Gleder eller gruer du deg?

J

JannickeHelen

Andre møte med forumet
Jeg begynner å merke at fødselen nærmer seg med stormskritt....
I den forbindelse så har jeg begynt å tenke en del på selve fødselen. Kjenner at jeg er skikkelig forventningsfull, men samtidig så både gruer og gleder jeg meg. Det skal no sies at dette er første babyen vår, så ingen av oss har vært med på en fødsel før..... Dessuten så ligger vesla i seteleie, så her i gården går vi å håper på at hun skal snu seg snart.... Det er mye spenning knyttet rundt at det kanskje blir en setefødsel ja...
Er dette noe dere der ute har tenkt på? Hva slags følelser sitter dere inne med ang fødselen?

Klem fra JannickeHelen
 
Nerver er sundt!

Jeg tror nerver er sundt og ganske så vanlig. Med min første gledet jeg meg faktisk til å føde fordi jeg så frem til noe nytt som jeg aldri hadde vært med på før. Men med min kommende er jeg noe mer nervøs fordi jeg vet at det er vondt og jeg er vel mer pessimist denne gangen og er redd for at noe skal gå galt. Tror liksom ikke at jeg kan være så heldig èn gang til, førstemann gikk så kjappt og greit. I tillegg er man blitt eldre og er vel ikke så spent denne gangen.

Når det gjelder setefødsel så har jeg en venninne som fødte sin nr. 2 i sete og hun sa at det ikke var noe forskjell fra en vanlig fødsel. Hun "trøkka" like mye og det tok omtrent like lang tid så ting trenger ikke bli mer kompliserte. Alikevel har du jo litt tid på at vesla kan snu seg....ikke vær redd, hun kommer ut en eller annen vei og dette klarer du fint!

Et lite tips hvis du har lyst..? Er selv overbevist om at tankene dine kan utrette mirakler- Forsøk å sette deg ned før du skal legge deg, gjerne i sengen og prøv å visualisere at babyen snur seg og at fødselen skjer "riktig " vei. En slik "seanse" kan berolige deg og babyen og gi deg en god natts søvn. Har selv hatt utrolige resultater på flere plan med slik positiv tankegang. Hvem vet, kan ikke skade![;)]
 
Heisann,

Jeg fikk førstemann for tre år siden, og venter nr. to nå. Sist var jeg kjempenervøs, og lurte fælt på hvordan jeg kunne vite om fødselen var i gang.
Denne gangen fikk jeg Fødselsboken (sendte inn et kort fra Svangerskapsboken, og fikk en pakke med masse vareprøver, og denne boken). Og den har jeg lest fra perm til perm flere ganger allerede! Veldig bra! Mye info om smertelindring, de ulike fasene, konkrete tips om hvordan slappe av og masse mer!

Lykke til!
 
jeg venter min førstenå og jeg gruer meg, aner ikke hvem vei den ligger men den kommer nok ut..
 
Jeg føler en skal grue seg, men selv om det er lenge til jeg skal ha så gjør jeg ikke det, selv om nervene nok kommer smygende etter hvert. Jeg føler dette har jeg satt igang selv, og barnet må ut uansett. Har rett og slett ikke lyst å bruke tiden på å grue meg. Dessuten så sier alle som har født, som regel.., at smerten ble glemt med en gang barnet kom, og en må jo satse på at en er heldig og blir fort ferdige med det. Vi er lagt for å takle denne smerten, så dette kommer til å gå fint!! [:D]
 
Nå har det gått 6 uker siden jeg fødte. Jeg kan ikke huske smerten konkret, så det er riktig som alle sier. Kroppen er laget til å glemme den smerten ganske så fort.
Når det gjelder det å grue eller glede seg så følte jeg at det beste var å ha åpent sinn. Rett og slett å si til seg selv at "dette vet jeg ikke hvordan det skal være, men jeg får gjøre så godt jeg kan og ta det som det kommer". Jeg tror det er viktig å være fokusert på å slappe av. Da går det mye bedre. Jeg merket iallefall selv at det ikke var like vondt da jeg klarte å slappe av.
Lykke til!! Det kommer til å gå bra. Det nærmer seg med stormskritt.
 
Jeg har ikke tenkt over så mye på fødselsen, selv om det er bare 10 uker igjen. Jeg er midt i eksamens periodet akuratt nå [8|]og tenker mest på at barn må være friskt.
Er selfølgelig litt redd å føde siden det er 1. gang for meg. [:-]
 
Jeg grudde meg ikke særlig til første fødsel, innså nok ikke på forhånd hvor forferdelig det skulle være. Selv om alle fortalte at det er det vondeste de hadde opplevd, tenkte jeg at dette skulle nok gå bra. Nå har jeg sikkert lavere smerteterskel enn mange, og den 3500 g ungen jordmoren hadde lovet meg viste seg å være over 4200 g. Han kom seg ikke akkurat fort ut, og da den h... jordmoren klippet meg vil jeg helst ikke tenke på alt det stygge jeg sa til henne. Hun vil nok aldri bli noen venninne av meg nei...

Neste fødsel derimot gikk som en drøm. Denne gangen visste jeg at jeg måtte fortelle jordmoren hvordan jeg ville ha det, at hun ikke skjønte av seg selv hva jeg ikke ville. Jeg ba om å få føde i badekaret, og opp av vannet kom verdens nydeligste og nyvaskede prinsesse. Aldri hadde jeg sett en så velskapt baby. Hun var rett under 2800 g og bare kom av seg selv nesten.

Mitt råd er hvis du tror det er ting du vil fortelle jordmor om hvordan du vil føde, så ta det med en gang du treffer henne. Da jeg fikk første mann var det mange som skrev et ønskebrev på forhånd, det er sikkert ikke dumt. Jeg ville ikke ligge i en seng å føde, hadde hørt en del negativt om det, og da jeg plutselig innså at jeg lå i sengen for å presse ut ungen ble jeg forbanna. Skjønner nå at jeg burde ha gitt beskjed om dette på forhånd, fordi da jeg sa til jordmoren at jeg ikke hadde noen interesse av å ligge slik, sa hun at det var det for sent å endre på.

Ønsker dere lykke til alle sammen!!

Teene
 
Kroppen er fantastisk!!![:-]
Den lager et liv og lar det vokse,og under fødsel så vet kroppen hvordan det skal foregå.
Ved første fødsel hadde jeg mye bekymring på det å skjønne at ting var i gang,men gleda meg til selve fødselen!Var veldig spent på om det tok lang tid,og så klart om det var j/g...Ellers så er det sant som de fleste sier:Smertene du hadde er borte så fort det lille vidunderet ligger på magen din![:D]
 
Gleder meg vel mest, og enda mer etter å ha lest det de som allerede har født skriver.....
 
Hvordan er det når det gjelder eventuell klipping? Kjenner man det godt, eller gjøres det midt i en rie slik at smerten "overdøves" på den måten? Når man revner, gjør det fryktelig vondt? Spør kanskje dumt, men har aldri vert gjennom dette før og vil vite mest mulig..
 
Klipping e mer eller mindre blitt helt borte.

Æ revna, men førr å være heilt ærlig så kjente æ ikke at æ gjorde d fordi æ hadde evig nok å tenke på at æ sku ha Marius ut ( hadde pressveer da).
 
Fødselen går greit om dere bare lytter til kroppen og lar den gjøre jobben. Ellers så var det viktig for meg å puste mye.... langsomt.... Vi var på svangerskapskurs før fødselen og det bidrog til at jeg følte meg tryggere under fødselen fordi jeg visste hvilke omgivelser og muligheter som ventet. Lykke til alle sammen! Jeg er sikker på dere klarer fødselen fint. Kjæresten min mente før vi fikk barn at jeg var sikkelig "porselen" fordi jeg får vondt av alt. Dette har jeg ikke fått høre i ettertid..... hehe....
 
da eg gjekk gravid sist for 5 år sio så måtte jordmora klippe meg + at eg revna...
kan ikkje huska at eg la merke til da ein gang...
kvir meg litt sjøl eg te fødselen men vett da går bra..:)...har gått bra ein gang så går da vel bra dinna gangen og..[:)]
 
Jeg gruer meg egentlig litt til fødselen, spes hvis jeg må ta keisersnitt.. Det er en liten "sykdom" i min familie at vi er ganske trange i bekkenet.. så jeg håper at jeg er et unntak av mange! :)

Og på en annen måte gleder jeg meg helt vanvittig til lille kommer ut, så vi får se nurket vårt :)

*sukk*
 
Jeg er snart 22 uker på vei og både gruer og gleder meg vet ikke helt hva jeg går til dette er første hos meg. Håper at dette går bra og det gjør det nok. Jeg har da fire måneder til og grue meg på men jeg tenker ikke så veldig på det nå men det blir nok mer av de tankene når det nermer seg vil jeg tro.Lykke til til dere som snart skal føde Klem
 
Jeg har bare 6 dager igjen til termin..og jeg må si det at tankene har begynt å surre i hodet mitt...Er helt rolig..men er nok litt nervøs ja...Selve fødselen skal vel gå bra..Jordmødrene er jo så flinke,så det er jo bare å lytte til de hele tiden...Det jeg tenker mest på er..Når er fødselen igang osv...Har fått beskjed av sykehuset at babyn er stor og go...så er nok litt redd for det også,om han kommer gjennom bekkenet osv...Men gleder meg aller mest når han er kommet ut osv...prøver å tenke mest på det...[:D]
 
Jeg har 8 uker igjen til termin med min førstefødte og jeg gleder meg. Har vært på omvisning på Føden, vært på svangerskapskurs gjennom helsestasjonen og jeg har lest mye om fødselen i det siste[8|] Så nå er jeg veldig "nysgjerrig" på det jeg skal igjennom...[:)] Hvordan kroppen min takler det? Hvordan jeg takler det? Jeg har min lille "plan" om hvordan jeg ønsker å ha det, men om det blir sånn....[:)]..det kan jeg ikke vite før jeg er der. Lille gullet mitt må ut uansett[:)]
 
Ehhh

Gruer meg litt mer nå når jeg vet at jeg sannsynlig får en gutt på over 4 kilo...
Første gangen visste jeg ikke hva jeg gikk til, men det gjør jeg nå og i tillegg får jeg er STOR baby, huff[:@]
Men men , har en venninne som fødte først èn på 4,6 kg og så en på 4,2 kg, den første var enklest, faktisk.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp