Ikke i bruk
Forumet er livet
Flere enn meg som opp igjennom årene har fått såkalte "gode velmente råd" fra venner uten barn?
Fortell gjerne
Fortell gjerne
Gode råd fra venner uten barn?
- Trådstarter Ikke i bruk
- Opprettet
Flere enn meg som opp igjennom årene har fått såkalte "gode velmente råd" fra venner uten barn?
Fortell gjerne
Vis vedlegget 286134
Men sover de ikke på kvelden?
Aldri fått råd fra venner uten barn. Og ser ikke problemet med å gjøre klar kvelden før? De sover jo på kvelden? 
Jeg synes det er et veldig godt råd uansett hvem det kommer fraFlere enn meg som opp igjennom årene har fått såkalte "gode velmente råd" fra venner uten barn?
Fortell gjerne
Vis vedlegget 286134
Vi gjør klart så mye vi kan på kvelden når vi er to voksne slik at morgenen etter, med en voksen og dårlig tid, kan bli litt roligere.
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aldri fått, de fleste uten barn snakker generelt lite om barn
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Men sover de ikke på kvelden?
Ikke nødvendigvis.. mange småbarn som trøbler myyye på kveldstid..
Jeg var alltid en som uttalte meg om barn osv før jeg fikk dem. Nå vill jeg bare si til alle som uttaler seg som ikke har barn «du vet ingenting før du får barn»
Apekatter
Elsker forumet
Har fått noen kommentarer, men aldri med vonde baktanker. Mener å huske «men han klarer seg vel selv en stund? Det tar maks en time å gå gjennom dette» (baby, ca 6 uker med kolikk). «Går han på do selv enda?» (9-11 måneder). «Jeg skjønner ikke hva han sier, er det vanlig at de snakker sånn?» (9-11 mnd). «Når kan du ta deg en frikveld da, mannen kan vel være hjemme, tar det flere uker før det er mulig?» (før vi forlot sykehuset).
M
My heart
Guest
Egentlig ikke.. var den av venninnene som fikk først/ samtidig så har egentlig ikke opplevd det.
Men har opplevd å få kommentarer fra godt voksne damer som har voksne barn- som har glemt hvordan det er
Men har opplevd å få kommentarer fra godt voksne damer som har voksne barn- som har glemt hvordan det er
Nesten enda verre enn slike velmente råd fra venner uten barn er når folk som har barn (som flere kommentarer i denne tråden) tar for gitt at alle andre har like enkle barn som de har.
Fireåringen vår har alltid trengt veldig lite søvn. Hun sovner rundt 20.00, og våkner gjerne i 5-tiden. Av og til sover hun til 6...
I tillegg har vi en baby som våkner mange ganger om natta, og hun og storesøster har vært veldig mye forkjøla. Når de er tette og snørrete blir det nesten ikke noe søvn på oss voksne, vi sover sjelden mer enn 5 timer totalt.
Så vi legger oss kl 21, en time etter fireåringen legger seg. Den timen fra 20.00 til 21.00 er vi helt utslitte og orker ikke gjøre noe. Jeg tilbringer ofte den timen i senga med yngste for å amme henne i søvn dessuten.
Matpakke lager vi i stand tidligere på kvelden, men ellers får vi ikke gjort i stand så mye.
Empati innebærer å forstå at andre kan ha problemer en selv ikke har, og at når noen «Klager og sutrer» er det fordi de opplever noe som er vanskelig for DEM. Ikke si «men barna sover jo på kvelden» eller «men det er jo bare å gjøre sånn og sånn». Det er nedlatende og da er det inneforstått at man tror at folk ikke gjør sitt beste eller ikke har tenkt på innlysende ting.
Man får heller være lykkelig for at man ikke sliter med de samme tingene som andre (for vi sliter jo alle med vårt), og gi folk anerkjennesle for at de synes det er tøft. «Huff, det høres slitsomt ut». For eksempel
Fireåringen vår har alltid trengt veldig lite søvn. Hun sovner rundt 20.00, og våkner gjerne i 5-tiden. Av og til sover hun til 6...
I tillegg har vi en baby som våkner mange ganger om natta, og hun og storesøster har vært veldig mye forkjøla. Når de er tette og snørrete blir det nesten ikke noe søvn på oss voksne, vi sover sjelden mer enn 5 timer totalt.
Så vi legger oss kl 21, en time etter fireåringen legger seg. Den timen fra 20.00 til 21.00 er vi helt utslitte og orker ikke gjøre noe. Jeg tilbringer ofte den timen i senga med yngste for å amme henne i søvn dessuten.
Matpakke lager vi i stand tidligere på kvelden, men ellers får vi ikke gjort i stand så mye.
Empati innebærer å forstå at andre kan ha problemer en selv ikke har, og at når noen «Klager og sutrer» er det fordi de opplever noe som er vanskelig for DEM. Ikke si «men barna sover jo på kvelden» eller «men det er jo bare å gjøre sånn og sånn». Det er nedlatende og da er det inneforstått at man tror at folk ikke gjør sitt beste eller ikke har tenkt på innlysende ting.
Man får heller være lykkelig for at man ikke sliter med de samme tingene som andre (for vi sliter jo alle med vårt), og gi folk anerkjennesle for at de synes det er tøft. «Huff, det høres slitsomt ut». For eksempel
Vi hadde ikke hatt sjanse til å gjøre så mye fornuftig tidligere da minsten slet med magen. Da var det bæring, klapping og styr, og brukte flere timer på legging hver kveld. Dette varte frem til 8mnds alder. Vi byttet etter en tid, så den ene kunne hente seg litt inn etter all hylingen. Så full forståelse for det du skriver
Velmenende råd fra venner uten barn er som regel av typen forslag til ting å prøve mens en del foreldre med barn tror de har fasiten. Gitt valget mellom de to foretrekker jeg helt klart førstnevnte.
Så har man sånne som min barnløse onkel på over 60 som vi spøkefullt kaller babyhviskeren. Helt magisk hvor raskt en skrikende baby med vondt i magen roer seg i grepet hans. Er faktisk et av de beste jeg triksene har lært. Hadde jeg fulgt det "barnløse kan ikke gi råd"-rådet hadde jeg gått glipp av mye erfaring derfra.
Så har man sånne som min barnløse onkel på over 60 som vi spøkefullt kaller babyhviskeren. Helt magisk hvor raskt en skrikende baby med vondt i magen roer seg i grepet hans. Er faktisk et av de beste jeg triksene har lært. Hadde jeg fulgt det "barnløse kan ikke gi råd"-rådet hadde jeg gått glipp av mye erfaring derfra.
Nei, kan ikke si jeg har det. Har en spøk sammen med søsteren min som sier hun vet sååå godt hva jeg snakker om, hun har ikke barn, men hund og det er aaakkurat det samme! Av samme søsteren får jeg litt tips og råd som går på psyken til ungene mine og det setter jeg pris på. Jeg trenger litt påminnelser iblant.
Av samme søsteren får jeg litt tips og råd som går på psyken til ungene mine og det setter jeg pris på. Jeg trenger litt påminnelser iblant.
Nei egentlig ikke og prøver ikke å fortelle venner med eller uten barn hvordan de skal løse sine utfordringer da det er så lett å bli klok på andres vegner...
Såg denne tråden først nå!
Her har jeg litt å bidra med ja, får stadig kommentarer:
«Men trenger han å hvile akkurat da? Kan du ikke drøye hvilen ett par timer?» - babyen var akkuart bikket året og ganske avhengig av rutiner. Helt greit at en spør når en ikke har barn selv, men her måtte gå inn i en diskusjon liksom.
«Ammer du ennå?»
«Nå må du snart slutte med amming»
«Du må snart slutte å samsove»
Her har jeg litt å bidra med ja, får stadig kommentarer:
«Men trenger han å hvile akkurat da? Kan du ikke drøye hvilen ett par timer?» - babyen var akkuart bikket året og ganske avhengig av rutiner. Helt greit at en spør når en ikke har barn selv, men her måtte gå inn i en diskusjon liksom.
«Ammer du ennå?»
«Nå må du snart slutte med amming»
«Du må snart slutte å samsove»
Jeg har vært/er også den som uttaler meg uten å ha noen barn (enda).
Klarer ikke dy meg, men er mer på den «videreformidle ting andre med barn har sagt til meg» og poengterer alltid at «nå aner ikke jeg siden jeg ikke har barn, men sånn og sånn fortalte at....».
Var litt sånn selv før jeg fikk barn også... Men prøv å tenk deg litt om før du videreformidler. Tenk etter om det kan hende at foreldrene allerede har prøvd det, eller om det kan hende var noe som fungerte på barn som var annerledes /foreldre i en annen livssituasjon.Jeg har vært/er også den som uttaler meg uten å ha noen barn (enda).
Som å si til noen som ikke har bil at de bare kan kjøre bil for å få ungen til å sove.
dessuten kan det faktisk hende at akkurat den ungen ikke ville sovna i en bil uansett. Når du poengterer sistnvente kan du spørre om de vil ha råd før du sier det
for eksempel «kusina mi Stine har vært i den situasjonen. Det er jo ikke sikkert det de gjorde vil fungere for dere, men vil du at jeg skal fortelle deg det likevel?» så kan du vente på at de evt. sier ja før du forteller det.
Det har aldri vært noe problem, er bare de nærmeste jeg snakker med om sånt uansett og det er mer angående utstyr og slikt enn om hvordan man håndterer barnet sitt, det har jeg ingenting med. Det er to av mine nære venner som har hatt barn ei stund, og tre som har fått nylig, så det er ikke snakk om en horde mennesker akkurat.Var litt sånn selv før jeg fikk barn også... Men prøv å tenk deg litt om før du videreformidler. Tenk etter om det kan hende at foreldrene allerede har prøvd det, eller om det kan hende var noe som fungerte på barn som var annerledes /foreldre i en annen livssituasjon.
Som å si til noen som ikke har bil at de bare kan kjøre bil for å få ungen til å sove.
Når du poengterer sistnvente kan du spørre om de vil ha råd før du sier det
Jeg er altfor redd for å tråkke noen på tærne til å engang spørre om enkle ting om det er noen jeg ikke kjenner kjempegodt, så jeg fortalte det bare her som et eksempel på at man alltid møter seg selv i døra en gang - jeg har gjort det nå, og det kommer jeg også til å gjøre etter at billa er født.