Visste dere at det starter barne-tv kl 06.30 på lørdagsmorgen? :P Helt fantastisk syntes jeg, etter at begge barna av en eller annen grunn sto opp 05.45. Da fikk de spist frokost først, og var påkledd og ordnet, før jeg parkerte dem nesten en time foran barne-tv. Sikkert deilig for han som bor under oss også, for da fikk jeg utsatt den vanlige herjeleken deres litt. Ikke at han vet hvor heldig han er så klart. Hvis han blir vekt av duploklosser kl 07.30 en lørdagsmorgen, så tenker han sikkert ikke "Jippi, hun har klart å holde dem stille helt til nå!" :P
Det ble ikke sagt noe som helst på den foreldresamtalen i barnehagen, det er noe av det jeg lurer litt på. Ingen info om hvordan han har det i barnehagen, hverken positivt eller negativt. Vi hadde en samtale med en annen førskolelærer før han startet, der hun spurte spørsmål og fylte ut et skjema de har. Nå ble det samme skjemaet fylt ut om igjen, og veldig grundig. Jeg har også en jobb der vi spør om utrolig mye rart, så jeg har en viss forståelse for at de stiller tilsynelatende unødvendige spørsmål. Jeg kan også fint leve med at de sannsynligvis har rotet bort det første skjemaet. Det jeg stusser på er at mange av spørsmålene er slikt som de virkelig burde observert selv dersom det var noe som helst interessant for dem å vite det. Han er 15-20 timer i barnehagen hver uke, og de synes de må spørre meg hvordan han leker med andre barn? Det var ingen samtale på en måte, bare en utspørring av meg.
Felix elsker barnehagen, han løper glad inn hver dag, og blir ofte sur for at jeg henter ham for tidlig. Primærkontakten hans er en veldig hyggelig barne- og ungdomsarbeider, og han liker henne godt. Avdelingen hans har bare utdannet personale, og alle snakker fint med barna. Den andre storbarnsavdelingen har to ufaglærte assistenter, og jeg har reagert litt på hvordan de snakker til barna, og vært helt oppgitt over hvor dårlig de har håndtert et par situasjoner jeg har observert. Felix har litt med dem å gjøre når han er på 2008-gruppe tror jeg, men det er vel like greit at han lærer at folk er forskjellige.
Det eneste jeg reagerer negativt på med barnehagen er noe jeg ikke har noe med, og som jeg dermed ikke kan ta opp. En av de minste jentene på avdelingen hans mistrives helt tydelig. Hun var konstant lei seg de 5 timene jeg var der på tilvenning, og ser også trist ut hver gang jeg leverer og henter. Jeg har også to ganger kommet over en av de andre småjentene mens hun gråt etter mamma. Begge jentene gråter helt lydløst, noe som også gir meg en dårlig følelse. Når de lar seg trøste av meg som er en helt fremmed, så synes jeg det er rart at ikke barnehagen kan gjøre mer for dem? Hvis vi lar lillesøster begynne der neste år, så er hun den yngste lille jenten. Jeg har bare begynt å tenke at kanskje denne barnehagen er bedre for utadvendte store gutter som bare vil leke, og ikke så bra for små jenter med stort behov for trøst og voksenkontakt? Måten avdelingene er organisert på gjør at hun må bli kjent med 32 barn og 7-8 voksne også, det er kanskje litt mye for en 2-åring? Felix er sammen med primærkontakten sin hele tiden da, så det virker som om de får ordnet det veldig bra slik.
