Gleder meg så innmari...

[Parmadilien]

Til å få kroppen min tilbake nå....
Men jentungen storkoste jeg meg som gravid. Jeg ELSKET babymagen, jeg følte alle klærne ejg hadde i skapet satt knallfint rundt den voksende runde bagen, og jeg formelig strålte!!!!! Jeg synes det var gøy å ordne meg, jeg synes det var kos å se meg i speilet...
Nå føler jeg meg så sykt som en dass.. Jeg ha til tider ikke lyst å gå utenfor døren, jeg vil ikke levere storesøster i bhg, jeg vil ikke gå på jobb...
Kan man egentlig gå inn i en depresjon for noe så trivielt...? Høres liksom så teit ut når jeg tenker det for meg selv.. Men jeg lurer litt på om det faktisk er sånn nå... Haff... Får ta en prat med JM om det på neste møte tror jeg.... For skal jeg gå sånn her frem til februar kommer jeg til å klikke tror jeg.... :-(



*Beklager langt utbrudd*

 

[Neinei]

Ja, man kan gå inn i depresjon av "trivielle" ting.
Så snakk med jordmor
Hun har sikkert vært borti lignende før, og vet hva du kan gjøre

 

[Orly]

Svangerskapsdepresjon er jo en reell ting, og er jo ingen hemmelighet at vi er mer følsomme nå enn til vanlig. Og vanlige depresjoner trenger jo ikke bli utløst av en svær ting heller. Ville snakka med jordmor ja, godt å ha noen å snakke med uansett. Stor klem til deg! ❤

 

[Overrasket•mamma•til3]

Som jeg skulle skrevet det selv!
Og jeg tenker at selv om man tenker at det er trivielt, så er det jo reelle følelser som ikke er gode i hverdagen.
Tenkte jeg skulle også ta meg en prat med jordmor om det, og høre hva hun sier.
Du er iallefall ikke alene med å ha det sånn

 

[skrapa]

Kjenner veldig på det selv.. Med førstemann tok jeg bilder av magen hele tiden, trivdes godt som gravid. Denne gangen har jeg ikke tatt et eneste magebilde, liker ikke å være gravid.. Vil bare at det skal bli februar så jeg kan få babyen min Føler meg ikke deprimert, har bare ikke lyst å dele kroppen min akkurat nå..

 

[Parmadilien]

Som jeg skulle skrevet det selv!
Og jeg tenker at selv om man tenker at det er trivielt, så er det jo reelle følelser som ikke er gode i hverdagen.
Tenkte jeg skulle også ta meg en prat med jordmor om det, og høre hva hun sier.
Du er iallefall ikke alene med å ha det sånn

Godt å vite jeg ikke er alene om det... Ja, det er vel det at det i utgangspunktet er trivielt.. Men jeg har jo en historie med overvekt, og hadde endelig kommet dit jeg ville da jeg ble uplanlagt gravid. Så er vel kanksje litt med at psyken min ikke var klar for å ''bli stor'' igjen helt ennå og... Men må prate med JM og håpe det går seg til.... Får ikke lov å trene eller noe heller, så føler alt jeg har jobbet for de siste 2 årene bare forfaller...

 

[MinCariño]

Når jeg gikk gravid sist så var magen så stram og rund og fin liksom
Nå er den slapp og kvapsete føler jeg. Syns faktisk det er best å gå ut mett, slik at magen er litt hardere og mer babyform!
Noen ganger føler jeg at baby gjemmer seg bak en haug med fett, ikke alltid jeg kjenner den inni der heller, bare mykt
Men det varierer igrunnen en del..så tenkte jeg skulle se det an litt. Blir det for ille så snakker jeg med JM

 

[Fru.Kongshaug]

Jeg gleder meg også til å få kroppen min for meg selv igjen. Jeg kjenner jeg misliker dette sterkt! Jeg unngår som regel å gå utenfor døra, barnehagen kjenner meg kun som hun uten sminke, med håret i en dott og oversized jakke...Jeg kom en dag jeg var ordentlig kledd, hadde sminke og ordna håret...og personalet kjente meg ikke igjen...

Dette svangerskapet har vært bånn i bøtta, og jeg er redd det kommer til å fortsette helt til jeg er ferdig. De få minuttene jeg faktisk føler glede over situasjonen, blir ganske godt bleknet i all helvette som er ellers.
Jeg går til samtaler hos jordmor på sykehuset, fastlegen er veldig på meg om svangerskap depresjon, men samtidig så får man liksom ikke gjort stort..

 

[mamma_til_snart_3]

Kjenner meg veldig igjen! Jeg storkoste meg med både nr 1 og nr 2.. Men hadde egentlig bestemt at vi ikke skulle ha flere små. Men gleder meg enormt til den lille kommer, men akkurat nå hater jeg å gå gravid! Vil bare bli ferdig