Generasjonsskifte

Her var det litt problemer i starten. Med både mamma og svigermor.

Til slutt sa eg; "Husker de når de hadde små barn, kor irriterande DE syns det var med innblanding av svigermor og mor?"
Begge svarte momentant; "Eg er ikkje så ille som dei var".
"Sikker på det?" spurde eg.

Merkelig nok roa dei seg kraftig då... :p

Den var fin :)
 
Ja det blir liksom litt anderledes når de eldste skal lære opp yngre generasjoner i familiearv.

Her har mamma grønne fingre og flink til interiør. Hun kan si "jeg har kjøpt en plante for den passer på hjørnet der". Men jeg klarer å si nei og hun er blitt flinkere til å spørre om vi vil ha ditten og datten.
Ja, familiearven er viktig. Men nå er jo gardsdriften nedlagt, så det er bare vedlikeholdet av bygningene igjen. Og vi bor i en tomannsbolig 5t unna, så vi trenger i alle fall ikke opplæring i gardsdrift! :p men det er sikkert ikke så gøy at det pluttselig ikke er bruk for de eldre lenger. Og så er de jo limet i mannens slekt. Så de får bare holde på litt, de gjør jo fantastisk mye bra for både barn, barnebarn og oldebarn også da :)
Hehe, ja det er viktig å kunne si nei! Men det må nok være det vanskligeste ordet jeg vet om! :p
 
Ja, familiearven er viktig. Men nå er jo gardsdriften nedlagt, så det er bare vedlikeholdet av bygningene igjen. Og vi bor i en tomannsbolig 5t unna, så vi trenger i alle fall ikke opplæring i gardsdrift! :p men det er sikkert ikke så gøy at det pluttselig ikke er bruk for de eldre lenger. Og så er de jo limet i mannens slekt. Så de får bare holde på litt, de gjør jo fantastisk mye bra for både barn, barnebarn og oldebarn også da :)
Hehe, ja det er viktig å kunne si nei! Men det må nok være det vanskligeste ordet jeg vet om! :p
Viktig å la de "gamle" få være med fremdeles både for sin egen del og for vår del. Men rollene er allikevel litt endret :)
 
Jeg har heldigvis svigerforeldre som er tilgjengelig men ikke trenger seg på.
Mine enge bor så langt unna at det er ikke aktuelt, men jeg hadde neppe blitt hesjet med av dem heller.
 
Nei vi har fått styre med vårt heldigvis. Og her har det virkelig vært generasjons skifte i og med at vi bor på gård.
Men fra dag 1 har de latt oss gjøre som vi vil og har hjulpet til når vi har spurt.
Så hsr de sikkert tenkt sitt innimellom;)
 
Nei her nekter svigers å gi slipp på sønnen og forstå at han er faktisk voksen nå, har en sønn på 8 og venter to barn til. Prøver vi å fortelle dem at det ikke er de som står for oppdragelsen til guttungen og de kommende barna, sier de at vi ikke bryr oss noe om barna og at det bare er de som viser omsorg for guttungen(gjerne slik at han hører det). Det har nå blitt så ille at vi egentlig har kuttet kontakt med dem. Veldig synd for sønnen til samboer og tvillingene i magen, men når man ikke stoler på at de bare vil barnas beste er det dessverre nødt til å bli slik...
 
Moren min er for det meste enig i hvordan jeg gjør ting, og der hun ikke er enig tier hun stille som regel :)
Faren min har bommet så meg meg og Min oppdragelse, så han sier skjeldent noe ;)

De som har kommentert mest er oldeforeldrene til Mini. Det er utrolig irriterende. Tror jeg irriterer dem med mine "nye" metoder å gjøre ting på, kanskje like mye som de irriterer meg når de skal kommentere det.
Men jeg ser gjennom fingrene på det meste derfra. De er så "satt" at det ikke nytter å si noe.
 
Back
Topp