God torsdag
- Trådstarter Fru H
- Opprettet
God bedring til syke barn!
Har ei frøken som har sovet noe dårlig siste nettene og kommet inn i senga vår.. Vondt der sa hun og pekte bak i munnen - håper vondtene rundt jekslene avtar . Hun har også blitt noe slimete i halsen hører jeg på hosten.. Hm Orker ikke syk unge nå altså - men hvem gjør vel det! Hun er nå i barnehagen!
Jeg må støvsuge og vaske... og jeg må sove.. Så jeg bør kommer meg vekk herfra snarest mulig[8D]
Har ei frøken som har sovet noe dårlig siste nettene og kommet inn i senga vår.. Vondt der sa hun og pekte bak i munnen - håper vondtene rundt jekslene avtar . Hun har også blitt noe slimete i halsen hører jeg på hosten.. Hm Orker ikke syk unge nå altså - men hvem gjør vel det! Hun er nå i barnehagen!
Jeg må støvsuge og vaske... og jeg må sove.. Så jeg bør kommer meg vekk herfra snarest mulig[8D]
Her har jeg fri i dag... deilig. Leverte Alma i bhg kl 11. Hun skrek omtrent hele hele veien dit, først skjønte jeg ikke hva hun ville. Det viste seg at hun ville ha regntrekket på vogna i fullt solskinn...
Men i går på vei hjem fra bhg opplevde jeg den verste trassen med henne noensinne.. stakkars, tror ikke hun hadde sovet, og var overtrøtt. Skulle bare gå det siste stykket fra t-banestasjonen og hjem da hun NEKTET å ta på seg jakka og skoene (som hun hadde tatt av seg underveis). Hun skrek bare "bære deg" (som betyr "bære meg") og nektet å stå på beina samt å sitte i vogna. Jeg ble nesten på gråten selv til slutt.. Jeg er jo ganske høygravid nå, og klarer ikke bære henne så langt mens jeg samtidig triller vogna. Prøvde å forklare, lokke med banan på butikken, bolle i kiosken (visste ikke hva jeg skulle gjøre til slutt), men hun var like sint og utrøstelig. Prøvde å være bestemt og forståelsesfull på samme tid og ta på henne jakka, men det var UMULIG. Heldigvis er det en frivillighetssentral på t-banestasjonen, hvor jeg fikk låne en stol. Så der satt jeg med henne på fanget, hun bare gråt og gråt helt til hun roet seg litt og holdt på å sovne, så trøtt var hun, stakkars! (denne jenta er virkelig avhengig av dagsoving[;)]). Det endte med at jeg måtte ringe mannen min, som heldigvis var på vei hjem, men vi måtte vente i hvert fall 20 minutter sittende der. Vi skulle få besøk av foreldrene mine, så jeg spurte om hun ville hjem og møte mommo og bestefar eller sitte der. Hun ville "sitte her"! Så der satt vi, da, til mannen min kom. Da hadde jeg forberedt henne på at vi måtte ta på jakka, så det gikk selvom hun strittet litt imot. Da pappaen skulle bære henne, ble hun hysterisk igjen... Strittet imot alt hun hadde og ville at jeg skulle gjøre det, hylte og var så ute av seg at jeg bare endte opp med å bære henne. Mannen min tok jo vogna, så når jeg hadde begge armene tilgjengelige, gikk det fint. Hun nekter forresten å bæres i bæretøy lenger, noe som er synd, for det kunne vært til god hjelp i denne situasjonen. Noen tenker kanskje at jeg ikke burde latt henne få vilja si, men sånn jeg ser det, var hun bare trøtt og fortvilet.
Da vi endelig var hjemme og hun hadde spist litt, og besteforeldrene kom, var hun i STRÅLENDE humør igjen. Men på vei til bhg i dag begynte jammen meg det samme humøret på ny, hun hylte etter yoghurt på t-banen mens jeg forklarte at vi ikke hadde skje... og at hun heller kunne få brødskive. Da vi kom inn i bhg og de andre barna satt og spiste, løp hun storfornøyd inn til dem.. Jeg håper bare denne trassen gir seg litt de nærmeste dagene, for dette tar på energien!! Heldigvis skal pappaen hente i dag, spent på hvordan det går.
Men i går på vei hjem fra bhg opplevde jeg den verste trassen med henne noensinne.. stakkars, tror ikke hun hadde sovet, og var overtrøtt. Skulle bare gå det siste stykket fra t-banestasjonen og hjem da hun NEKTET å ta på seg jakka og skoene (som hun hadde tatt av seg underveis). Hun skrek bare "bære deg" (som betyr "bære meg") og nektet å stå på beina samt å sitte i vogna. Jeg ble nesten på gråten selv til slutt.. Jeg er jo ganske høygravid nå, og klarer ikke bære henne så langt mens jeg samtidig triller vogna. Prøvde å forklare, lokke med banan på butikken, bolle i kiosken (visste ikke hva jeg skulle gjøre til slutt), men hun var like sint og utrøstelig. Prøvde å være bestemt og forståelsesfull på samme tid og ta på henne jakka, men det var UMULIG. Heldigvis er det en frivillighetssentral på t-banestasjonen, hvor jeg fikk låne en stol. Så der satt jeg med henne på fanget, hun bare gråt og gråt helt til hun roet seg litt og holdt på å sovne, så trøtt var hun, stakkars! (denne jenta er virkelig avhengig av dagsoving[;)]). Det endte med at jeg måtte ringe mannen min, som heldigvis var på vei hjem, men vi måtte vente i hvert fall 20 minutter sittende der. Vi skulle få besøk av foreldrene mine, så jeg spurte om hun ville hjem og møte mommo og bestefar eller sitte der. Hun ville "sitte her"! Så der satt vi, da, til mannen min kom. Da hadde jeg forberedt henne på at vi måtte ta på jakka, så det gikk selvom hun strittet litt imot. Da pappaen skulle bære henne, ble hun hysterisk igjen... Strittet imot alt hun hadde og ville at jeg skulle gjøre det, hylte og var så ute av seg at jeg bare endte opp med å bære henne. Mannen min tok jo vogna, så når jeg hadde begge armene tilgjengelige, gikk det fint. Hun nekter forresten å bæres i bæretøy lenger, noe som er synd, for det kunne vært til god hjelp i denne situasjonen. Noen tenker kanskje at jeg ikke burde latt henne få vilja si, men sånn jeg ser det, var hun bare trøtt og fortvilet.
Da vi endelig var hjemme og hun hadde spist litt, og besteforeldrene kom, var hun i STRÅLENDE humør igjen. Men på vei til bhg i dag begynte jammen meg det samme humøret på ny, hun hylte etter yoghurt på t-banen mens jeg forklarte at vi ikke hadde skje... og at hun heller kunne få brødskive. Da vi kom inn i bhg og de andre barna satt og spiste, løp hun storfornøyd inn til dem.. Jeg håper bare denne trassen gir seg litt de nærmeste dagene, for dette tar på energien!! Heldigvis skal pappaen hente i dag, spent på hvordan det går.
Ååå, slik trassing er slitsomt, men jeg er enig med deg at hun nok bare var sliten og frustrert. Men det er slitsomt for oss voksne også da gitt. Og hvertfal du som er høygravid!
Jeg leverte T hos mormoren istad, siden jeg må jobbe noen timer, og lovte han å se på film. Satt på Brannman sam som han ville se på, men han ble kjempesur. "Ikke den sam!!!" Det var feil film. Den jeg hadde satt på var av den eldste modellen, som jeg selv liker best, men han vil ikke se på den lenger, kun de filmene som er ny-animerte [8|]
Jeg leverte T hos mormoren istad, siden jeg må jobbe noen timer, og lovte han å se på film. Satt på Brannman sam som han ville se på, men han ble kjempesur. "Ikke den sam!!!" Det var feil film. Den jeg hadde satt på var av den eldste modellen, som jeg selv liker best, men han vil ikke se på den lenger, kun de filmene som er ny-animerte [8|]