Generasjonsskifte

Lutzern

Februar 14 - miss trøtt
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Kjenner ei som måtte sette seg ned med svigermor å forklare at det nå hadde skjedd et generasjonsskifte. Hun var ikke lenger mammaen som styrte skuta, hun var blitt bestemor. Det er foreldrene som bestemmer og den rollen i familien har gått til neste generasjon. Var egentlig en lur måte å forklare det på. Istedenfor å diskutere alle mulige saker har hun slik sagt at hun og samboeren er de som styrer sitt liv - de er ikke barn men foreldre nå, familiens overhodet har byttet. Litt vanskelig å innse at barna har blitt voksne for noen ;)

Flere som sliter med at besteforeldre ikke har skjønt at dette og skal bestemme og styre alt?
 
Last edited:
Nei, ingen legger seg opp i vårt liv. Og jeg tar også gladelig i mot råd fra svigers/mine foreldre :)
 
Hender de kommer med "gode råd" og egne meninger, men det er ikke verre enn at jeg stort sett tar det med et smil. De mener det bare godt.
 
Har ikke hatt problemer med det, egentlig. Det hender vi får noen råd og tips, men de velger jeg helt selv om jeg vil høre på eller ikke.
 
Når det er sagt; det var en veldig fin måte å gjøre det på ;)
 
Ja, vi sliter litt med det. Men her er det besteforeldrene til mannen som tror de "styrer skuta" enda. Vi lar de holde på en del, er jo ikke alle som er så heldige å ha oldeforeldre som er så spreke og stiller opp så mye. Men det blir veldig slitsomt og irriterende når de f.eks skal begynne å bestemme over oppussingen vår. De tåler heldigvis at vi ikke alltid er enige da. :) svigermor har heller ikke sjønt at vi nå er voksne tror jeg. Hun skal alltid avtale ting som har med oss og gjøre, med min mamma. Mamma synes jo det er kjempe rart, og legger ikke planer uten og høre med meg først. Tror kanskje det har vert litt vanlig på mannens side, at de eldre bestemmer. Men det blir ikke aktuelt for min del :p
 
Ja, vi sliter litt med det. Men her er det besteforeldrene til mannen som tror de "styrer skuta" enda. Vi lar de holde på en del, er jo ikke alle som er så heldige å ha oldeforeldre som er så spreke og stiller opp så mye. Men det blir veldig slitsomt og irriterende når de f.eks skal begynne å bestemme over oppussingen vår. De tåler heldigvis at vi ikke alltid er enige da. :) svigermor har heller ikke sjønt at vi nå er voksne tror jeg. Hun skal alltid avtale ting som har med oss og gjøre, med min mamma. Mamma synes jo det er kjempe rart, og legger ikke planer uten og høre med meg først. Tror kanskje det har vert litt vanlig på mannens side, at de eldre bestemmer. Men det blir ikke aktuelt for min del :p
Vet det er litt forskjellig i andre kulturer - de eldste bestemmer alltid.
 
Sliter litt med det her også fra svigerfar og mine besteforeldre, men virker som de er begynt å skjønne tegningen litt mer nå heldigvis :) Tar gjerne imot råd og slikt, og siler ut det jeg ikke synes noe om som å bare la babyen skrike :p De mener jo det bare godt med å dele sine råd og erfaringer men kan være veldig slitsomt til tider :p
 
Vet det er litt forskjellig i andre kulturer - de eldste bestemmer alltid.
Ja, tror kanskje det henger igjen fra gammle dager her. Mannen min kommer fra en gard som har vert i familien siden 1800 tallet. Og så har nok de eldre styrt driften frem til de ikke har kunnet lenger. Sån at barna deres skal lære seg opp til å ta over.
Mannen har odelsrett på garden, men det frister ikke så mye å skulle flytte inn der. Er så glad i privatliv :p men vi får se! Svigerfar går nok ikke bort med det første heller, så vi har god tid til å tenke på :D
 
I starten var mamma veldig "rådande". Måtte gjera sånn og sånn, og IKKJE slik osv... Kvar gong ein ny fase kom, kom det masse "råd" osv. Råda var meir av den typen at slik eg gjerdet det kunne eg ikkje gjera!
Men eg har alltid gjort det eg meinar er best, og no får eg masse skryt for måten me har gjort ting på. Ho ser at det me har gjort når han skulle læra å ete brød osv har gitt god uttelling :)
 
Ja, tror kanskje det henger igjen fra gammle dager her. Mannen min kommer fra en gard som har vert i familien siden 1800 tallet. Og så har nok de eldre styrt driften frem til de ikke har kunnet lenger. Sån at barna deres skal lære seg opp til å ta over.
Mannen har odelsrett på garden, men det frister ikke så mye å skulle flytte inn der. Er så glad i privatliv :p men vi får se! Svigerfar går nok ikke bort med det første heller, så vi har god tid til å tenke på :D
Ja det blir liksom litt anderledes når de eldste skal lære opp yngre generasjoner i familiearv.

Her har mamma grønne fingre og flink til interiør. Hun kan si "jeg har kjøpt en plante for den passer på hjørnet der". Men jeg klarer å si nei og hun er blitt flinkere til å spørre om vi vil ha ditten og datten.
 
I starten var mamma veldig "rådande". Måtte gjera sånn og sånn, og IKKJE slik osv... Kvar gong ein ny fase kom, kom det masse "råd" osv. Råda var meir av den typen at slik eg gjerdet det kunne eg ikkje gjera!
Men eg har alltid gjort det eg meinar er best, og no får eg masse skryt for måten me har gjort ting på. Ho ser at det me har gjort når han skulle læra å ete brød osv har gitt god uttelling :)
Sikkert rart for oss også når vi ikke har mer å lære våre barn lengre og de kan lære oss :D
 
Svigermor var litt "mye" da jeg gikk gravid (selv var jeg jo redd hele sv.sk). Men nå er hun bare en ressurs, og legger seg ikke opp i hvordan vi gjør ting. Fungerer veldig bra. Mine foreldre bor langt unna, så det er iaf ikke noe problem. ;)
 
Her var det litt problemer i starten. Med både mamma og svigermor.

Til slutt sa eg; "Husker de når de hadde små barn, kor irriterande DE syns det var med innblanding av svigermor og mor?"
Begge svarte momentant; "Eg er ikkje så ille som dei var".
"Sikker på det?" spurde eg.

Merkelig nok roa dei seg kraftig då... :p
 
Vi hadde ett ganske ille oppgjør der jeg måtte sette ned foten til svigers, hu tålte det ikke i det hele tatt og vi gikk nesten uten kontakt i ett år... Men nå har vi ett fantastisk forhold eller alle har funnet sin plass!
Besteforeldre bør bare nyte beateforeldrerollen :D
 
Her kunne (kan) svigers være et lite problem fordi de så på sønnen som liten enda og at de "bestemmer" over han enda. Det skal sies at det var verst i begynnelsen og med første barn. Nå har det roet seg veldig, virker som de er i ferd med å innse at vi faktisk er voksne nå. Venter nr 2 om en mnds tid, og det er ganske annerledes enn med første. Kan også komme av at jeg nå er flinkere til å ikke la meg irritere. Vi gjør jo akkuratt slik vi vil uansett, er jo ingen som bestemmer over oss. :)
Nei, er nok en hardere overgang for noen det der, at barna blir voksne og skal bestemme selv. haha..
 
Joda, vi har hatt våre runder med min svigermor, men de bor så langt unna at jeg orker ikke ta noen kamp på det. Det får bare være sånn de tre ukene vi totalt ses i løpet av et år ;)
 
Back
Topp