Signerer denne!
Gir opp hele greia...
- Trådstarter Millamillo
- Opprettet
2725020070603
Glad i forumet
Jeg tenker først og fremst på hva som er best for jenta di, ikke barnefaren eller de andre voksne i situasjonen... hvis hun ikke vil til ham så sier det jo litt om hvordan hun forholder seg til alt, selv om hun er for liten til å sette ord på det. Er ikke lett å forholde seg til slike situasjoner, og det er ingen rett svar... men å fokusere på om jenta får noe ut av dette ville vært min førsteprioritet. Det er vondt å bli skuffet gang på gang av sin egen far, og det blir vanskeligere jo eldre man blir og mer man forstår! Jeg tror jeg ville spurt rett ut om han tenkte være en del av livet hennes eller ikke, så slipper hun unødig skuffelse i fremtiden :/
Har spurt om det mange ganger, å hver gang sier han at han vil være der. Men i mine øyne betyr handling mer enn ord.
Det med at hun ikke vil til pappaen, kan liksågodt være en fase. Har du tilbudt ham å ha henne litt ekstra nå så hun kan bli kjent med sitt nye søsken?
Han hadde jo 14 dager fri etter fødselen, å da var det meninga han skulle komme hit å hente henne, ta henne med seg dit, slik at hun gikk hilse på lillesøster. Det endte opp med at jeg måtte kjøre henne dit, være der en stund, å ta henne med hjem. Han tilbød seg ikke engang å kjøre henne hjem litt senere. Har sagt at han kan komme hit når som helst, han kan få ha henne så mye han vil, men det er bare ikke interessant.. Han Ringer ikke for å snakke med henne engang. Sender aldri melding for å høre hvordan hun har det, selv ikke når han vet hun er syk
Huldra88
Elsker forumet
Jeg har dessverre ingen veldig gode råd til deg.. Får helt vondt i hjertet av å lese dette. Datteren din fortjener så mye mer enn dette
sender dere masse tanker!Tusen takk.. Får vondt av henne selv, er ikke aktuelt at han skal komme og gå som han vil, da er der bedre å bestemme seg for en av delene, enten å være her eller la være..Jeg har dessverre ingen veldig gode råd til deg.. Får helt vondt i hjertet av å lese dette. Datteren din fortjener så mye mer enn dette
Jeg ville rett og slett ha satt opp et nytt møte med fvk slik at dere kan bli enige om samværet på nytt.
Huldra88
Elsker forumet
Det er jeg veldig enig i, slik at hun slipper å leve i den usikkerheten!
Det er jeg veldig enig i. Min halvbrors far prøvde seg på å komme og gå som han selv ville. Det fungerte dårlig, så til slutt sa mamma stopp. Mamma har elendig smak når det gjelder menn
Jeg er av den oppfatning at det er bedre å være uten en pappa enn å ha en pappa som skuffer og sårer gang på gang.
Dersom jenta vil dra på besøk dit hadde jeg gjort det. For å besøke lillesøster eller besteforeldre, om ikke pappaen. Ta det etter hennes ønsker. Kanskje hun kan tenke seg å dra på besøk dit med deg, men ikke være der? Ville da snakket med bf om å holde avtale om besøk en gang i mnd.
Dersom jenta vil dra på besøk dit hadde jeg gjort det. For å besøke lillesøster eller besteforeldre, om ikke pappaen. Ta det etter hennes ønsker. Kanskje hun kan tenke seg å dra på besøk dit med deg, men ikke være der? Ville da snakket med bf om å holde avtale om besøk en gang i mnd.
Hun vil ikke dit.. Jeg spurte henne i sta, om hun ville reise til pappa i helga. Men nei, hun ville være hjemme.. Hva skal man gjøre da? Jeg vil ikke tvinge henne til å reise dit.
Det er vel litt dumt å spørre henne, ville heller sagt at i helga er det pappaperm og lagt det fram som noe positivt.
Aprikosblomst
Elsker forumet
Enig med dette!
Jeg hadde null kontakt med min pappa etter at jeg ble 5 år, og frem til 13-årsdagen min.
Jeg ville rett og slett ikke dit. Han skuffa meg gang på gang, sa han skulle komme på besøk, men avlyste alltid i siste liten. Brydde seg svært lite. Mamma prøvde for harde livet å få det til å fungere, men hun så seg lei til slutt, og bare droppa helt å ta kontakt med han.. Jeg var allikevel masse hos farmor og farfar, tanter og onkel, men så aldri han
Hadde det ikke vært for farmors siste ønske før hun døde av kreft, hadde vi nok sikkert ikke hatt kontakt den dag i dag. Har heldigvis godt kontakt nå, men en ting er sikkert: jeg er mammadalt! Mamma har vært både mamma OG pappa for meg.
Får skikkelig vondt av jenta di... Ikke tving henne til noe hun ikke har lyst til iallefall.
Prøv å ta en alvorsprat med pappaen. Om han skal komme på besøk hos dere trenger du kanskje ikke nevne det til jenta di, så slipper iallefall hun å bli skuffa om han fortsatt ikke dukker opp på besøk.
Synes virkelig han kunne ha sendt en liten, ussel melding da.... For å høre hvrordan det går med datteren, spesielt når du faktisk forteller at hun er syk..
Mulig de er svært opptatt med nye babyen? Kanskje de har det hektisk? Allikevel, ingen unnskyldning til å ikke gi jenta deres oppmerksomhet.
Håper det ordner seg for dere
Når man er to stk om en baby, som nå er 3.5mnd gammel, så kan man faktisk ta seg tid til å sende en melding å spørre hvordan datteren har det når han vet hun er syk. Så opptatt er det ikke mulig å være. Han kommer i kveld, er planen, så vi får se om det blir noe av..
Mine eldste har en vanskelig barnefar. Jeg har i grunnen gitt opp fast samvær, og vi kjører "når det passer seg sånn". Mine er litt eldre enn jenta di, men for oss fungerer det. Går det en uke eller to uten at vi har hørt noe fra ham sender jeg bare en melding for å høre hvordan det går og når han har tenkt å ha samvær i nær framtid. Dette gjør at barna får mer lyst til å være hos ham, og han er mer motivert for å ha samvær med dem. Påske og jul/nyttår er annen hver som normalt og sommer deler vi stort sett. Alt avhengig av hva som passer best ifht barna.
Prøv som flere tipser om, ikke ta kontakt på en stund. Se om han tar initiativ til å kontakte dere. Det høres kanskje brutalt ut, men ofte er det den beste løsningen. Ellers er jo familievernkontoret et alternativ.
En annen ting er at barn ofte får en fase der de ikke ønsker å være hos samværsforelderen. Erfaringen min med egne barn er at det ofte har skjedd i forbindelse med forandringer i fars livssituasjon. Enten han har flyttet, fått kjæreste eller rett og slett fordi de vil være hos mammaen/pappaen sin.
Ellers er det viktig å huske at det er du og pappaen som bestemmer, så jeg ville nok framfor å spørre barnet lagt fram samvær som noe positivt, og oppfordret til et godt syn på det
Ble litt langt dette
Prøv som flere tipser om, ikke ta kontakt på en stund. Se om han tar initiativ til å kontakte dere. Det høres kanskje brutalt ut, men ofte er det den beste løsningen. Ellers er jo familievernkontoret et alternativ.
En annen ting er at barn ofte får en fase der de ikke ønsker å være hos samværsforelderen. Erfaringen min med egne barn er at det ofte har skjedd i forbindelse med forandringer i fars livssituasjon. Enten han har flyttet, fått kjæreste eller rett og slett fordi de vil være hos mammaen/pappaen sin.
Ellers er det viktig å huske at det er du og pappaen som bestemmer, så jeg ville nok framfor å spørre barnet lagt fram samvær som noe positivt, og oppfordret til et godt syn på det
Ble litt langt dette
Kanskje den nye babien krever mye, slik de bruker opp energien. Ville ringt og avtalt møte og spurt hva som har skjedd?
Sier ikke det er rett å nedprioritere datteren din men ting har ofte to sider...
Sier ikke det er rett å nedprioritere datteren din men ting har ofte to sider...
Konduktørfrua
Forelsket i forumet
Stakkar lita. <3 ille når de ikke vil til den ene forelderen. Prøv å la vær å ta kontakt på noen dager- kanskje han da tar hintet? Uansett om det er en ny baby i hus eller ikke så skal ikke den andre bli til side satt..
Håper det ordner seg- har dessverre ikke så mange gode råd å komme med.
Håper det ordner seg- har dessverre ikke så mange gode råd å komme med.