Gaver fra mannen. Forventninger

FrkVims

FrkVims

Betatt av forumet
Min mor og stefar har bryllupsdag i dag, jeg begynte å bla litt på Internett for å finne forslag til en liten gave. Men jeg tok raskt meg selv i å ha viklet meg langt ut på ville veier å leste på forumer om forventninger kvinner har til sine menn ift gaver til bursdager, bryllupsdagen, når man har født, valentine, vært sammen 1000 dager osv. Kravene er store, det er i stor grad forventet å mange menn får så hatten passer om damene ikke får gaver. Jeg kjenner meg over hode ikke igjen å lurer på hva dere tenker om dette? En liten oppmerksomhet er hyggelig - ihvertfall til bursdagen syns jeg, men gave etter fødsel å på alle mulige merkedager er ikke noe jeg har enset en tanke engang.

Jeg tenker at det høres ut som et helsikkas gavemas/press, det virker jo ikke hyggelig når man er så oppslukt at man går i flere mnd etterpå å bitcher fordi mannen ikke viste "reglen" om morgengave, 1000dagers gave og what not.
 
Her får jeg ikke alltid bursdagsgave engang! :p Han kjøper sjeldent gaver, han like ikke gavemaset. For meg er det helt greit. Jeg synes det er koselig å gi gaver så han får som regel av meg. men vi har jo også felles økonomi, og jeg kjøper mye mer ting til meg selv enn han gjør :p


Når han først kjøper gave, legger han mye nedi :)
 
Er ikke mye gaver her, for mannen glemmer alle dagene. Men han vet jeg forventer en oppmerksomhet fra han på bursdagen. Og en blomster på bryllupsdagen :-) morsdgen får jeg bestandig noe fra sønnen, da de lager ting på skolen ifb med mors/farsdag. Å ser ikke helt det med gave etter fødselen, da har man jo nettopp fått verdens største gave <3
 
FrkVims skrev:
Min mor og stefar har bryllupsdag i dag, jeg begynte å bla litt på Internett for å finne forslag til en liten gave. Men jeg tok raskt meg selv i å ha viklet meg langt ut på ville veier å leste på forumer om forventninger kvinner har til sine menn ift gaver til bursdager, bryllupsdagen, når man har født, valentine, vært sammen 1000 dager osv. Kravene er store, det er i stor grad forventet å mange menn får så hatten passer om damene ikke får gaver. Jeg kjenner meg over hode ikke igjen å lurer på hva dere tenker om dette? En liten oppmerksomhet er hyggelig - ihvertfall til bursdagen syns jeg, men gave etter fødsel å på alle mulige merkedager er ikke noe jeg har enset en tanke engang.

Jeg tenker at det høres ut som et helsikkas gavemas/press, det virker jo ikke hyggelig når man er så oppslukt at man går i flere mnd etterpå å bitcher fordi mannen ikke viste "reglen" om morgengave, 1000dagers gave og what not.
Klikk for å utvide …
Helt enig med deg! Koselig med en oppmerksomhet til spesielle anledninger, men det betyr da ikke all verden?? Visste forresten ikke "regelen" om morgengave selv helt til en venninne spurte meg om hva jeg hadde fått i morgengave.
 
Nå har jeg en mann som liker å gi gave til meg. Jeg derimot er sløvere....
 
Hos oss har han lært at det er 2 dager i året jeg skal ha blomster å det er bursdag og bryllupsdag :) gaver er ikke så viktig. Men synes han kan huske disse to dagene da :) med å gi meg blomster;) valentinsdag hva er det????? ;)
 
malla mari skrev:
Hos oss har han lært at det er 2 dager i året jeg skal ha blomster å det er bursdag og bryllupsdag :) gaver er ikke så viktig. Men synes han kan huske disse to dagene da :) med å gi meg blomster;) valentinsdag hva er det????? ;)
Klikk for å utvide …
Som du SKAL ha blomster?? :P Blir ikke tanken bak det litt ødelagt når det er du som forventer å få det?? Det er mye koseligere når mannen finner på noe selv, synes jeg.. :)
 
Bkno5440162 skrev:
Som du SKAL ha blomster?? :P Blir ikke tanken bak det litt ødelagt når det er du som forventer å få det?? Det er mye koseligere når mannen finner på noe selv, synes jeg.. :)
Klikk for å utvide …

Da hadde jeg ALDRI fått blomster da!! Å som ofres så glemmer han det. Så jeg må se meg selv som heldig hvis jeg får blomster 1 gang i året. Men hverken gaver eller blomster er viktig for meg. Er alle de små tingene han gjør i hverdagen som er viktig, De tingene som er helt gratis:) en klem, et kyss, et blikk og smil. Alt dette er mye viktigere enn all værdens blomster og gaver.
Men hvis jeg i det hele tatt skal få blomster i løpet av året er det de to dagene han vet betyr mest å få dem på.
 
Jeg hadde nok vært en dårlig mann, halvparten av "pakkedagene" kommer jeg aldri til å huske.:confused005

Ikke er jeg særlig "flink" til å gå imot heller: Etter fødsel er jeg tusen ganger mer opptatt av ungen enn av smykker. Valentinsdagen er jeg lei av rosa hjerter flere dager på forhånd.

Heldigvis er jeg sammen med en mann av samme type!
 
Jeg kjøper de beste gavene mine til meg selv :)
Mannen er flink til å husker merkedager, og jeg ikke, men gaver er jeg ikke opptatt av.
 
Vi kjøper gave til hverandre til jul og bursdag, ellers unner vi oss heller ting sammen innimellom :happy:

Det hender at han tar med en blomsterbukett hjem, ellers så er jeg egentlig mer fornøyd med alle de småtingene han gjør og at han er så veldig flink til å vise meg at han er glad i meg hver dag. Betyr mye mer enn gaver.
 
Godt å se det ikke bare er meg her da:) jeg har tenkt, for meg selv, at den eneste som nok trenger en oppmerksomhet etter fødselen er 4,5 åringen som skal bli storesøster.
 
Han kjøper gaver til bursdag og jul og kanskje en og annen gang ellers i året hvis han ser noe han tenker at jeg kunne likt. Men jeg forventer absolutt ikke noen gaver etter fødsel. Da har vi brukt nok penger på barneutstyr, og jeg har da allerede fått den største gaven i livet. I tillegg så får man så utrolig mye greier fra andre
 
Vi gir hverandre til bursdag og jul, og kanskje noe småtteri ellers men ikke fast hverken bryllupsdag, mors og farsdag ol. Han er veldig gavmild når han gir gaver, men jeg forventer lite:) betyr mye med små gleder i hverdagen som viser at en er glad i hverandre, kyss, stryking på ryggen og slike ting:)
 
Har også lest mye rart (og hørt for den saks skyld) om folk som forventer gaver og oppmerksomhet til all verdens begivenheter - og lurer alltid på om det alltid har vært sånn eller om det er Disneyeffekten..

Hos oss er det lite forventninger - vi kjøper stort sett gaver til jul og bursdag sammen; da får vi det vi ønsker oss (og blir ofte kjøpt inn en del før - som hengekøyen jg fikk til bursdagen som ikke egentlig er før langt uti august ^-^)
 
Vi har forresten også noen julaftener(?!hehe) kjøpt en større ting vi har ønsket oss sammen, som spisestue et år. Da har vi sagt at DET er julegava og vi skal ikke ha noe til hverandre på selve julaften. Vi sliter begge med å ønske oss ting, vi har det rett og slett "for" bra:) likevel har han kommet med gave ved siden av, og da føler jeg meg litt dum:p
 
Vil heller ha en gave når jeg minst venter det, enn på faste dager :) hverdagen er det vi har mest av, så det er det som teller :)
 
Nei, altså helt ærlig.. Vi gir hverandre gaver til jul og bursdag, og vi blir kanskje også endel enige om hva vi gir til jul ("vi trenger en ny stol..." Osv :P). Av og til har han overrasket meg med blomster uten noen spesiell grunn, og det er kjempehyggelig! Vi feirer ikke Valentines day, og det er ikke alltid vi husker på jubileumsdagen vår (dagen vi ble sammen) heller :P Men det er i fellesferien, og vi pleier å ta oss en god middag for å feire når vi husker det :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp