Jeg og lillemor var på tur med ei prosjekgruppe i bygda vår, "Frisk i friluft, barn" idag [:)]
Kjempekoselige mammaer, barn, og helsesøster som var ute og kosa oss sammen [:)]
Praten går om alt mulig. Og ettersom helsesøster er med, så er det jo greit å ta opp div.
Så jeg spurte om hun visste mer om det ble jordmor-tilbud i bygda igjen snart.
(Jepp, vi mangler...) Pr idag visste hun ikke noe sikkert.
Men, så kom vi på tale om min siste fødsel, som var lang og hard.
Og har gitt meg et snev av fødselsangt [&:] (For første gang i mitt liv er jeg litt redd for fødsel... Vondt!)
Så helesøster ville at jeg skulle ha noen timer hos ei jordmor på sykehuset, for de er i et prosjekt hvor de tar mors psykiske helse alvorlig. Og dette var noe hun mente det måtte tas tak i. Godt at det finnes folk som tar tak, når de ser at man sliter litt [:)]
Blir så godt å få prate med ei som er fagkyndig om mine tanker og følelser rundt forrige fødsel!!
Og ikke minst tørre å si i fra at jeg syns jeg ble behandla litt feil. At de lot det gå for langt... (Etter mitt syn..). Hun hadde sagt at vi skulle planlegge fødselen godt... [:)]
Som jeg sa til helsesøster, jeg er ikke tøff nok til å si i fra i situasjonen, jeg tier og lar dem holde på [&:]
Selv om alt i meg skriker "Hjelp!"... Lå og tenkte i mitt sinn under fødsel sist "kutt meg opp, få ut ungen, nååååå!!!!" Men, sa aldri noe... [&:]
3 og 1/2 dag med rier, og en på forhånd utslitt kropp tærer på....! Og kroppen motarbeida meg totalt.
Ungen lå å stanga mot ei hinne i åpningen, sto fast, kroppen ga ingen pressrier til slutt, så jeg måtte presse henne ut på rå makt til slutt [&:][&:][&:] KORT fortalt...
Oj, ble langt dette [8|]
Men, ville bare dele gleden over å få hjelp med tanker og følelser [:)][:)][:)]
Kjempekoselige mammaer, barn, og helsesøster som var ute og kosa oss sammen [:)]
Praten går om alt mulig. Og ettersom helsesøster er med, så er det jo greit å ta opp div.
Så jeg spurte om hun visste mer om det ble jordmor-tilbud i bygda igjen snart.
(Jepp, vi mangler...) Pr idag visste hun ikke noe sikkert.
Men, så kom vi på tale om min siste fødsel, som var lang og hard.
Og har gitt meg et snev av fødselsangt [&:] (For første gang i mitt liv er jeg litt redd for fødsel... Vondt!)
Så helesøster ville at jeg skulle ha noen timer hos ei jordmor på sykehuset, for de er i et prosjekt hvor de tar mors psykiske helse alvorlig. Og dette var noe hun mente det måtte tas tak i. Godt at det finnes folk som tar tak, når de ser at man sliter litt [:)]
Blir så godt å få prate med ei som er fagkyndig om mine tanker og følelser rundt forrige fødsel!!
Og ikke minst tørre å si i fra at jeg syns jeg ble behandla litt feil. At de lot det gå for langt... (Etter mitt syn..). Hun hadde sagt at vi skulle planlegge fødselen godt... [:)]
Som jeg sa til helsesøster, jeg er ikke tøff nok til å si i fra i situasjonen, jeg tier og lar dem holde på [&:]
Selv om alt i meg skriker "Hjelp!"... Lå og tenkte i mitt sinn under fødsel sist "kutt meg opp, få ut ungen, nååååå!!!!" Men, sa aldri noe... [&:]
3 og 1/2 dag med rier, og en på forhånd utslitt kropp tærer på....! Og kroppen motarbeida meg totalt.
Ungen lå å stanga mot ei hinne i åpningen, sto fast, kroppen ga ingen pressrier til slutt, så jeg måtte presse henne ut på rå makt til slutt [&:][&:][&:] KORT fortalt...
Oj, ble langt dette [8|]
Men, ville bare dele gleden over å få hjelp med tanker og følelser [:)][:)][:)]