Gråter og gråter og gråter

[Mrs. Tiger]

Jeg er skikkelig hormonella, og blir ikke bedre av at min mann er bortreist og raske telefonsamtaler ikke holder lenger. Jeg vet jeg er urimelig - men mange uker som gressenke og alenemor mens mannen er på kurs - jeg syns jeg fortjener litt anerkjennelse, forståelse og litt av hans tid til lengre telefonsamtaler enn korte beskjeder og resymme av dagen hans Griner bare i natt - imorgen er sikkert alt bra- er jo bare å holde ut, alt går jo over! Har prøvd å ringe han nettopp og han svarer ikke - håper han ringer hjem snart
Bare fortvilet og alle mulige slags tanker raser gjennom hodet - redd for å bli forlatt 12 uker før termin

 

[Gressenka_Mymlen_Lilleblomst_15]

Min er borte 4-6 uker i slengen . Ofte i heeeelt andre tidssoner, og et par sms i løpet av dagen blir som regel alt. Han har også vær steder uten dekning, alt fra 3 til 8 dager helt uten kontakt. Det er kjedelig, men går fint. Vil ikke klage for dag blir det kun værre for han som er borte. Han liker jo ikke å være borte så lenge han heller alltid

 

[Mrs. Tiger]

Sant, ny dag og selvsagt mer rasjonell - stakkars mann, han ønsker jo å være hjemme.
Skjerpings

 

[LittleBiii]

Off, kan ikke være lett, verken for deg eller for han Håper dagene blir bedre og at du klarer å nyte resten av svangerskapet

 

[Eliz92]

Huff

 

[Steph87]

Er ikke enkelt det der! Mannen min seiler mye og kan ofte ikke røpe hvor han skal, det går også dager uten at jeg hører noe. Jeg tenker nok litt anderledes på det ettersom jeg har jobbet i forsvaret i mange år selv, og vært mye ute på oppdrag.
Hvis det er noen trøst er jeg rimelig sikker på at han lengter hjem og aller helst vil være hjemme med deg og den lille i magen
Fyll dagene dine, det er mitt beste tips. Vær sosial, hvis du ikke orker å være sosial kan du prøve å sysselsette deg med andre ting. Gå turer, se på en god serie/film, les en spennende bok og tenk på alt dere har å se fram til!

 

[Lykkeliten2019]

Jeg er skikkelig hormonella, og blir ikke bedre av at min mann er bortreist og raske telefonsamtaler ikke holder lenger. Jeg vet jeg er urimelig - men mange uker som gressenke og alenemor mens mannen er på kurs - jeg syns jeg fortjener litt anerkjennelse, forståelse og litt av hans tid til lengre telefonsamtaler enn korte beskjeder og resymme av dagen hans Griner bare i natt - imorgen er sikkert alt bra- er jo bare å holde ut, alt går jo over! Har prøvd å ringe han nettopp og han svarer ikke - håper han ringer hjem snart
Bare fortvilet og alle mulige slags tanker raser gjennom hodet - redd for å bli forlatt 12 uker før termin

Hvor bor du? Er sykemeldt. Kansje vi kunne møtes å funnet på noe hyggelig sammen

 

[Mrs. Tiger]

Takk for litt oppmuntring

 

[Hønemora89]

Jeg er også super hormonell! Kjempeslitsomt.. Er ganske hormonell til vanlig også, men nå er alt forsterket! Folk kan jo ikke se på meg engang haha.. Må jo bare le av det og!

 

[Mrs. Tiger]

Jeg er også super hormonell! Kjempeslitsomt.. Er ganske hormonell til vanlig også, men nå er alt forsterket! Folk kan jo ikke se på meg engang haha.. Må jo bare le av det og!

Hehe, poden snakket med faren på telefon og fikk beskjed om å gi meg en klem - da begynte jeg å storgaule... Poden og jeg måtte bare flire hehe... Jeg har jo måttet forklare at mamma er har mye hormoner i kroppen og derfor kan oppføre seg litt rart- blir rørt av alt mulig. I og med jeg begynte å gaule så sa poden til faren at jeg starta å grine, da fikk han beskjed om å gi mamma en til klem klem- og jeg begynte å grine enda mer hehe- da tok han opp tlf og tok bilde og sendte faren.... Stakkars unge, men han tar vell ikke skade av å se mora tute når han vet om hormonene som er i sving- vi flirer ilag av det- er jo ikke annet å gjøre ....