mom2b3
Betatt av forumet
Jeg er så veldig gira i og med at jeg venter en liten baby, min EGEN lille baby. Føler ikke at det er noen som er veldig intressert i å snakke med meg om det. Jeg sitter på nett dag ut å dag inn og leser å leser om alt jeg kan suge til meg av informasjon, og går igjennom alt av forum-innlegg jeg finner om svangerskap og baby.
Det er jo veldig tidlig i svangerskapet så jeg har ikke fortalt det til så veldig mange. Endel familiemedlemmer og noen få venner. Men jeg føler at når jeg spør om noe så svarer de på de men vil ikke fortsette en samtale på det.
Jeg har jo aldri vært med på å være gravid før, så det er mye jeg lurer på å mye jeg vil snakke om, så føler at det er litt frustrerende
Kjæresten var veldig gira på å fortelle til familie og venner at vi var gravid. Men jeg ville helst vente lengst mulig, men jeg lot han fortelle siden jeg også syntes det var litt søtt at han hadde så veldig lyst.
Han sier også at han er nødt til å vite kjønn når den tid kommer, men det hadde ikke jeg så lyst til i begynnelsen. Nå har jeg har sagt at vi kommer helt sikkert til å gjøre det.
Jeg føler at han bare er intressert i vite og fortelle om ting som alle andre også skal få vite, som han kan fortelle videre liksom. Men bak en graviditet ligger det veldig mye, å jeg som faktisk skal "lage" denne babyen, da skjer det jo veldig mye med kropp å sjel.
Prøver å snakke med han å dele mye som skjer. Får sånn mail hver uke med hva som skjer med lille "klumpen", å det bruker jeg å vise til han så han kan lese.
Føler bare av og til at jeg bærer på denne gleden helt alene, da jeg har så veldig lyst til at andre skal snakke å glede seg med meg.
Følte bare for å dele frustrasjon med dere. Noen andre som føler det likt? Kanskje spesielt førstegangsfødende?
Det er jo veldig tidlig i svangerskapet så jeg har ikke fortalt det til så veldig mange. Endel familiemedlemmer og noen få venner. Men jeg føler at når jeg spør om noe så svarer de på de men vil ikke fortsette en samtale på det.
Jeg har jo aldri vært med på å være gravid før, så det er mye jeg lurer på å mye jeg vil snakke om, så føler at det er litt frustrerende
Kjæresten var veldig gira på å fortelle til familie og venner at vi var gravid. Men jeg ville helst vente lengst mulig, men jeg lot han fortelle siden jeg også syntes det var litt søtt at han hadde så veldig lyst.
Han sier også at han er nødt til å vite kjønn når den tid kommer, men det hadde ikke jeg så lyst til i begynnelsen. Nå har jeg har sagt at vi kommer helt sikkert til å gjøre det.
Jeg føler at han bare er intressert i vite og fortelle om ting som alle andre også skal få vite, som han kan fortelle videre liksom. Men bak en graviditet ligger det veldig mye, å jeg som faktisk skal "lage" denne babyen, da skjer det jo veldig mye med kropp å sjel.
Prøver å snakke med han å dele mye som skjer. Får sånn mail hver uke med hva som skjer med lille "klumpen", å det bruker jeg å vise til han så han kan lese.
Føler bare av og til at jeg bærer på denne gleden helt alene, da jeg har så veldig lyst til at andre skal snakke å glede seg med meg.
Følte bare for å dele frustrasjon med dere. Noen andre som føler det likt? Kanskje spesielt førstegangsfødende?