Gråt

Lykkeligfargeklatt

Lykkeligfargeklatt

<3 lillegutt i magen
Aprilbarna`15
Hvordan gjør dere det hvis baby ligger i fanget til noen, familie el venner o.l og begynner å grine - mer og mer intens.. men personen gir ikke automatisk fra seg baby.. hva gjør dere da? ber dere om å få lille eller lar dere personen prøve å trøste?
- her er det magevondt som er prb, så er jo ikke stort mer jeg kan gjøre enn besøket men får en følelse av at jeg vil ha baby for "jeg kan trøste mye bedre" men han roer seg etterhvert før han hylgriner igjen! får vondt i mammahjertet jeg.. men vet jo at jeg ikke får trøstet bedre for magevondt er magevondt :o
 
Har opplevd akkurat dette mange ganger ... klarer aldri si at eg vil trøste henne selv.. men selvfølgelig vil eg helst det siden eg føler hun har det bedre hos meg enn hos andre venner/familie
 
Lykkeligfargeklatt skrev:
Hvordan gjør dere det hvis baby ligger i fanget til noen, familie el venner o.l og begynner å grine - mer og mer intens.. men personen gir ikke automatisk fra seg baby.. hva gjør dere da? ber dere om å få lille eller lar dere personen prøve å trøste?
- her er det magevondt som er prb, så er jo ikke stort mer jeg kan gjøre enn besøket men får en følelse av at jeg vil ha baby for "jeg kan trøste mye bedre" men han roer seg etterhvert før han hylgriner igjen! får vondt i mammahjertet jeg.. men vet jo at jeg ikke får trøstet bedre for magevondt er magevondt :o
Klikk for å utvide …
Jeg sier at jeg gjerne vil ha henne selv hvis hun ikke roer seg etter en liten stund hos den som holder. Aldri fått noen reaksjoner på det ;)
 
Da hadde jeg sagt "hun sliter mye med vondt i magen, jeg vil gjerne trøste henne selv" :)
 
Da tar jeg han tilbake. ;) Sier "Dakar liten. kom litt til mamma." Eller spør vedkommende om jeg skal ta han.

Jeg tror folk forstår at mammaen vil ha babyen når den gråter. ;)
 
Jeg tar hun tilbake! :)
 
Eccentric skrev:
Da hadde jeg sagt "hun sliter mye med vondt i magen, jeg vil gjerne trøste henne selv" :)
Klikk for å utvide …

Det gjør jeg og. De fleste er ukomfortabel med en gråtende unge og gir den gjerne fra seg. Jeg prøver selvsagt at de har hun litt, men eskalerer det så tar jeg henne. Men sier gjerne først, at jeg kan ta henne.
Hvis det er puppetid sier jeg også det.

Jeg vil helst trøste henne selv, til og med når det er mannen som holder henne. Er nok mor (dessverre) som er den beste/flinkeste til å trøste i en god stund fremover!
 
Jeg opplever at de fleste gir babyen til meg rimelig fort hvis hun begynner å grine. Har opplevd en gang at noen vi var på besøk hos skulle holde datteren min mens jeg spiste middag. Hun begynte å gråte, og jeg sa at jeg kunne ta hun. Fikk beskjed om at jeg kunne slappe av og spise ferdig... Ble ikke mye avslapping, og det ble kald middag på meg etter at jeg hadde ammet hun (noe som absolutt er å foretrekke, min jente skal ikke gråte når jeg vet at det er litt pupp som skal til!)
 
takk for svar dere :)
de aller fleste gir i fra seg lillemann, men har ei veninne som er barne og ungdomarbeider (vandt med skrik osv) og hun ga han ikke til meg.. jeg så på han at det var magevondt og ikke sult og fortalte hvordan hun kunne gjøre det best mulig for han, sa også at jeg kunne ta han "neida, det går fint" fikk jeg til svar og han roer seg jo ei lita stund før han startet igjen!
den andre personen gir han somregel til meg etter max 1min om han ikke roer seg, heldigvis!
men jeg vil jo ha han heletiden når han er lei seg, samtidig som jeg ikke vil han skal bli avhengi av meg når han blir lei seg.. er så dumt om bare jeg klarer å trøste han! (har tantebarn som bare roer seg til mora & meg når hun er borte- pappaen er ikke bra nok! sånn vil ikke jeg ha det)
 
Skjønner godt hva du mener, det der er ikke så lett. Jeg har kjent på samme følelsen med svigerforeldre. Jeg vil jo at de skal få et nært og naturlig forhold til babyen, samtidig som hjertet mitt roper hvis han er urolig i deres fang. Må vel bare kjenne litt på følelsen og snike han til seg om gråten ikke gir seg.
Som flere skriver er det jo litt det samme med pappaen noen ganger, og jeg syns det er litt dumt å ta babyen fra pappaen. Vil jo at han skal ha følelsen av at han og kan trøste :)
 
Skjønner deg godt.. Samme her. Vil helst ha han selv hvis han er trist eller har vondt. Klarer ikke slappe av hvis han er på fanget til andre å er urolig. Heldigvis gir de han fort tilbake ;) skal også være sakt at han var veldig mammadalt her en periode virka det som. Roa seg bare når han kom til meg, å det var både om han var hos pappan sin og andre familiemedlemmer.
<3 :)
 
Jeg snakket litt med jordmor angående dette med å skape trygge barn. Hun sa at det først og fremst er foreldrene som skal være der for barna, og det er hos dem babyen skal få kos, omsorg og nærhet. Hun brukte seg selv som et eksempel. Hun sa at når hun ble mormor ville hun gjerne kose og trøste hele tiden, men det var tross alt datteren hennes som nå kunne gjøre det oppgaven.
 
hoppedusa skrev:
Det gjør jeg og. De fleste er ukomfortabel med en gråtende unge og gir den gjerne fra seg. Jeg prøver selvsagt at de har hun litt, men eskalerer det så tar jeg henne. Men sier gjerne først, at jeg kan ta henne.
Hvis det er puppetid sier jeg også det.

Jeg vil helst trøste henne selv, til og med når det er mannen som holder henne. Er nok mor (dessverre) som er den beste/flinkeste til å trøste i en god stund fremover!
Klikk for å utvide …

Samme her. Svigermor er den eneste som beholder babyen selv om den gråter. Hun er vanskeligere å ta babyen ifra, hehe, men hun er veldig flink med unger og babyer, så jeg tripper ikke like mye da.

Jeg også føler jeg må ta babyen fra mannen når han gråter. ;) Er liksom bare jeg som kan trøste. :P Til og med når jeg henger opp klær i vaskekjelleren og jeg hører lillebror gråte, må jeg virkelig ta meg sammen for å ikke slippe alt jeg har i hendene og gå opp for å ta over.
 
Amaryllis85 skrev:
Jeg snakket litt med jordmor angående dette med å skape trygge barn. Hun sa at det først og fremst er foreldrene som skal være der for barna, og det er hos dem babyen skal få kos, omsorg og nærhet. Hun brukte seg selv som et eksempel. Hun sa at når hun ble mormor ville hun gjerne kose og trøste hele tiden, men det var tross alt datteren hennes som nå kunne gjøre det oppgaven.
Klikk for å utvide …

Sa hun hvorfor det var sånn? Pga lukter, kanskje? Babyen er jo mest vant til lukten til mamma og pappa, spesielt mamma, tenker jeg. Vi lukter jo melk også. ;)
 
De fleste jeg kjenner gir automatisk tilbake når lillegutt sutrer/gråter. Min mor og faren til barnet prøver å roe noen ganger, men jeg får han hvis det er tydelig at det er mat eller han er urolig lenge. De er de eneste jeg synes det er ok at har han når han er urolig/gråter.
 
Cosacita skrev:
Sa hun hvorfor det var sånn? Pga lukter, kanskje? Babyen er jo mest vant til lukten til mamma og pappa, spesielt mamma, tenker jeg. Vi lukter jo melk også. ;)
Klikk for å utvide …

Ja, jeg tror kanskje det. Og for at babyen skal få knytte seg til foreldrene/forelderen først og fremst. Men jeg tror ikke hun mente at det var galt at andre skal få holde. Jeg tror hun tenkte at det er foreldrene sin oppgave å skulle trøste og være den trygge base :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp