presset hengene over deg. Dersom du den ene uka er utslitt, så kan du være hjemme, også kan du være på jobb neste uke. Også sendes det jo et signal til arbeidsplassen om at du egentlig er «ute», men kan komme av og til på toppen av eksistrende bemanning. Kan være godt noen dager å bare stå opp og spise lunsj på jobb? Jeg var 100% sykemeldt fra uke 18 i forrige svangerskap, og det ble veldig ensomt og slitsomt psykisk. Jeg var 95% sykemeldt i starten denne gangen, og noen dager var det godt å ha noe å stelle seg for. Om det bare var å stoppe en snar tur innom jobben.

 

[Datadame]

Nå har jeg vært 30 prosent sykemeldt i halvannen uke, og for å være ærlig føler jeg meg nesten bare mer sliten. Jeg kjenner at jeg må prestere enda bedre og være enda mer produktiv når jeg er på jobb, og jeg synes det er utrolig vanskelig å skulle begrense meg selv. På torsdag er jeg i uke 27, og de siste dagene føles det ut som at kvalmen har kommet tilbake. Igår var jeg totalt slått ut. Søvnen er også av langt dårligere kvalitet enn før.

Jeg føler jeg går rundt i svime, og aldri helt klarer å slappe av fordi jeg ikke klarer å prestere på jobb. Det er jo en så stor del av hverdagen, og i mitt yrke må man levere konstant.Jobben min, og sjefen min er veldig flink til å legge til rette - men jeg er rett og slett usikker på hvor mye mer som er å gjøre. Jeg føler ikke det er et godt alternativ å være enda mer gradert sykemeldt, for da føler jeg meg nok enda mer ubrukelig mtp at jeg får gjort mindre.

Jeg har jo ingen ønske om å sykemelde meg 100 prosent, men akkurat nå hadde det vært veldig befriende. Skammer meg jo bare over tanken. Og hva er såfall planen min? Hvordan er det å være 100 prosent sykemeldt en kort stund og så eksempel komme tilbake senere i tredje trimester? Er det i det hele tatt realistisk? Eller kommer jeg ikke tilbake i jobb igjen før fødsel? Hva skal jeg såfall da gjøre på. Synes dette er et skikkelig vanskelig dilemma som sliter på min mentale helse.

Eg har vore gradert sjukemeldt ein stund, men har no dessverre blitt 100% til over påske. Håpet mitt er å kunne jobbe ein dag eller to i veka etter påske, men det avhenger heilt av korleis formen blir då. No ville både kiropraktor, jordmor og sambuar at eg skulle slappe av og ta det med ro, så då har eg høyrt på dei sjølv om det satt langt inne. Likevel, eg føler at dei hadde rett og dagane er mykje betre no

Eg har kontorjobb med moglegheit for heimekontor. Då eg jobba gradert, fant eg ut at det var betre å sette av faste dagar til jobbing enn å jobbe litt kvar dag. Var også veldig tydeleg med jobben når eg var tilgjengeleg og at dei ikkje kunne forvente svar på mail etc. andre dagar, med mindre det var veldig viktig. Eg følte at det fungerte mykje betre enn å jobbe litt kvar dag. Då endte eg opp med å jobbe nesten fulle dagar likevel.

Lykke til