Til å få kroppen min tilbake nå....
Men jentungen storkoste jeg meg som gravid. Jeg ELSKET babymagen, jeg følte alle klærne ejg hadde i skapet satt knallfint rundt den voksende runde bagen, og jeg formelig strålte!!!!! Jeg synes det var gøy å ordne meg, jeg synes det var kos å se meg i speilet...
Nå føler jeg meg så sykt som en dass.. Jeg ha til tider ikke lyst å gå utenfor døren, jeg vil ikke levere storesøster i bhg, jeg vil ikke gå på jobb...
Kan man egentlig gå inn i en depresjon for noe så trivielt...? Høres liksom så teit ut når jeg tenker det for meg selv.. Men jeg lurer litt på om det faktisk er sånn nå... Haff... Får ta en prat med JM om det på neste møte tror jeg.... For skal jeg gå sånn her frem til februar kommer jeg til å klikke tror jeg.... :-(
*Beklager langt utbrudd*
Men jentungen storkoste jeg meg som gravid. Jeg ELSKET babymagen, jeg følte alle klærne ejg hadde i skapet satt knallfint rundt den voksende runde bagen, og jeg formelig strålte!!!!! Jeg synes det var gøy å ordne meg, jeg synes det var kos å se meg i speilet...
Nå føler jeg meg så sykt som en dass.. Jeg ha til tider ikke lyst å gå utenfor døren, jeg vil ikke levere storesøster i bhg, jeg vil ikke gå på jobb...
Kan man egentlig gå inn i en depresjon for noe så trivielt...? Høres liksom så teit ut når jeg tenker det for meg selv.. Men jeg lurer litt på om det faktisk er sånn nå... Haff... Får ta en prat med JM om det på neste møte tror jeg.... For skal jeg gå sånn her frem til februar kommer jeg til å klikke tror jeg.... :-(
*Beklager langt utbrudd*
