Gidder ikke mer

[Rebecca85]

Har tydeligvis blitt missforstått i masse innlegg og det har tatt helt av[8|]
 
Syns synd på alle som har opplevd dette, unslylder til de som ble lei seg pga mine kommentarer osv..
 
Er ikke imot abort eller noe og angrepiller er tydeligvis dumt å si i sammenheng med voldtekt.
 
Håper alle som blir vokser opp fremtiden er godt opplyst om hva de burde gjøre om det skulle skje de sånn at de tør å stå frem og få hjelp og angre piller for å slippe en ekstra traumatisk opplevelse!
 
Da avslutter jeg diskusjonen fra min side hvertfall. og de som syns jeg er en idiot, tulling og syk i hodet, ja de får bare synes det [:)]
 
de har tydeligvis ikke skjønt hva jeg egentlig mente og missforstått meg så det får bare være[;)]

 

[x1xSchmoopy]

Men litt til gadd du[8D]

 

[Rebecca85]

Ville faktisk forsvare meg selv litt, den tråden tok helt av og ble veldig missforstått... tråden er nå slettet uansett.

 

[Læjfærn]

Greit at du moderer deg i etterid, var vel ikke så mye å misforstå med det du formidlet.

 

[Rebecca85]

ORIGINAL: *~Janne2101~*

Ikke tenk på hva andre mener og tror,det gjør ihvertfall ikke jeg.[:)]



*kosepå*

 
takk [:)] 

 

[TulleTrine]

DROPP DEAD TRÅÅD [:)]

 

[Nubbe]

Måtte barre finne litt sengelektyre til deg fra barne og familie departementet
 
Når en utsettes for en voldtekt, er det ikke uvanlig at det oppleves som uvirkelig når det skjer. Det kan kjennes som en ond drøm når det skjer, eller som om det skjer på en film, og ikke kan være sant. Fordi hjernen er utstyrt med mekanismer som beskytter oss i faresituasjoner, kan enkelte oppleve at både følelser og smerte er helt fraværende. Det er som det som skjer, skjer med en annen, som om en ikke er helt til stede. Noen opplever at de ”fryser til”, at kroppen ikke reagerer eller vil utføre de ordrer som hjernen gir, og at en er ute av stand til å gjøre noe. Noen sier etterpå at de visste akkurat hva de ville gjøre, men greidde ikke å gjøre noe. Andre forteller at alle tankene forsvant og kroppen ble slapp, som om de ga seg totalt over, samtidig som de ikke maktet å tenke konstruktivt. Selvbebreidelsene kan da bli sterke i etterkant, fordi en bebreider seg selv for ikke å ha gjort mer motstand. Det er imidlertid utrolig viktig å huske på at dette er reaksjoner som automatisk kobles inn, som du som voldtektsutsatt hadde liten kontroll over. Dette er viktig å tenke på, om du klandrer deg selv sterkt.
 

I faglitteraturen kalles en slik reaksjon hvor en blir ute av stand til å gjøre noe i situasjonen for ”rape induced paralysis”, altså en fastfrysing som igangsettes av den umiddelbare livsfaren som oppleves.
 
Jeg håper meningene dine kun er ett resultat av uvitenhet, og håper du vil lese dette heftet fra barne og fam dep;
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/Vold_i_nare_relasjoner/Voldtekt--vanlige-reaksjoner.html?id=465222&epslanguage=NO

 

[~Mummimamma~]

ORIGINAL: Nubbe

Måtte barre finne litt sengelektyre til deg fra barne og familie departementet

Når en utsettes for en voldtekt, er det ikke uvanlig at det oppleves som uvirkelig når det skjer. Det kan kjennes som en ond drøm når det skjer, eller som om det skjer på en film, og ikke kan være sant. Fordi hjernen er utstyrt med mekanismer som beskytter oss i faresituasjoner, kan enkelte oppleve at både følelser og smerte er helt fraværende. Det er som det som skjer, skjer med en annen, som om en ikke er helt til stede. Noen opplever at de ”fryser til”, at kroppen ikke reagerer eller vil utføre de ordrer som hjernen gir, og at en er ute av stand til å gjøre noe. Noen sier etterpå at de visste akkurat hva de ville gjøre, men greidde ikke å gjøre noe. Andre forteller at alle tankene forsvant og kroppen ble slapp, som om de ga seg totalt over, samtidig som de ikke maktet å tenke konstruktivt. Selvbebreidelsene kan da bli sterke i etterkant, fordi en bebreider seg selv for ikke å ha gjort mer motstand. Det er imidlertid utrolig viktig å huske på at dette er reaksjoner som automatisk kobles inn, som du som voldtektsutsatt hadde liten kontroll over. Dette er viktig å tenke på, om du klandrer deg selv sterkt.
 

I faglitteraturen kalles en slik reaksjon hvor en blir ute av stand til å gjøre noe i situasjonen for ”rape induced paralysis”, altså en fastfrysing som igangsettes av den umiddelbare livsfaren som oppleves.

Jeg håper meningene dine kun er ett resultat av uvitenhet, og håper du vil lese dette heftet fra barne og fam dep;
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/Vold_i_nare_relasjoner/Voldtekt--vanlige-reaksjoner.html?id=465222&epslanguage=NO

 
et flott innlegg [:)]