Gradert sykemelding

[Freia97]

Hei, alle sammen.

På onsdag er jeg i uke 25, og den siste måneden har jeg følt at det er utfordrende å jobbe hundre prosent. Søvnen varierer og er preget av å være av lavere kvalitet enn før. I tillegg er det mange fysiske endringer som høy puls, halsbrann etc.

Jeg sliter veldig med å godta helt at jeg ikke kan gi akkurat det samme som før svangerskapet, men forsøker å lytte så mye jeg kan til kroppen. Likevel er jeg helt kjørt når jeg kommer hjem etter jobb. Har skikkelig hodepine - uansett om jeg drikker mye, spiser nok og får luft ila arbeidsdagen.

På fredag skal jeg til fastlegen, og kjenner jeg gruer meg til å ta opp temaet om gradert sykemelding. Jeg forventer at jeg kan yte det samme som før svangerskapet, og jeg hadde forventet å jobbe hundre prosent helt frem til termin. Om ikke langt ut i tredje trimester.

Det føles veldig ut som en tapt kamp at jeg må delvis kaste inn håndkle fire uker før tredje trimester, men jeg finner verken energi eller fokus nok til å klare noe annet.

Er det noen andre som er gradert sykemeldt eller som begynner å føle på et behov for en slik tilrettelegging?

 

[Freia97]

Kan legge til at jeg har kontorjobb, og har en veldig snill arbeidsgiver som tilrettelegger så godt som mulig. Det at jeg jobber kontorjobb, og verken blir utsatt for mye stress, høyt tempo eller fysisk krevende oppgaver - gjør det enda vanskeligere for meg å godta at jeg trenger en roligere hverdag.

 

[Julefrue]

Sniker. Jeg jobber også på kontor med rolige omgivelser, men jeg blir utslitt uansett Jeg er gradert sykemeldt slik at jeg har kortere dager. Jeg må fortsatt ha en lur på 1-2 timer hver dag når jeg kommer hjem fra jobb Føler at det ikke er så mye mer som kan tilrettelegges heller når jeg ikke har tunge løft, mye stress eller noe annet som kan justeres på. Er rett og slett at jeg trenger mer hvile…

 

[Freia97]

Sniker. Jeg jobber også på kontor med rolige omgivelser, men jeg blir utslitt uansett Jeg er gradert sykemeldt slik at jeg har kortere dager. Jeg må fortsatt ha en lur på 1-2 timer hver dag når jeg kommer hjem fra jobb Føler at det ikke er så mye mer som kan tilrettelegges heller når jeg ikke har tunge løft, mye stress eller noe annet som kan justeres på. Er rett og slett at jeg trenger mer hvile…

Høres ut som vi er i lignende situasjon. Hvor gradert sykemeldt er du, og hvordan legger du opp dagene dine?

 

[K89]

Hei, alle sammen.

På onsdag er jeg i uke 25, og den siste måneden har jeg følt at det er utfordrende å jobbe hundre prosent. Søvnen varierer og er preget av å være av lavere kvalitet enn før. I tillegg er det mange fysiske endringer som høy puls, halsbrann etc.

Jeg sliter veldig med å godta helt at jeg ikke kan gi akkurat det samme som før svangerskapet, men forsøker å lytte så mye jeg kan til kroppen. Likevel er jeg helt kjørt når jeg kommer hjem etter jobb. Har skikkelig hodepine - uansett om jeg drikker mye, spiser nok og får luft ila arbeidsdagen.

På fredag skal jeg til fastlegen, og kjenner jeg gruer meg til å ta opp temaet om gradert sykemelding. Jeg forventer at jeg kan yte det samme som før svangerskapet, og jeg hadde forventet å jobbe hundre prosent helt frem til termin. Om ikke langt ut i tredje trimester.

Det føles veldig ut som en tapt kamp at jeg må delvis kaste inn håndkle fire uker før tredje trimester, men jeg finner verken energi eller fokus nok til å klare noe annet.

Er det noen andre som er gradert sykemeldt eller som begynner å føle på et behov for en slik tilrettelegging?

Jeg har fått svangerskapspenger siden slutten av januar, fordi arbeidsgiver ikke ville tilrettelegge på noen som helst måte. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg nok bedt om sykemelding for hvert fall en måned siden.

Jeg forstår deg godt, det er noe med det at man så gjerne vil fungere som normalt så lenge som mulig. Men jeg tenker også at du skal klare å nyte graviditeten og ha overskudd utenom jobb. Det er ingen god følelse å føle at man gjør en mindre god jobb, da er det bedre å gi kroppen litt mer hvile og heller komme sterkere tilbake når den tid kommer

 

[Julefrue]

Høres ut som vi er i lignende situasjon. Hvor gradert sykemeldt er du, og hvordan legger du opp dagene dine?

Jeg er 40% sykemeldt, men jeg jobber som regel litt mer enn det. Men da har jeg liksom litt timer i «banken» om jeg er helt utslitt en dag. Vanligvis så korter jeg ned dagene i begge endene, og jobber ca 9-14 eller 9:30/10-15. Da får jeg en rolig morgen uten stress og jeg rekker en god lur før storebror og pappa kommer hjem.

 

[Datadame]

Eg kjenner meg veldig igjen at det er tøft å be om sjukemelding. Ein føler jo heilt klart at ein burde orke meir, men så fungerer dessverre ikkje kroppen som vanleg meir. Det viktigaste er å ta vare på deg sjølv Det er så kort tid ein går gravid, så det er lov å tenke på deg sjølv då!

Eg er sjukemeldt 60%, og har hatt gradert sjukemelding i litt over ein månad no. Eg syns det var veldig nedtur å ta kontakt for å be om sjukemelding, men legen ville eigentleg sjukemelde meg fullt då eg forklarte korleis eg hadde det. Men eg må kome meg ut litt innimellom, og foreløpig går det greit å jobbe to dagar i veka.

Eg har også kontorjobb. Sliter veldig med vondt i bekkenet og går til kiropraktor kvar veke. Det er vondt å gå, vondt å ligge, og vondt dersom eg sitter i same stilling for lenge. Var også heilt utslitt på kveldstid då eg jobba fullt. No er eg heldigvis meir opplagt, men fortsatt heilt øydelagd dei to dagane eg har vore på jobb.

I forrige svangerskap vart eg 50% sjukemeldt dei to siste vekene før eg gjekk ut i permisjon, så hadde i utgangspunktet sett for meg at eg skulle jobbe fullt denne gongen også. Men slik gjekk det altså ikkje.

 

[Cro9]

Jeg er i samme situasjon med kontorjobb og forståelsesfull arbeidsgiver, men har vært 20% sykemeldt di siste 3 ukene for å hvile ut på onsdagene. Kjenner at de dagene jeg har vært på jobb er lange og sliter med energi og humør når jeg tar ut alt på jobb, så kommer til å be om 50% og jobbe reduserte dager fremover...

 

[Oliventre]

Kan legge til at jeg har kontorjobb, og har en veldig snill arbeidsgiver som tilrettelegger så godt som mulig. Det at jeg jobber kontorjobb, og verken blir utsatt for mye stress, høyt tempo eller fysisk krevende oppgaver - gjør det enda vanskeligere for meg å godta at jeg trenger en roligere hverdag.

Sniker fra August - jeg er i uke 21 nå, og kjenner på akkurat det samme! Med førstemann som er 3, hadde jeg en mer fysisk jobb - og kjente ikke på noe i ryggen i det hele tatt, nå har jeg kontorjobb og er helt skutt i ryggen hver ettermiddag, synes også det er vanskelig å skulle «godta» at ting skjer så tidlig.

 

[Freia97]

Sniker fra August - jeg er i uke 21 nå, og kjenner på akkurat det samme! Med førstemann som er 3, hadde jeg en mer fysisk jobb - og kjente ikke på noe i ryggen i det hele tatt, nå har jeg kontorjobb og er helt skutt i ryggen hver ettermiddag, synes også det er vanskelig å skulle «godta» at ting skjer så tidlig.

kjenner meg helt igjen i det du skriver. Jeg var hos legen i dag og gruet meg veldig til å fortelle om at jeg trengte mer tilrettelegging. Jeg sa at bare ordet sykemelding ga meg bismak i munnen, jeg kan gå god for alle andre som sykemelder seg - men klarer ikke å akspetere min egen situasjon,

da var legen min ganske streng, og sa at måten jeg tenkte på var tullete. Han var veldig tydelig på at np må jeg gjøre det som er best for meg og babyen, og det er å lytte til kroppen. Han fortalte at det å ta vare på seg selv npr man trenger dt istedenfor npr man først har nådd veggen og MÅ lytte til kroppen - er langt bedre.

Jeg er nå 30 prosent sykemeldt i to uker. Jeg kunne få en større prosent, me;jeg synes det er kjekt å jobbe og sp får jeg heller vurdere om to uker hva jeg trenger videre. Håper min erfaring kanskje kan være til nytte for deg og

 

[Oliventre]

kjenner meg helt igjen i det du skriver. Jeg var hos legen i dag og gruet meg veldig til å fortelle om at jeg trengte mer tilrettelegging. Jeg sa at bare ordet sykemelding ga meg bismak i munnen, jeg kan gå god for alle andre som sykemelder seg - men klarer ikke å akspetere min egen situasjon,

da var legen min ganske streng, og sa at måten jeg tenkte på var tullete. Han var veldig tydelig på at np må jeg gjøre det som er best for meg og babyen, og det er å lytte til kroppen. Han fortalte at det å ta vare på seg selv npr man trenger dt istedenfor npr man først har nådd veggen og MÅ lytte til kroppen - er langt bedre.

Jeg er nå 30 prosent sykemeldt i to uker. Jeg kunne få en større prosent, me;jeg synes det er kjekt å jobbe og sp får jeg heller vurdere om to uker hva jeg trenger videre. Håper min erfaring kanskje kan være til nytte for deg og

Ja du har helt rett, og jeg vet det jo godt selv Tror bare der sitter så langt inne når formen med han på 3 var like fin hele svangerskapet, skal liksom ikke helt akseptere at jeg er mer sliten nå, helt tullete av meg

 

[Piju]

Jeg jobbet også 100% frem til permisjon i forrige svangerskap og det gikk fint. Nå er jeg snart ferdig med 2. trimester og føler at det er litt tungt. Har arbeidsgiver som tilrettelegger, men må jo allikevel levere når man er på jobb 8 timer om dagen. Jordmor mente det var vanskelig å søke om svangerskapspenger når man har kontorjobb og at på til endel hjemmekontor. Jeg selv mener det er feil å skulle måtte ta sykepenger når man egentlig er frisk, men har noe redusert kapasitet av naturlige årsaker. Og slik som det er lagt opp med gradert sykemelding så kan man like gjerne sykemelde seg 100% for begge deler spiser like mye av sykepengerettighetene (se utklipp). Viktig å være klar over, det kan jo skje ting under/etter fødsel som kan medføre behov for fortsatt sykemelding.

 

[Freia97]

Jeg jobbet også 100% frem til permisjon i forrige svangerskap og det gikk fint. Nå er jeg snart ferdig med 2. trimester og føler at det er litt tungt. Har arbeidsgiver som tilrettelegger, men må jo allikevel levere når man er på jobb 8 timer om dagen. Jordmor mente det var vanskelig å søke om svangerskapspenger når man har kontorjobb og at på til endel hjemmekontor. Jeg selv mener det er feil å skulle måtte ta sykepenger når man egentlig er frisk, men har noe redusert kapasitet av naturlige årsaker. Og slik som det er lagt opp med gradert sykemelding så kan man like gjerne sykemelde seg 100% for begge deler spiser like mye av sykepengerettighetene (se utklipp). Viktig å være klar over, det kan jo skje ting under/etter fødsel som kan medføre behov for fortsatt sykemelding.

Rent rettighetsmessig så er det sikkert like greit, men for min del trenger jeg virkelig å komme meg ut, være sosial og få litt mestringsfølelse på jobb. Så det er langt viktigere for meg.

 

[Piju]

Ja, det var jo ment som tips om noe som er greit å vite før man tar ut sykemelding i det hele tatt. Utrolig at det skal være sånn når man er gravid, synes svangerskapspenger skulle vært løsningen i de fleste tilfeller, eller at det i allefall skulle vært lagt opp slik at det er bedre å ta ut gradert enn full sykemelding.

 

[Solstråla94]

Samme her, har vært dårlig form veldig lenge og pga utmattelse, trøtthet og slitenhet får jeg mye kynnere og kvalme. Jordmor var mest bekymret for kynnere som kan utvikle seg til premature rier, hun mente at det kunne være kvalifisert til svangerskapspenger - men vet ikke hvor enkelt det er med kontorjobb og å få svangerskapspenger. Ble sykemeldt 50% nå, selvom legen spurte om jeg ville ha 100%. Føler jeg må prøve å jobbe litt gradert og se om det blir bedre. Har bare vært i nyjobben siden januar så føler meg ikke så høy hatten som blir sykemeldt nå, men samtidig hadde leder full forståelse for at plager og sykdommer kan oppstå i svangerskap. Var ærlig om det var pga svangerskapet så føler det er litt bedre da!

 

[Familielykke]

Jeg har en arbeidsgiver som har vært svært lite villig og imøtekommende, til tross for kontorarbeid. Det har vært 0 forsøk fra arbeidsgiver side på tilrettelegging av den grunn har jeg gått 100% sykmeldt fra kvalmen startet i uke 7 til den ga seg i uke 14/15, rett etter i uke 16/17 fikk jeg korona og har hatt senvansker med svimmelhet som komplimenterer noe av den fortsatt kvalmen jeg får ved bevegelse (bil, mye aktivitet). Vi har alltid hatt jobb som kan utføres fra kontor og vi hadde hjemmekontor under hele korona, med hybrid løsninger og oppmøter etter regelverk.

av den grunn har jeg måtte legge fra meg dette med at jeg føler jeg burde ha klart å jobbe nå som jeg er gravid. Jeg har ikke råd til å ta de tankene innover meg da jeg rett og slett blir lei meg. Jeg har prøve å få jobbet og foreslått utallige tilrettelegginger med både lege og jordmor i ryggen. Men akk. Når jeg nå møter opp i en bitteliten prosent ble jeg kalt inn på teppe av sjefen i dag ettersom jeg i møte (uformelt internt team møte med 4 andre kollegaer) forrige uke hadde sittet respektløst (grunnet magen) og virket uintreressert i hele møte fordi jeg hadde tittet på avisen som lå foran meg. Jeg sa til kollegaen som satt nærest i møte at jeg hadde med en pose salt potetgull for det var det jeg rakk å raske med meg fra Narvesen på vei inn grunnet ekstrem kvalme etter både buss og tog !! Ingen sa noe på det i møte sist uke, men nå en uke etter fikk jeg kjeft fordi potetgull anså sjefen som lørdagsgodt og dette var svært respektløst av meg. Møte jeg snakker om
er uformelle morgenmøter / fagdrøftinger med intern stemning der kollegaer av meg sitter med müsli, poser med bakst og epler/frukt så det å spise i møter er ikke noe vi ikke har fått lov til fra før! Arbeidsgiver har vært ubeskrivelig slem siden jeg ble sykmeldt, til den grad nav sa jeg ikke var den eneste som opplevde sjefen som vrang. Tro det eller ei!

jeg tenker at hver graviditet er ulik og at man har ulike behov, bakgrunn for sykmelding, scenarioer og situasjoner og at det å jobbe eller ikke jobbe og hvor mye, er noe som er veldig individuelt. Jeg har kjempet i 4 måneder for å komme tilbake i jobb, jeg har blitt meldt inn av leder til HR, leder har snakket usant til nav slik at nav muntlig truet med å frata sykmelding og sykepenger (dette ordnet seg delvis, men tok tid) Jeg har sittet i flere dialogmøter med lege, nav, HR og leder. Jeg gikk ned 8 kg på 7 uker ved å ligge i senga, jeg fikk kun i meg vann og sov stort sett 10 timer. Jeg fikk kjeft av HR i møte hvor jeg fortalte om graviditeten. I irettesettelsen jeg fikk i dag fikk jeg beskjed om at «hvis jeg ville jobbe her» så fikk jeg mer eller mindre gjøre akkurat som hun ba om, om ikke kunne jeg gå tilbake til 100% sykmelding. Jeg har spurt om alternativer og andre tilrettelegginger, men det lar seg ikke gjøre. Jeg har nå bestemt meg for å la være å kjempe med sjefen og tenker at det er hun som ikke vil tilrettelegge.

 

[Solstråla94]

Jeg har en arbeidsgiver som har vært svært lite villig og imøtekommende, til tross for kontorarbeid. Det har vært 0 forsøk fra arbeidsgiver side på tilrettelegging av den grunn har jeg gått 100% sykmeldt fra kvalmen startet i uke 7 til den ga seg i uke 14/15, rett etter i uke 16/17 fikk jeg korona og har hatt senvansker med svimmelhet som komplimenterer noe av den fortsatt kvalmen jeg får ved bevegelse (bil, mye aktivitet). Vi har alltid hatt jobb som kan utføres fra kontor og vi hadde hjemmekontor under hele korona, med hybrid løsninger og oppmøter etter regelverk.

av den grunn har jeg måtte legge fra meg dette med at jeg føler jeg burde ha klart å jobbe nå som jeg er gravid. Jeg har ikke råd til å ta de tankene innover meg da jeg rett og slett blir lei meg. Jeg har prøve å få jobbet og foreslått utallige tilrettelegginger med både lege og jordmor i ryggen. Men akk. Når jeg nå møter opp i en bitteliten prosent ble jeg kalt inn på teppe av sjefen i dag ettersom jeg i møte (uformelt internt team møte med 4 andre kollegaer) forrige uke hadde sittet respektløst (grunnet magen) og virket uintreressert i hele møte fordi jeg hadde tittet på avisen som lå foran meg. Jeg sa til kollegaen som satt nærest i møte at jeg hadde med en pose salt potetgull for det var det jeg rakk å raske med meg fra Narvesen på vei inn grunnet ekstrem kvalme etter både buss og tog !! Ingen sa noe på det i møte sist uke, men nå en uke etter fikk jeg kjeft fordi potetgull anså sjefen som lørdagsgodt og dette var svært respektløst av meg. Møte jeg snakker om
er uformelle morgenmøter / fagdrøftinger med intern stemning der kollegaer av meg sitter med müsli, poser med bakst og epler/frukt så det å spise i møter er ikke noe vi ikke har fått lov til fra før! Arbeidsgiver har vært ubeskrivelig slem siden jeg ble sykmeldt, til den grad nav sa jeg ikke var den eneste som opplevde sjefen som vrang. Tro det eller ei!

jeg tenker at hver graviditet er ulik og at man har ulike behov, bakgrunn for sykmelding, scenarioer og situasjoner og at det å jobbe eller ikke jobbe og hvor mye, er noe som er veldig individuelt. Jeg har kjempet i 4 måneder for å komme tilbake i jobb, jeg har blitt meldt inn av leder til HR, leder har snakket usant til nav slik at nav muntlig truet med å frata sykmelding (dette ordnet seg delvis, men tok tid) Jeg har sittet i flere dialogmøter med lege, nav, HR og leder. Jeg gikk ned 8 kg på 7 uker ved å ligge i senga, jeg fikk kun i meg vann og sov stort sett 10 timer. Jeg fikk kjeft av HR i møte hvor jeg fortalte om graviditeten. I irettesettelsen jeg fikk i dag fikk jeg beskjed om at «hvis jeg ville jobbe her» så fikk jeg mer eller mindre gjøre akkurat som hun ba om, om ikke kunne jeg gå tilbake til 100% sykmelding. Jeg har spurt om alternativer og andre tilrettelegginger, men det lar seg ikke gjøre. Jeg har nå bestemt meg for å la være å kjempe med sjefen og tenker at det er hun som ikke vil tilrettelegge.

I alle dager!!! Dette hadde jeg aldri godtatt, for en uprofesjonell arbeidsgiver du har! Har de vært sånn tidligere? Er dette første svangerskapet ditt? Undres hvordan de vil oppføre seg med sykt barn dager og oppfølging av barn som kan komme i arbeidstiden. Hadde virkelig sett etter en ny jobb!

 

[Familielykke]

I alle dager!!! Dette hadde jeg aldri godtatt, for en uprofesjonell arbeidsgiver du har! Har de vært sånn tidligere? Er dette første svangerskapet ditt? Undres hvordan de vil oppføre seg med sykt barn dager og oppfølging av barn som kan komme i arbeidstiden. Hadde virkelig sett etter en ny jobb!

Har fått informasjon om at dette dessverre er en arbeidsplass med mye gjennomtrekk (10-11 ansettelser/oppsigelser i en 12 års periode under samme leder på en bemanning på 10) Ja mitt første svangerskap, jeg fikk ikke kost meg noe særlig de første 3 månedene, ettersom leder var på svært ofte. Jeg er fortvilet og leimeg og søker meg vekk, men tviler på at jeg får ny stiling før jeg er ferdig med permisjoner.

 

[Smuta]

Jeg har en arbeidsgiver som har vært svært lite villig og imøtekommende, til tross for kontorarbeid. Det har vært 0 forsøk fra arbeidsgiver side på tilrettelegging av den grunn har jeg gått 100% sykmeldt fra kvalmen startet i uke 7 til den ga seg i uke 14/15, rett etter i uke 16/17 fikk jeg korona og har hatt senvansker med svimmelhet som komplimenterer noe av den fortsatt kvalmen jeg får ved bevegelse (bil, mye aktivitet). Vi har alltid hatt jobb som kan utføres fra kontor og vi hadde hjemmekontor under hele korona, med hybrid løsninger og oppmøter etter regelverk.

av den grunn har jeg måtte legge fra meg dette med at jeg føler jeg burde ha klart å jobbe nå som jeg er gravid. Jeg har ikke råd til å ta de tankene innover meg da jeg rett og slett blir lei meg. Jeg har prøve å få jobbet og foreslått utallige tilrettelegginger med både lege og jordmor i ryggen. Men akk. Når jeg nå møter opp i en bitteliten prosent ble jeg kalt inn på teppe av sjefen i dag ettersom jeg i møte (uformelt internt team møte med 4 andre kollegaer) forrige uke hadde sittet respektløst (grunnet magen) og virket uintreressert i hele møte fordi jeg hadde tittet på avisen som lå foran meg. Jeg sa til kollegaen som satt nærest i møte at jeg hadde med en pose salt potetgull for det var det jeg rakk å raske med meg fra Narvesen på vei inn grunnet ekstrem kvalme etter både buss og tog !! Ingen sa noe på det i møte sist uke, men nå en uke etter fikk jeg kjeft fordi potetgull anså sjefen som lørdagsgodt og dette var svært respektløst av meg. Møte jeg snakker om
er uformelle morgenmøter / fagdrøftinger med intern stemning der kollegaer av meg sitter med müsli, poser med bakst og epler/frukt så det å spise i møter er ikke noe vi ikke har fått lov til fra før! Arbeidsgiver har vært ubeskrivelig slem siden jeg ble sykmeldt, til den grad nav sa jeg ikke var den eneste som opplevde sjefen som vrang. Tro det eller ei!

jeg tenker at hver graviditet er ulik og at man har ulike behov, bakgrunn for sykmelding, scenarioer og situasjoner og at det å jobbe eller ikke jobbe og hvor mye, er noe som er veldig individuelt. Jeg har kjempet i 4 måneder for å komme tilbake i jobb, jeg har blitt meldt inn av leder til HR, leder har snakket usant til nav slik at nav muntlig truet med å frata sykmelding (dette ordnet seg delvis, men tok tid) Jeg har sittet i flere dialogmøter med lege, nav, HR og leder. Jeg gikk ned 8 kg på 7 uker ved å ligge i senga, jeg fikk kun i meg vann og sov stort sett 10 timer. Jeg fikk kjeft av HR i møte hvor jeg fortalte om graviditeten. I irettesettelsen jeg fikk i dag fikk jeg beskjed om at «hvis jeg ville jobbe her» så fikk jeg mer eller mindre gjøre akkurat som hun ba om, om ikke kunne jeg gå tilbake til 100% sykmelding. Jeg har spurt om alternativer og andre tilrettelegginger, men det lar seg ikke gjøre. Jeg har nå bestemt meg for å la være å kjempe med sjefen og tenker at det er hun som ikke vil tilrettelegge.

Dette høyrest aldeles hårreisande ut!!! Og også brudd på arbeidsmiljølova. Herregud! Er du med i ei fagforening som du kan søka råd hos? Sender mange styrkeklemmar!! Eg har vore sjukmeldt nesten heile vegen også, først 100% pga kvalme, men no klarer eg iallfall 50%. Jobben er takknemlege for at eg klarer 50% og veldig forståelsesfulle, slik det burde vera…

 

[Familielykke]

Dette høyrest aldeles hårreisande ut!!! Og også brudd på arbeidsmiljølova. Herregud! Er du med i ei fagforening som du kan søka råd hos? Sender mange styrkeklemmar!! Eg har vore sjukmeldt nesten heile vegen også, først 100% pga kvalme, men no klarer eg iallfall 50%. Jobben er takknemlege for at eg klarer 50% og veldig forståelsesfulle, slik det burde vera…

Tusen Takk! Ja dette har opplevdes helt bananas, og egentlig uvirkelig. Jeg har fått så mye kjeft, og fikk så mye kjeft da jeg forslo hjemmekontor, og fikk nei hver gang av den grunn meldte jeg meg inn i et forbund fordi leder selv sitter på hjemmekontor usikker på hvor mye forbundet kan bidra med. Og usikker på hvor mye styr jeg orker før permisjon i juni. Jeg er også avhengig av å klappe egoet til leder slik at hun ikke nekter meg å ta ut ferie nå og lager et nytt problem jeg må løse med nav og Hr. Ble nektet ferie ubegrunnet her for en måneds tid siden, var snakk om en dag og var 100% sykmeldt. Det oppleves som fiksjon hele greia, jeg har aldri hørt om en arbeidsgiver som ikke ønsker å ha folk i jobb. Jeg opplever at arbeidsgiver vil få meg til å si opp.

Heldigvis har jeg det meste skriftlig og verneombud har vært med i noen samtaler med leder ettersom jeg ikke tør å være alene med henne. har drodlet litt med en advokat.

hadde jeg ikke opplevd dette selv, ville jeg nesten ikke trodd at dette hadde gått an. Prøver å nyte graviditeten nå og koser meg veldig med å være gravid med vår lille skatt! Vil ikke at leder skal ødelegge dette.