Gled dere!

Bondemamma

Forelsket i forumet
Februarlykke 2015
Dere som er førstegangs! Gled dere! Det finnes ikke noe større lykke enn å være mamma. Ja det er tøft og slitsomt. Og noen ganger kan en ha lyst å skrike, men det er såååå verdt det! Kvalmen, spyinga, krampene, fødsel, sting, etterrier, brystbetennelse, såre bryst, våkennetter, og stress. Det er verdt det. Hvert sekund. Ville ikke ha bytte bort et sekund.
Ser på det nydelige lille vesenet som JEG har laget. Er så stolt. Hun får meg til å le mens jeg er så kvalm at jeg vil dø. Hun lyser opp hver en dag, og hun minner meg på at det er verdt det. Dere kan ikke forestille dere hvor høyt dere faktisk vil elske den lille babyen. Alle klisjeer er sanne. Det er som om den lille tar meg seg en del av deg når h*n kommer ut, og vil vil aldri være hel uten at dere er sammen. Kjærligheten i øynene hennes når hun ser på meg. Trodde ikke det var mulig å elske noen SÅ mye, eller å føle kjærlighet fra noen på denne måten. Sliter med å forstå hvordan jeg skal kunne elske et barn til like mye, men jeg vet jo at det blir like godt. Nå lager hun en nydelig rabletegning i regnbuens farger.

Bruk damene her som har vært gjennom dette før. Klag og syt og be om råd. Vi har alle vært flrstegangs. Har fremdeles god kontakt med sist termingruppe. Fikk så utrolig mye gode råd, trøst og støtte gjennom tøffe tider. Aldri flaue spørsmål/svar. Ingenting er tabu.

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Takk. Ble litt sentimental her jeg satt. Tenkte over sist svangerskap og hvor dårlig jeg var. Husker jeg tenkte "håper virkelig at dette er verdt det". Jeg synes og det er lettere (bank i bordet) både fordi jeg vet hva som kommer og fordi jeg er opptatt med dattera mi :)

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Og husk at det er helt normalt å være totalt forvirret i starten og ikke helt vite hva man føler ☺ Ei venninne av meg måtte vente en stund på de følelsene og nå er hun mor til to nydelige små ☺

Sent from my LG-E460 using BV Forum mobile app
 
For et koselig innlegg, og i ettertid kunne også jeg har skrevet et slik :)


Men fyyyyyyy så frustrerende og tungt og fortvilende det var første ukene. Husker jeg tenkte flere ganger på å pælme en viss baby ut vinduet ( selvfølgelig VELDIG langt mellom tanker og handling). Masse gråt og max 30 min lurer på gutten. Jeg var fryktelig stresset og var ikke meg selv på flere måneder.

Etterhvert så ordnet vel ting seg, og vi koser max nå med verdens nydeligste gutt. Det blir bare bedre og bedre.

Er takknemlig for å få en til nå, slik at jeg kan gjøre alt om igjen på en helt annen måte.
 
Det er derfor jeg skrev at folk må bruke oss som har gjort dette før. Masse god støtte og gode råd. :)

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Regel nr.1 ikke stress, det går seg til ;)

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Back
Topp