Jeg er faktisk skilt, men tillater meg å svar likevel.

Det var Valentines, og selv om vi vanligvis ikke feiret (sånne superkommersielle høytider)så hadde han tjent litt ekstra på vikarjobbing og ville overraske meg med noe.
Han sa ikke noe om hva det var, jeg fikk bare beskjed om å kle meg praktisk men pent og ut bar det.
Overraskelsen viste seg å være Valentinesmiddag på Theatercaféen, noe som jo var veldig romantisk og fint.
Jeg var likevel litt irritert fordi han hadde vært ute med venner av oss kvelden i forveien og var blek og kaldsvettet og - tenkte jeg - tydelig fyllesyk.
Også var han skikkelig opphengt i at en kelner hadde knust et glass like ved bordet vårt, og det tok tid før det ble fjernet.
Den EGENTLIGE grunnen til at han var blek og svett og kald på hendene - og opphengt i knust glass på gulvet - kom jo for en dag da vi kom til kaffen, og han reiste seg, tok noe opp fra lommen og knelte ved siden av stolen min før han fridde på eksemplarisk vis.

Jeg sa "Ga-ha-JA!" og så satt vi der med stjerner i øynene og bare smilte til hverandre før kelneren plutselig kom bort med to glass champagne - fra paret ved nabobordet, med alle komplimenter og lykkeønskninger for fremtiden.
Tok meg HELT på sengen, jeg hadde ikke forventet noe på lenge enda (vi hadde snakket om det litt på spøk i starten av forholdet, at om vi fremdeles var sammen etter fem år så ble han vel nødt til å fri; han nøyde seg med 3 1/2 år

) og grunnen til at han var ute med venner kvelden før var for å få peptalk og støtte siden han var livredd for at jeg ikke skulle si ja.
Nå er vi som sagt skilt, men fremdeles gode venner og foreldrepartnere, og jeg var i bryllupet til ham og den fantastiske nye kona hans sammen med sønnen vår.
