Har dere fått noen? Hvordan reagerer dere? Og hva med dere som har barn fra før? Hva gjorde dere da dere satt med en nyfødt og fikk råd som var helt høl i hodet?
"Gode råd"
- Trådstarter LykkeligGift
- Opprettet
Jeg er jo som en hormonell tenåring om dagen så jeg sliter litt med å holde kjeft haha... Hva med skrekkhistorier da? Jeg er tydeligvis som en magnet for de!
Skjønner ikke hvordan du klarer å holde deg så rolig og saklig. Jeg bare begynner å brenne innvendig. Kanskje jeg som er litt i overkant hormonell? Knis...Joda, jeg har fått en del råd. Men som jeg sier til de, det er kjempe flott med gode råd, men jeg må nesten se hvilken type baby jeg får først.så får vi se om rådene kan brukes
Bryr meg ikke om slikt, men om jeg hadde hatt et problem med det hadde jeg bare sagt at jeg ikke har lyst til å høre slikt.
Har lest så mye om fødselshistorier og alt mulig at jeg tror jeg har ganske god oversikt over det meste, og forteller stadig slike historier selv. Men passer meg for å ikke fortelle dramatiske fødselshistorier og sånt til gravide uten at vi gradvis kommer inn på slikt og den jeg snakker med også er med på det og ser ut til å takle det.
Jeg blir egentlig ikke skremt, mer irritert. Men ja, jeg burde nok bli flinkere til å si ifra
Lykkeliten2017
Flørter med forumet
Har fått noen, men ikke så mange enda! Men jeg er også et hormonelt vrak, så om jeg liker rådet sier jeg det men om jeg ikke er "enig" sier jeg enten i mot eller holder kjeft hehe
Men når veninner som ikke har verken barn, hus eller mann begynner å komme med råd, DA klikker jeg haha!
Spesielt hun ene som sa at "bekkenløsning er jo egentlig ikke noe problem, bare gjør sånn og sånn så blir det bra"
Det var vell og merke den samme veninna som sa "Du er så sykt heldig, som faktisk slipper mensen nå, og alt styret med det"
Da lå jeg innlagt for blodtrykksfall fordi jeg besvimte overalt, med bekkenløsning/låsning, og har hatt skikkelig kvalme og slitti mye i matveien og skal FØDE et barn, også skviser hun ut det der!???
Men når veninner som ikke har verken barn, hus eller mann begynner å komme med råd, DA klikker jeg haha!
Spesielt hun ene som sa at "bekkenløsning er jo egentlig ikke noe problem, bare gjør sånn og sånn så blir det bra"
Det var vell og merke den samme veninna som sa "Du er så sykt heldig, som faktisk slipper mensen nå, og alt styret med det"
Da lå jeg innlagt for blodtrykksfall fordi jeg besvimte overalt, med bekkenløsning/låsning, og har hatt skikkelig kvalme og slitti mye i matveien og skal FØDE et barn, også skviser hun ut det der!???
Haha jeg får vist bare manne meg opp og sette folk på plassHar fått noen, men ikke så mange enda! Men jeg er også et hormonelt vrak, så om jeg liker rådet sier jeg det men om jeg ikke er "enig" sier jeg enten i mot eller holder kjeft hehe
Men når veninner som ikke har verken barn, hus eller mann begynner å komme med råd, DA klikker jeg haha!
Spesielt hun ene som sa at "bekkenløsning er jo egentlig ikke noe problem, bare gjør sånn og sånn så blir det bra"
Det var vell og merke den samme veninna som sa "Du er så sykt heldig, som faktisk slipper mensen nå, og alt styret med det"
Da lå jeg innlagt for blodtrykksfall fordi jeg besvimte overalt, med bekkenløsning/låsning, og har hatt skikkelig kvalme og slitti mye i matveien og skal FØDE et barn, også skviser hun ut det der!???
Så mye hormoner som jeg har nå, så skal det bli spennende etter fødsel!Omg jeg hadde klikket! Håper jeg
Jeg som klikker litt av den TLC reklamen "for de fleste kvinner er gravidtet fantastisk" eller noe slikt.. Slippe mensen hahaha, den tok kaka.Januarbaby2017
Glad i forumet
Ikke fått noen råd enda, men er en del som skal "skremme" meg med hvordan fødselen blir og hvor lite søvn det blir etterpå... Lar det bare prelle av, for det første så vet verken jeg eller de hvordan det blir og for det andre så er jeg fullt klar over hvordan det KAN bli og det er jeg forberedt på. Folk altså
Hehe, jeg var forberedt på å få høre det ene og det andre.
Noe kan jeg kanskje bruke, andre ting bare jatter jeg med.
De mener det jo bare godt egentlig
Men kan kjenne innvendig at noe irriterer meg litt,hehe
Samme herIkke fått noen enda
Skremme var egentlig en veldig god beskrivelse! Ang søvn så tenker jeg; hvor mye verre kan det bli? Alle stillinger gjør vondt og jeg sover kanskje totalt 4 timer i gjennomsnitt og ikke sammenhengende for å si det slik. Og nå føler jeg jo at det er uten grunn, men når mini kommer blir det nok mer verdt detIkke fått noen råd enda, men er en del som skal "skremme" meg med hvordan fødselen blir og hvor lite søvn det blir etterpå... Lar det bare prelle av, for det første så vet verken jeg eller de hvordan det blir og for det andre så er jeg fullt klar over hvordan det KAN bli og det er jeg forberedt på. Folk altså
Jatter mye med jeg å og ja de mener godt, men denne trangen folk har til å skremme og plage gravide skjønner jeg ikkeHehe, jeg var forberedt på å få høre det ene og det andre.
Noe kan jeg kanskje bruke, andre ting bare jatter jeg med.
De mener det jo bare godt egentlig
Men kan kjenne innvendig at noe irriterer meg litt,hehe
Hvordan skjuler dere det? Eller tenker dere mer på at dere ikke har annonsert det? Kjenner jeg angrer på at jeg delte deg med foreldrene mine så tidligSamme her
OM det blir en baby til kommer jeg til å skjule det lengst mulig haha..
Spikersnuppa
Forelsket i forumet
Ikke fått noen denne gangen. Men forrige graviditet fikk jeg beskjed av min sjef (kvinnelig sådan) at jeg burde begyne å skrubbe brystvortene mine med en grov svamp for å herde dem til amming. Vi er en ganske stor bedrift, og forholdet til denne øverste sjef var ganske distansert. Et velmenende råd, men jeg tenkte bare."SJEFEN min snakker om BRYSTVORTENE mine, hjelp la leg stikke av"
Hahaha er det mulig? Også sjefen da! Kanskje ikke morsomt der og da, men en syk historie for ettertiden da
Møtte en random dame på butikken som klappet meg på magen og sa at jeg ikke måtte skjemme bort ungen med å ta ham opp hele tiden når han gråt. De trengte visstnok å trene lungene sine litt. jeg begynte ikke å diskutere så mye med henne for å si det sånn
jeg begynte ikke å diskutere så mye med henne for å si det sånn 
Blir en smule irritert med venninner som gjør sine fødselshistorier til allmenngyldige for alle andre. Har begynt å komme med standardsvar om at det heldigvis er min kropp som skal gjennom dette og ikke hennes, så jeg trenger ikke å forholde meg til hva som skjedde i hennes fødsel, uansett hvor mye det ikke gikk sånn som hun ville. Eller disse som skal svartmale alt uansett: Ja, nå er det slutt på all soving! Det er ikke sikkert at du kan amme! Osv.. Fatter ikke at folk gidder å tenke "Worse case" hele tiden, og i all fall ikke at de skal presse det ned over mitt hodet. Er nok litt hormoner, men også mye meg som person, som aldri har giddet å bruke tiden min på å tenke negativt og forestille meg alle ille ting som kan skje. Man vet jo om at det kan skje mye rart, men jeg tar det heller som det kommer der og da, enn å ha tenkt at "det sikkert vil skje med meg". Ser ikke verdien i å gå å bekymre seg for noe du ikke kan styre. Oi, hormonelt utbrudd tidlig på morgenen eller?